Utviklingstrappa i langrenn, 3. utg. (9788245045840)

UTVIKLINGSTRAPPA I  LANGRENN

Utviklingstrappa i langrenn

3. UTGAVE

Copyright

1. utgave 2012

2. utgave 2017

3. utgave 2024 / 1. opplag 2024

ISBN: 978-82-450-4584-0

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto:

Terje Pedersen/NTB (ø.)

NSF (v.), Pål Rise (h.)

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Om utviklingstrappa i langrenn

I Norge har vi mange unge langrennsløpere som drømmer om en gang å stå på toppen av pallen. Selv om de aller færreste når dette målet, er det viktig at flest mulig får ut sitt potensial. Veien fra barndommens lekpregede idrett til å bli verdensmester eller olympisk mester er lang, og ingen historier er like. Hver eneste verdensmester har sin egen unike fortelling, noe som også vil gjelde framtidige verdensmestre. Noen få er best fra første gang de spenner på seg skiene, men de aller fleste må jobbe seg tålmodig framover – i medgang og motgang, lek og alvor. Utviklingstrappa i langrenn er en guide til unge, lovende skiløpere som ønsker å ta ut sitt idrettslige potensial. Her beskrives en hensiktsmessig, langsiktig utvikling av utøvere fra de er barn til de når toppidrettsnivå. Boka er også en veileder til trenere og foreldre, og den inneholder gode maler og økt-forslag som vil være anvendelige for trenere på ulike nivåer. Utviklingstrappa er integrert i Skiforbundets utviklingsmodell, som har som mål å styrke både bredde- og toppidrettsarbeidet i framtida. Denne tredje utgaven er en revidert og videreutviklet versjon av 2017-utgaven, og er et resultat av godt samarbeid mellom Norges Skiforbund og sentrale trenere/fagpersoner i norsk idrett.

Rådene i utviklingstrappa baseres på erfaringer fra dyktige trenere og fagpersoner i langrenn, kombinert med en systematisk gjennomgang av trenings- og utviklingsarbeidet til langrennsløpere som har lykkes. Vi underbygger mange av rådene vitenskapelig, samtidig som det i mange tilfeller er erfaringsbasert kunnskap.

Som et supplement til Utviklingstrappa i langrenn, er det produsert en serie podcaster: «Utviklingstrappa». Lytt til podcastene: Ekstern lenke

Oslo, 23. februar 2024

Øyvind Sandbakk Pål Rise Per Elias Kalfoss Thomas Losnegard Brit Baldishol (red.)

Innledning

Lytt til podcast om Utviklingstrappa, episode 1, del 1 og 2. Ekstern lenke

Skiforbundets utviklingsmodell

På Skitinget i 2016 ble det vedtatt en ny utviklingsmodell for Norges Skiforbund. Skiforbundets utviklingsmodell (SUM) skal være skiidrettens røde tråd i arbeidet med å utvikle skisporten. Skiforbundets utviklingsmodell legger føringer på hvordan framtidens organisasjon, utøvere, trenere, ledere, anlegg og arrangement skal være. Skiidretten skal legge til rette for at det blir flest mulig skiløpere, at de holder på lengst mulig, og at de blir best mulig. Dette gjelder for personer både med og uten funksjonsnedsettelser. SUM skal også legge til rette for å integrere medlemmer som ikke har et tradisjonelt forhold til snø og ski. SUM ble vedtatt på Skitinget i 2016 og er videreført i Skiforbundets handlingsplan «Skiglede for alle», vedtatt på Skitinget i 2021.

Denne boka er skrevet for de som ønsker å utvikle seg som trenere og skiløpere i langrenn på alle nivåer, fra barne- og ungdomsidretten via eliteutøverne og til den voksne mosjonisten. Utviklingstrappa er nå integrert i SUM. Figuren nedenfor viser den trinnvise utviklingen fra man først stifter bekjentskap med idrett og skiaktivitet som barn, til man

Aktiv livet ut

Tren for å vinne

Tren for å konkurrere

Tren for å trene

Lær å trene

FUNdament

Aktiv start

Konkurrere på ski livet ut

Annen idr et t

Figur 1

Skiforbundets utviklingsmodell (SUM).

blir enten en langrennsløper på høyt nivå eller en person som forblir skiaktiv livet ut. For utøvere med funksjonsnedsettelse kan utviklingen fravike denne trinnvise modellen, da det for disse utøverne er antall år i idretten som er viktig, ikke biologisk alder.

Klubbene oppfordres til å legge opp treningen for å utvikle topputøvere, men bør også å gi et godt tilbud til alle som har lyst til å lære å gå på ski. Dette innebærer at det legges større vekt på mestring og ferdighetsutvikling enn på resultater.

De ulike nivåene i SUM

Aktiv start (0–6 år):

• det første møtet med organisert idrett

• læring av grunnleggende bevegelser og koordinative egenskaper gjennom lekbetont aktivitet med og uten ski

• noe organisert aktivitet gjennom skiskoler, idrettsskoler, allidrett, basisaktivitet og lekaktiviteter på ski

Fundament (6–9 år):

• mye og variert trening og fysisk aktivitet

• videreutvikling av grunnleggende bevegelser og koordinative egenskaper gjennom lekbetont aktivitet med og uten ski

• fokus på situasjonsstyrt og oppgavestyrt aktivitet som utvikler de grunnleggende skiferdighetene

• konkurranser i regi av klubb

Lær å trene (9–12 år):

• langrennsspesifikk trening tilrettelagt for å skape mestring og utvikling

• hovedsakelig fokus på situasjonsstyrt og oppgavestyrt aktivitet som utvikler gode tekniske ferdigheter, med noe innslag av tradisjonell trening

• klubb-, sone- og kretsrenn

Tren for å trene (12–15 år):

• gradvis økt fokus på grenspesifikk langrennstrening, tilrettelagt for å skape mestring og utvikling

• fortsatt fokus på situasjonsstyrt og oppgavestyrt aktivitet som utvikler gode tekniske ferdigheter, med gradvis større innslag av tradisjonelle langrennsøkter

• individuell treningsoppfølging, utvikling av treningskultur og sosiale miljøer

• klubb-, krets- og landsrenn

Tren for å konkurrere (16–20 år):

• gradvis større fysisk belastning gjennom mer spesialisert langrennstrening

• optimalisering av tekniske ferdigheter

• helhetlig utvikling av idrettsutøveren og etter hvert toppidrettsutøveren

• individuell treningsoppfølging, utvikling av treningskultur og sosiale miljøer

• fokus på læring og utvikling gjennom konkurranser

Tren for å vinne (senior):

• optimalisering av alle faktorer som kreves for å nå et høyt sportslig nivå

• mål om å prestere i OL, VM og verdenscup

Konkurrere på ski livet ut:

• aktivitet gjennom trening i skiklubben

• ungdom som ikke ønsker å konkurrere på høyt nivå gis et konkurransetilbud

• konkurransetilbud for voksne gjennom turrenn og master (veteran)

Aktiv livet ut:

• aktivitet gjennom bredde- og mosjonsidrett

• fokus på trening i et helseperspektiv

• utvikling av nye ferdigheter gjennom deltakelse på ulike kurs

Leder eller trener i idretten:

• overføring av tidligere aktive utøvere til frivillighet som trener, funksjonær eller administrator

• bidrag gjennom idrettsrelaterte yrker som eksempelvis trener og administrator

Utviklingen av utøveren skal foregå i et langsiktig perspektiv. Derfor er det utøveren som står i sentrum for skiidrettens mål.

Norges Skiforbunds visjon og verdier

Anvendelsen av SUM tar utgangspunkt i Norges Skiforbunds visjon og verdier.

Norges Skiforbunds visjon er: MANGE, GODE OG GLADE SKILØPERE

Norges Skiforbund har vedtatt at disse verdiene skal gjelde i all skisport:

GLEDE, HELSE, FELLESSKAP og ÆRLIGHET

Disse verdiene skal ligge i bunnen for alt vi gjør i idretten, enten vi er barn, ungdommer, topputøvere, mosjonister, ledere eller trenere. Idretten er en stor samfunnsaktør som skal gi positive og utviklende bidrag til det norske samfunnet. Den skal blant annet inspirere det norske folk til sunn aktivitet og bedre helse. Toppidretten skaper entusiasme og nasjonal selvfølelse. Unge idrettsutøvere lærer seg planmessighet, selvstendighet, tålmodighet og evnen til å takle medgang og motgang. Dette er ferdigheter som betyr noe for hele samfunnet!

Jo høyere nivå, desto høyere ambisjoner. Jo høyere fokus på prestasjon, resultat, heder og ære, desto større fare for at verdiene våre ofres, og desto større grunn til å verne om dem. I toppidretten må vi være særlig på vakt. (Arne Jørstad Riise, foredrag mai 2017)

Glede

Idretten skal gi inspirasjon til livslang aktivitet. Den avgjørende drivkraften er at du har glede av idretten og aktiviteten du er involvert i. Motivasjonen til å drive idrett skal være ens egen, den skal komme innenfra og styres av lidenskap til det man driver med. Trenere og ledere må legge treningen til rette slik at alle kan oppleve motivasjon og idrettsglede, selv om de er på forskjellig nivå. Idrettsglede som drivkraft betyr imidlertid ikke at alt man gjør er gøy til enhver tid. Har man satt seg et mål, bør man kjenne tilfredsstillelsen av å jobbe mot målet selv om det kan være slitsomt.

Helse

Langrennsaktivitet er selve symbolet på helse og sunnhet, der utholdenhet og muskelstyrke utvikles i frisk luft og med flotte naturopplevelser. Nansen kalte langrenn for idrettenes idrett. Samtidig må vi ikke underslå at langrennssporten på toppnivå har noen helsemessige utfordringer som må forebygges. Vi kan nevne følgende:

• Skiløpere er utsatt for sykdom, som for eksempel mononukleose (kyssesyken) og mykoplasma lungebetennelse, som kan ha langvarige skadevirkninger hvis man utsetter seg selv for fysisk harde belastinger i sykdomsperioden.

• Skader av forskjellige slag kan oppstå, ofte på grunn av for stor treningsbelastning eller for ensidig trening over tid.

• Prestasjonspress og kroppsfokus kan føre til uheldige tilstander, blant annet forskjellige former for spiseforstyrrelser. Det er en kjensgjerning at spiseforstyrrelser forekommer hyppigere blant utøvere i utholdenhetsidretter enn i befolkningen for øvrig. Vi henviser til «Sunn Idrett» (ekstern lenke) for å lære hvordan man kan skape gode vaner og trygge forhold rundt kosthold og næringsinntak.

• Sammen må vi arbeide for at langrennssporten skal forbindes med god helse. Det beste er å forebygge, og det kan gjøres med ganske enkle tiltak.

• Vi må

– sørge for gode rutiner med klesskift og næringsinntak etter trening og konkurranser

– trene med varierte bevegelsesformer og ta et skritt om gangen. Det vil si bygge opp treningen over mange år, slik det er beskrevet i denne boka

– ha et balansert og fornuftig forhold til prestasjoner og resultater

– være bevisst på forholdet mellom trening, hvile/restitusjon, næringsinntak og den daglige livsstilen

Se også kapittel 5: Helse.

Fellesskap

Langrenn er en idrett der målet er å bli gode sammen. Selv om vi konkurrerer alene fra start til mål, betyr miljøet og fellesskapet i klubben og treningsgruppa svært mye. I de senere år er vi i norsk langrenn blitt enda mer bevisste på dette, og på landslagene ser vi hvordan utøvere deler kunnskap og lærer av og støtter hverandre, og dermed stimulerer

konkurrentene til å lykkes på en positiv måte. Dette er like viktig på klubb- og kretsnivå. Alle i gruppa har en verdi og en betydning for miljøet, selv om nivået og ambisjonene kan være forskjellige. Alle bør bidra, og alle skal bli sett og føle at de betyr noe. Vennene og kollegene er støttespillerne dine i medgang og (ikke minst) i motgang.

Et eksempel på kunnskapsdeling er Norges Skiforbunds årlige internasjonale juniorsamling, hvor målsettingen er å dele kunnskap med konkurrentene våre i utlandet. Dette er en modell som gjerne må kopieres på krets- og klubbnivå. Å utveksle erfaringer med konkurrenter kan være utviklende for alle parter.

I et større perspektiv er det viktig å forstå hvordan hele verdikjeden fungerer. Det er i stor grad klubbene som legger til rette for den store langrennsaktiviteten som drives rundt om i hele Norge. Det er også viktig å se den innsatsen som skikretsene og Skiforbundet sentralt gjør ved å utdanne løypekjørere, trenere, ledere og tekniske delegerte (TD-er).

1

Parautøveren

Skiforbundet skal tilrettelegge for aktivitet for alle som kan benytte seg av ski enten stående eller sittende. Utviklingstrappas prinsipper for utvikling av utøvere vil fungere godt uavhengig av funksjonsnivå, men det kan være ulik grad av progresjon og behov for tilpasset opplegg for utøvere med funksjonsnedsettelser. Vi vil i dette kapittelet gi en oversikt over de ulike målgruppene, samt noen råd om hvordan ta imot og tilrettelegge for de ulike utøverne.

De ulike målgruppene har ulikt behov for tilrettelegging, og det vil også være store individuelle forskjeller innenfor de ulike gruppene.

BREDDEIDRETT

Åpne breddesamlinger

Aktivitet i klubb og krets

BREDDEIDRETT

Breddesamlinger

Aktivitet i klubb og krets

BREDDEIDRETT

Klubbaktivitet

TOPPIDRETT Landslag «TOPPIDRETT»

Alle langrennsutøvere gis tilbud om trening og konkurranseaktiviteter gjennom det ordinære krets­ og klubbapparatet, uavhengig av funksjonsnivå og funksjonsevne. NSF Langrenn har landslag for utøvere med syns­ og bevegelseshemminger.

Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike målgruppene. Informasjon om hvordan inkludere parautøvere i klubb, samt tips og råd om tilrettelegging av aktivitet, finner du på Skiforbundets nettsider: Ekstern lenke

Synshemmede

Med synshemming menes en så høy grad av synsnedsettelse at det har konsekvens for personens utvikling og/eller daglig funksjon. Det finnes mange grader av synshemminger, alt fra lett svaksynt til helt blind. Behovene for tilrettelegging vil variere med graden av synsnedsettelse. God og tydelig kommunikasjon på trening er viktig for synshemmede.

Det er viktig å skape trygge rammer og la utøveren bli kjent med området, slik at vedkommende vet hvor ting er. Utøvere som er blinde vil være avhengig av ledsager i aktiviteten, dette vil også være en fordel for svaksynte selv om enkelte vil kunne greie seg på egen hånd til en viss grad. Det kan være lurt at både utøvere og ledsagere har på vester under aktiviteten som forteller andre at utøveren er synshemmet og at disse to opererer som et team.

Bevegelseshemmede utøver skiidretten enten sittende eller stående. En bevegelseshemming kan defineres som utfordringer med bevegelses­ og kraftutvikling. Dette kan eksempelvis være utøvere med ryggmargskader, amputasjoner, cerebral parese eller nevromuskulære sykdommer.

Det er viktig å tenke over valg av øvelser når man trener utøvere med bevegelseshemming. I utgangspunktet etterstreber vi at den bevegelseshemmede skal utføre øvelser og teknikker så nær opp til funksjonsfriske som mulig.

Sittende utøvere benytter langrennskjelke, mens stående utøvere velger utstyr etter type funksjonshemming. I langrenn kan utøvere ha to, en eller ingen staver.

Ved kommunikasjon med bevegelseshemmede er det ingen spesielle hensyn man må ta. Det som er viktig for disse utøverne, slik som alle andre, er å vinkle utfordringene til noe positivt og være løsningsorientert, da de kanskje opplever flere utfordringer tilknyttet ulike aktiviteter enn funksjonsfriske utøvere gjør.

Utviklingshemmede

Utøvere med en utviklingshemming er en gruppe med store forskjeller i ferdighetsnivå, men de kan ofte være med på det meste av aktivitet på sitt nivå. Ettersom dette er en gruppe med stor spennvidde i funksjonsnivå, vil enkelte kunne fungere greit i en ordinær treningsgruppe, mens andre vil ha behov for tilrettelegging og ha best utbytte av en egen gruppering. Disse utøverne kan ha vanskeligheter med å forstå ulike begreper. Da er det viktig at du som trener benytter deg av enkel og tydelig kommunikasjon, gjerne med gjentakelser.

Hørselshemmede

Hørseltap eller hørselshemming er en betegnelse for en tilstand av fullstendig eller delvis tap av evne til å oppfatte eller forstå lyder. Utøvere med hørselshemming kan i svært stor grad utføre aktiviteter på ski uten spesiell tilrettelegging. Noen få kan ha problemer med balansen på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Kommunikasjon vil være den største utfordringen i relasjon til denne gruppa. Her er noen enkle tips du som trener kan benytte:

• Pass på at den hørselshemmede kan se ansiktet ditt tydelig. Ikke still deg slik at utøver får sola imot.

• Husk å snakke tydelig, uten å overdrive. Mange utøvere er gode til å lese på lepper.

• Det kan være gunstig at du lærer deg enkle tegn som er nyttige å kunne i treningssammenheng.

• I noen situasjoner kan tolk være hensiktsmessig/nødvendig. I slike tilfeller bør den hørselhemmede selv bestille tolk, da det ikke vil koste klubben noe.

Det finnes ingen fasit på hvordan tilrettelegging av aktivitet bør eller skal være, men det er viktig å være kreativ i trenerarbeidet. Ofte vil utøvere med en funksjonsnedsettelse bruke lengre tid på sin utvikling, noen kommer senere inn i idretten og kan ferdighetsmessig passe bedre sammen med en lavere aldersgruppe enn sin biologiske alder. Trenere for utøvere med funksjonsnedsettelse må derfor legge opp trening utfra erfaringsgrunnlag, og ikke bare utfra biologisk alder. Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være en utfordring som ung voksen å bli plassert sammen med barn på 12–13 år. Selv om man ferdighetsmessig matcher denne gruppa best, så er man på et annet ståsted mentalt og sosialt. Det er viktig å ivareta dette på en god måte for at vedkommende skal oppleve tilhørighet.

Utstyr

For stående utøvere benyttes standard skiutstyr. Noen utøvere kan ha behov for mer støtte i ankelen. Dette kan eksempelvis løses ved bruk av kombisko/skøytesko eller spesialtilpasset skinne. Sittende benytter langrennskjelke, og dette er dyrt spesialutstyr. Hvilket utstyr som passer den enkelte utøver best, avhenger av type og grad av funksjonsnedsettelse og hva bruksområdet for utstyret er. Det er særdeles viktig at det brukes litt tid til å finne ut hvilket utstyr som passer den enkelte best. Det finnes flere utgaver av

samme type utstyr, og små detaljer kan være avgjørende for om det blir vellykket eller ikke. I Norge har vi en unik ordning hvor man kan søke om stønad til aktivitetshjelpemidler, slik at man kan delta i fysisk aktivitet selv med en funksjonsnedsettelse.

Les mer på Skiforbundets nettsider om aktivitetshjelpemidler og hvordan gå fram for å søke om disse, hvilke typer utstyr finnes på markedet og hva egner seg til hvilke typer skader/skadenivå.

Klassifisering

Klassifisering er en særegenhet for paraidretten. Alle ønsker en rettferdig konkurranse, og dette gir klassifisering en sentral og viktig rolle i paraidretten. Internasjonalt har hver organisasjon sitt regelverk. Regelverket sier noe om kriterier for hvilke typer funksjonsnedsettelser som er godkjente i konkurransesammenheng, samt graden av den enkelte funksjonsnedsettelse. Det er viktig for treneren å vite at det ikke er nok å ha en diagnose, men at alle må oppfylle kriterier til en minste grad av funksjonsnedsettelse for å kunne delta på konkurransenivå. Det er viktig at man ikke gir parautøveren falske forhåpninger om konkurransedeltakelse før klassifiseringsspørsmålet er avklart. For bevegelseshemmede er kriteriene til en minste funksjonsnedsettelse satt utfra den enkelte idretts egenart. Med dette menes at man kan oppfylle kriteriene i én idrett, mens man i en annen idrett ikke oppfyller kravene. For synshemmede er det per i dag samme krav til minste grad av synsnedsettelse i alle idretter. For hørselshemmede er det også likt krav til hørselstap for alle idretter. For målgruppa utviklingshemmede og deltakelse innen Special Olympics holder det med legeattest på at man har en utviklingshemming.

Dersom du ønsker eller har behov for ytterligere informasjon om klassifisering og hvordan dette foregår, finnes det ytterligere informasjon om dette på Skiforbundets nettsider: Ekstern lenke. Se også Norges idrettsforbunds Parakomentansebank for nyttig informasjon for trenere og utøvere: Ekstern lenke

Trenerrollen

Lytt til podcast om Utviklingstrappa, episode 2, del 1 og 2. Ekstern lenke

Utviklingstrappa i langrenn gir råd om utviklingen til utøvere på ulike nivåer: Fra utøvere som skal lære å ta av og på ski til utøvere som kjemper om olympiske og paralympiske medaljer, samt utøvere med ulike typer funksjonsnedsettelser og mosjonister. Utøvere i alle disse kategoriene vil på et tidspunkt kanskje møte en langrennstrener.

Trenerne i norsk idrett spiller en sentral rolle med tanke på å skape positive idrettsopplevelser for deltakere på alle nivåer. Dagens trenere skal ikke bare drive med teknikkinstruksjon, men også bidra til å utvikle utøverne fysisk, sosialt og kognitivt. De skal bidra til å utvikle hele mennesket og utøvergruppene de er en del av.

For å kunne utøve trenerrollen i langrenn stilles det spesifikke krav til langrennskompetanse, i tillegg til generelle kompetansekrav som gjelder alle trenere i norsk idrett.

Disse kompetansekravene kan deles inn i tre hovedområder:

• idrettsfaglig kompetanse

• ledelses- og relasjonskompetanse

• kompetanse til å lede seg selv

Trenerløypa

I Norge har vi mange unge langrennsløpere som drømmer om en gang å stå på toppen av pallen. Selv om de aller færreste når dette målet, er det viktig at flest mulig får ut sitt potensial. Veien fra barndommens lekpregede idrett til å bli verdensmester eller olympisk mester er lang, og ingen historier er like. Hver eneste verdensmester har sin egen unike fortelling, noe som også vil gjelde framtidige verdensmestre. Noen få er best fra første gang de spenner på seg skiene, mens de aller fleste må jobbe seg tålmodig framover – i medgang og motgang, lek og alvor.

Utviklingstrappa i langrenn er en guide til unge, lovende skiløpere som ønsker å ta ut sitt idrettslige potensial. Her beskrives en hensiktsmessig, langsiktig utvikling av utøvere fra de er barn til de når toppidrettsnivå. Boka er også en veileder til trenere og foreldre, og den inneholder gode maler og øktforslag som vil være anvendelige for trenere på ulike nivåer. Utviklingstrappa er integrert i Skiforbundets utviklingsmodell, som har som mål å styrke både bredde- og toppidrettsarbeidet i framtida.

Øyvind Sandbakk er professor ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU, leder for Senter for toppidrettsforskning og styreleder i Trenerklubben i langrenn.

Per Elias Kalfoss er fagsjef i Norges Skiforbund, avd. langrenn, med det sportslige ansvaret for langrennslandslagene. Han har vært trener for utøvere på alle nivåer, fra barn til eliteutøvere på olympisk nivå.

Brit Baldishol er utviklingssjef og leder for administrative oppgaver i Norges Skiforbund, avd. langrenn. Hun har trent utøvere fra barn til og med juniorlandslag.

Pål Rise

er idrettspedagog med praksis fra flere idrettsgymnas og tidligere trener på alle nivå, fra barnegrupper til landslagsnivå. Han er nå utdanningssjef i Norges Skiforbund, avd. langrenn.

Thomas Losnegard er professor i skiidrett ved Institutt for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole, og fagansvarlig for utholdenhet i Olympiatoppen. Han har lang erfaring som langrennstrener innen ulike aldersgrupper og nivå.