Lærerveiledning til Min framtid (9788245051216)

Min framtid Lærerveiledning til

REINHARDT

REINHARDT JÅSTAD RØYSET OG KJELL HELGE KLEPPESTØ

Lærerveiledning til Min

framtid

Innhold

Kapittel 1

Læreplan i utdanningsvalg på ungdomstrinnet 6

Om faget 8

Kompetansemål og vurdering  9

Utdanningsvalg og de andre fagene i skolen  10

Kapittel 2

Strukturen i Min framtid 16

Innsikt og utsikt 17

8. trinn 18

9. trinn 18

10. trinn 18

Min plan 18

Karriereaktiviteter 18

Filmer 19

Spillelister 19

Les mer 20

Historier 20

Karrierekompetanse, karrierelæring og karriereknapper  20

Karrierekompetanser 21

Karriereknappene 21

Kapittel 3

Min framtid på 8. trinn 22

8. trinn, del 1: Livsmestring og selvbevissthet  23

8. trinn, del 2: Arbeid og yrker  54

Kapittel 4

Min framtid på 9. trinn 58

9. trinn, del 1: Livsmestring og selvledelse  59

9. trinn, del 2: Din karriere nå og i framtiden  76

Innhold

Kapittel 5

Min framtid på 10. trinn 90

10.trinn, del 1: Livsmestring og karrieren din  91

10.trinn, del 2: Videregående opplæring og veien videre  106

Kapittel 6

Treårsplan for utdanningsvalg 112

Lokal læreplan i utdanningsvalg på 8. trinn  116

Lokal læreplan i utdanningsvalg på 9. trinn  118

Lokal læreplan i utdanningsvalg på 10. trinn  120

Anbefalte ressurser 124

Personlighetstester  125

Anbefalte bøker 126

Områder for utforskning og læring – karrierekompetanse  127

Lovverk 139

Planverk 141

Min plan, 8. trinn 142

Lokale arbeidsplasser  145

Spørsmål til forarbeid  148

Spørsmål til etterarbeid  149

Litteratur 153

Om lærerveiledningen til Min framtid

Lærerveiledningen til Min framtid vil hjelpe deg med planlegging og gjennomføring av undervisningen i faget utdanningsvalg. Vi har selv brukt alle øvelsene og oppgavene i egen undervisning over mange år. Utdanningsvalg er fremdeles et ganske ungt fag, og mange lærere opplever det som ukjent farvann og litt vanskelig å få prioritert det slik lærerplanen legger opp til. Min framtid tar utgangspunkt i kjerneelementet i læreplanen, karrierekompetanse.

Veiledningen vil gå igjennom alle øvelser du finner i Min framtid, og i beskrivelsen av hver oppgave refererer vi til kompetansemål. Du finner læreplan i faget i denne veiledningen, og vi synliggjør fagets relasjon til overordnet del og sammenheng med andre fag i grunnskolen. Vi finner det relevant å vise deg at faget står i en større nasjonal sammenheng, en viktig del av det relativt nye nasjonale kvalitetsrammeverk for karriereveiledning i Norge. Dette er utgangspunkt for anbefalinger om forventet kompetansestandard for lærere og rådgivere som underviser i Utdanningsvalg. Du finner mer om dette på kik.hkdir.no/

Skolen står fritt til å avgjøre hvem som underviser i utdanningsvalg. Noen steder er det rådgiver som har faget som del av sin rådgiverfunksjon, andre steder er rådgiving og undervisning i utdanningsvalg fordelt på flere personer. Viktig her å presisere at rådgiving, karriereveiledning, elevenes karrierelæring og undervisning i utdanningsvalg er et samarbeid. Faget er obligatorisk, med 110 timer over tre år.

Reinhardt Jåstad Røyset og Kjell Helge Kleppestø

Læreplanen i utdanningsvalg er delt i to hoveddeler: «Om faget» og «Kompetansemål og vurdering». Den første delen, «Om faget», er delt i fire

underpunkter:

•Fagets relevans og sentrale verdier

• Kjerneelementer

•Tverrfaglige temaer

• Grunnleggende ferdigheter

Den andre delen, «Kompetansemål og vurdering», består av ti kompetansemål på 8.–10. trinn, og en beskrivelse av underveisvurdering i faget, og om vurderingsordningen.

Hånden

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

Min framtid side 21

• se muligheter og omsette egne idéer til handling og valg, og reflektere sammen med andre over konsekvenser av karrierevalg

Dette er en samleøvelse der elevene må sette ord på forskjellige sider ved seg selv. De vil kanskje oppdage at noen av spørsmålene er lettere å besvare enn andre. De kan gjerne utfordres på å bruke aktiv lytting og utfyllende spørsmål når det skriver ned den andre elevens svar.

Framtidshånden

Læringsmål: Elevene kjenner igjen og utforsker egenskaper, interesser og styrker de selv har. Elevene øver seg på å kommunisere i par og foran en gruppe.

Tid: 20 minutter eller mer

Antall: Hel klasse eller grupper

Utstyr: Ark med tegning av hånden og skrivesaker. Hånden kan også fint lages i digital versjon dersom det er tilgjengelige PC-er til alle.

Framgangsmåte: Øvelsen egner seg som en oppvarmingsøvelse for å bli kjent med de andre i gruppa. Elevene øver seg på å dele, lytte, formulere positivt og reflektere over hvem en er. Innled med å fortelle at dette er en øvelse for å bli kjent med seg selv og de andre. Elevene skal gjøre dette ved å intervjue hverandre. I intervjuet er det lov å komme med både positive og negative sider ved seg selv.

Hver elev får utdelt et ark med tegning av en hånd, og elevene skal så intervjue hverandre to og to. Den som intervjuer stiller spørsmål til hver «finger», og skriver svarene ned på arket med hånden: Tommelfinger: Fem ord andre vil beskrive meg med

• Pekefinger: Et sted jeg liker å være

• Langfinger: En viktig person i livet mitt

• Ringfinger: Hvor jeg ønsker å være om fem år

• Lillefinger: Fem ting jeg er god til

Fem ord andre vil b eskrive meg med:

Et sted jeg liker å være:

Hånden til:

En viktig person i livet mitt:

Hvor ønsker jeg å være om fem år:

Fem ting jeg er god til:

Når alle intervjuene er ferdig, presenterer elevene medelevens «hånd» for gruppa.

Der noen har brukt negative betegnelser på «tommelfingerspørsmålet», skal gruppa komme med forslag til mer positivt ladede ord som kan brukes. Eksempler på dette kan være: hissig = engasjert, pirkete = nøyaktig, lat = rolig, osv. Her vil elevene ofte ha mange gode forslag. «Lillefingerspørsmålet» viser seg også ofte å være en utfordring for mange. Her må elevene bes om ikke å holde tilbake det de tenker på, selv om det kan virke litt flaut å si det. Etter at øvelsen er ferdig skal hver elev få arket med «sin» hånd med alle beskrivelsene.

Kapittel 4

Min framtid på 9. trinn

9.trinn,

del 1: Livsmestring og selvledelse

Selvsnakk Min framtid side 44

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

• beskrive egne styrker og egenskaper og interesser, og kunne se dette

i sammenheng med utdannings- og yrkesønsker og livsmestring

Vi besøker på nytt øvelsen om den indre dialogen. Elevene har nå gått et år på ungdomsskolen. De har utviklet seg på mange områder både mentalt og fysisk, blitt sikrere på hvordan det er å være elev på ungdomsskolen og

Bruk en liste for å holde oversikt, eller ha en avtalebok (begge deler finnes som apper)

Å skrive ned pliktene, oppgavene eller avtalene dine har flere fordeler. Det vil føre til at du husker det du skal og ikke glemmer noe. Det vil også føre til at du blir mindre stresset fordi du slipper å huske alt du skal, i hodet.

Prioriter oppgavene dine

Legg vekt på å gjøre ferdig de aller viktigste oppgavene, og de som tar minst tid, først. Dersom du har noen få viktige oppgaver du må gjøre, bør du gjør dem unna aller først for å rydde plass i hodet til resten av det du skal gjøre.

Del opp store oppgaver i mindre deloppgaver

Det er lett å føle seg overveldet når du har veldig store oppgaver foran deg. Å dele disse store oppgavene opp i små deloppgaver vil hjelpe deg til å komme i gang. Det å begynne er ofte den vanskeligste delen. Noen ganger kan det hjelpe å lage et SMART mål, som på side 118.

Begrens ting som avleder oppmerksomheten din

Bruk noen dager til å følge med på hvor mye tid du bruker på distraksjoner, slik som sosiale medier eller TV. Deretter kutter du ut de distraksjonene du ikke liker, eller som ikke gir deg noe, og bruker tiden på noe som er viktig.

Bruk en alarm, slik at du vet hvor mye tid som har gått med til pausen. Alarmen forteller deg at det er på tide å begynne arbeidet igjen.

Kan du ikke begrense distraksjoner, fjern deg fra dem

Dersom du vet at du uansett vil la deg distrahere av andre ting, må du fjerne deg fra det andre som opptar deg. Skap klare grenser mellom arbeid og fritid ved at du setter opp et «Do not disturb»-skilt på døren din, skrur telefonen over på flymodus eller sitter i et annet rom enn der du har

TV. Alle er litt forskjellige når det gjelder å konsentrere seg og fokusere. Gjør de forandringene du trenger for å kunne konsentrere deg skikkelig.

Gi deg selv tid mellom oppgaver

Planlegg at du skal komme til avtaler 15 minutter for tidlig, og ta med deg noe å gjøre på i tilfelle du må vente. Buffertid hjelper deg til å redusere stress over tid fordi du har planlagt inn den tiden du trenger for å være presis.

Dersom du prøver å gjøre hver oppgave helt perfekt, vil noen av oppgavene dine ikke bli gjort i det hele tatt. Prøv heller å gjøre alt på et akseptabelt nivå. Deretter kan du gå tilbake og forbedre noen av oppgavene dersom du har tid.

REFLEKSJONSOPPGAVER

1 Hva er du god på av dette?

TIL ELEVENE

2 Hva trenger du å arbeide med for å forbedre dagens situasjon?

Venneveiledning og aktiv lytting

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

Min framtid side 75

• se muligheter og omsette egne idéer til handling og valg, og reflektere sammen med andre over konsekvenser av karrierevalg

Når elevene etter hvert blir mer kunnskapsrike om seg selv, om utdanningssystemet og arbeidslivet, kan de være til hjelp for hverandre. Ved å lære strategier for å føre bedre samtaler med hverandre kan de bidra som veiledere for hverandre. Slik kan de stille mer forberedt når de kommer til veiledningssamtaler eller når de i gruppe eller storgruppe arbeider med ulike problemstillinger som gjelder karriere.

Her setter vi lys på hvordan elevene kan lytte aktivt, stille gode og åpne spørsmål og hvordan de kan gå dypere inn i samtalen ved hjelp av teknikker hentet fra coaching. For å ha et yrkesfokus på dette, kan elevene få roller som fokusperson (den som forteller) og veileder (den som lytter og stiller

Min framtid på 10. trinn

10.trinn, del 1: Livsmestring og karrieren din

Selvsnakk Min framtid side 108

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

• beskrive egne styrker og egenskaper og interesser, og kunne se dette i sammenheng med utdannings- og yrkesønsker og livsmestring

Vi arbeider videre med dialogen som foregår i vårt eget hode. Hvordan har måten vi snakker til oss selv på utviklet seg fra 9. trinn? Er det en forandring siden 8. trinn? Hva trenger elevene fortsatt å tenke på for å gjøre denne samtalen så konstruktiv og nyttig som mulig for seg selv?

ISBN 978-82-450-5121-6