Temporary Disabled. :) please Go back trips – Store norske leksikon www.fgks.org » Address: [go: up one dir, main page] Include Form Remove Scripts Accept Cookies Show Images Show Referer Rotate13 Base64 Strip Meta Strip Title Session Cookies Hopp til hovedinnholdet Store norske leksikon Logg inn trips Store norske leksikon Biologi Dyreriket Leddyr Insekter Trips Beskrivelse Levevis Skade Les mer i Store norske leksikon Eksterne lenker Thysanoptera, trips. Foto fra: indoor plant, Finland Thysanoptera Av Biopix/※. Lisens: Begrenset gjenbruk Trips er en orden av insekter. De alle fleste artene og stadiene lever av plantesaft, det er bare noen få som er rovinsekter. Det er kjent omtrent 6000 arter i verden, hvorav 127 er registrert i Norge. Faktaboks Også kjent som frynsevinger Vitenskapelig navn Thysanoptera Beskrivelse Som voksne er de hovedsakelig mellom 1 til 2 millimeter lange, med en langstrakt gulbrun kropp. De har to par smale vinger med hårfrynser langs bakkanten (derav det ofte brukte navnet «frynsevinger»). Beina er korte og ender i en sugeblære. Munndelene er stikkende og sugende.Nymfene der ut som vingeløse utgaver av de voksne, men mangler ekte fasettøyne og er ofte gulhvite eller røde. Levevis Mange trips lever i likhet med veps og termitter i ekte sosiale samfunn.Mange arter har flere generasjoner om året, men i Norge har de vanligste artene, for eksempel på korn og gress, bare én generasjon i året. Utviklingen foregår gjennom to nymfestadier og to hvilestadier (puppestadier). Trips overvintrer som voksne under bark, i markvegetasjonen eller i jorden. Skade Av de 127 norske artene er det omtrent 15 arter som kan opptre som skadedyr på kulturplanter, og noen kan også overføre virussykdommer. Viktige arter på friland er korntrips og mørk gresstrips (Frankliniella tenuicornis).Ved en varm og tørr sommer kan saftsugingen på blad og bladskjeder føre til sølvgrå striper og flekker, noe som gir økt fordampning, og som etter hvert kan føre til at bladet visner. Den sølvaktige fargen kommer av at de utsugde cellene fylles med luft. Angrep på blomsteranlegg og frøanlegg gir innskrrumpede korn og frø. Arter som ellers kan gi skade er ertetrips, pæretrips og rosetrips.I veksthus og på stueplanter som for eksempel begonia, krysantemum og nellik er flere arter av trips som korstrips, nelliktrips og svarttrips ofte svært plagsomme. Amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) er en art som har gjort stor skade i veksthus. Arten ble innført til Norge i 1986. Les mer i Store norske leksikon insekter rovinsekter planteetere skadeinsekter sosiale insekter Eksterne lenker NIBIOs plantevernleksikon: Trips Faktaboks Vitenskapelig navn Thysanoptera Artsdatabanken-ID 116 GBIF-ID 1228 Kommentarer Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. Du må være logget inn for å kommentere. Logg inn eller registrer deg Vi mangler fagansvarlig for Trips Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt
Thysanoptera, trips. Foto fra: indoor plant, Finland
Trips er en orden av insekter. De alle fleste artene og stadiene lever av plantesaft, det er bare noen få som er rovinsekter. Det er kjent omtrent 6000 arter i verden, hvorav 127 er registrert i Norge.
Som voksne er de hovedsakelig mellom 1 til 2 millimeter lange, med en langstrakt gulbrun kropp. De har to par smale vinger med hårfrynser langs bakkanten (derav det ofte brukte navnet «frynsevinger»). Beina er korte og ender i en sugeblære. Munndelene er stikkende og sugende.
Nymfene der ut som vingeløse utgaver av de voksne, men mangler ekte fasettøyne og er ofte gulhvite eller røde.
Mange trips lever i likhet med veps og termitter i ekte sosiale samfunn.
Mange arter har flere generasjoner om året, men i Norge har de vanligste artene, for eksempel på korn og gress, bare én generasjon i året. Utviklingen foregår gjennom to nymfestadier og to hvilestadier (puppestadier). Trips overvintrer som voksne under bark, i markvegetasjonen eller i jorden.
Av de 127 norske artene er det omtrent 15 arter som kan opptre som skadedyr på kulturplanter, og noen kan også overføre virussykdommer. Viktige arter på friland er korntrips og mørk gresstrips (Frankliniella tenuicornis).
Ved en varm og tørr sommer kan saftsugingen på blad og bladskjeder føre til sølvgrå striper og flekker, noe som gir økt fordampning, og som etter hvert kan føre til at bladet visner. Den sølvaktige fargen kommer av at de utsugde cellene fylles med luft. Angrep på blomsteranlegg og frøanlegg gir innskrrumpede korn og frø. Arter som ellers kan gi skade er ertetrips, pæretrips og rosetrips.
I veksthus og på stueplanter som for eksempel begonia, krysantemum og nellik er flere arter av trips som korstrips, nelliktrips og svarttrips ofte svært plagsomme. Amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) er en art som har gjort stor skade i veksthus. Arten ble innført til Norge i 1986.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.