Mange stengler og røtter gjennomgår etter hvert sekundær vekst. Det innebærer at det dannes en vekstsone (et kambium) innenfor primærbarken. Denne vekstsonen er det vaskulære kambiet, som produserer såkalt sekundært silvev utover mot rotens eller stengelens overflate og sekundært vedvev innover. Sekundærbarken omfatter alle vev utenfor det vaskulære kambiet som er dannet gjennom sekundær vekst, så det sekundære silvevet, som har til oppgave å transportere næringsstoffer gjennom planten, er en del av sekundærbarken. Mange av cellene i dette vevet dør etter bare ett år, men noen lever i flere år og har lagring som funksjon.
Hos planter med sekundær vekst dannes i tillegg oftest en annen type vekstsone, kalt korkkambiet (fellogen). Korkkambiet danner kork (fellem) utover mot overflaten av planten og et vev kalt felloderm innover i planten. I røtter dannes korkkambiet innenfor primærbarken. I stengler kan det dannes i epidermis eller mer eller mindre dypt i barken. Disse vevene er altså også en del av sekundærbarken.
Korken er død, mens cellene i felloderm lever når de er ferdigstilte. Korkcellene innleires med vannavstøtende stoffer (voks og korkstoff, suberin) på innsiden av celleveggene før de dør. Korkkambiet, kork og felloderm er plantens sekundære hudvev, og kalles under ett for periderm.
En plante kan også etter hvert danne flere lag med periderm. Hvert av dem dannes av et nytt korkkambium. Laget eller lagene med periderm kalles ytterbark, mens lagene innenfor kalles innerbarken - det yngste, levende korkkambiet og det yngste, levende laget med felloderm regnes imidlertid som en del av innerbarken. Ytterbarken er dermed død, ettersom vann og andre stoffer ikke kan transporteres gjennom det yngste, døde korklaget.
Nye korkkambier som føyer nye lag med periderm til ytterbarken oppstår stadig dypere inne i barken. Etter hvert dannes de fra levende celler i det ellers døde sekundære silvevet som blir meristematiske – de dedifferensieres og får rolle som stamceller.