Samtidig med sentraliseringen har det foregått en rask endring av yrkesstrukturen i kommunen. Fra 1970 til 2001 sank primærnæringenes andel av de yrkesaktive fra 57 til 10 prosent. Reindrift og storfe- og sauehold er fortsatt basisnæringene, mens jakt, fiske, bærplukking og husflid utgjør viktige binæringer.
Det er særlig reiseliv, offentlig sektor og privat tjenesteyting som har økt sin andel av sysselsettingen de siste tiårene. Bak utviklingen av den offentlige sektoren merkes særlig Sametingetog den tilhørende forvaltningen. Reindriften drives stort sett etter det gamle mønster med flyttinger mellom vinterbeiter på vidda og sommerbeiter ved kysten.
Karasjok har lite vannkraftproduksjon. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 0,16 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Nedre Mollisjok (i drift fra 1988), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen.
I tettstedet Karasjok finnes trevareindustri, grafisk industri/forlagsvirksomhet, samt noe jernvareproduksjon. Rett nord for tettstedet ligger en seismologisk stasjon. Den samiskspråklige dagsavisen Ávvir utkommer fem ganger i uken.