Barnematrevolusjonen

Barnematrevolu sjonen

Det ligger helt naturlig i oss mennesker å ville gjøre som alle andre, vi er flokkdyr. Instinktet sier at vi bør innpasse oss i flokken. Men hva skjer hvis matkulturen i flokken blir en ulempe for barna våre? Da er det en fordel å bli bevisst på nettopp dette – at matkultur og «bra mat for barn» ikke har et likhetstegn mellom seg.

La oss si at du gir barnet ditt en såkalt plukketallerken. En plukketallerken er forskjellige matvarer barnet kan plukke og spise selv. Det kan for eksempel være skinke, oliven, avokado og paprika. Selv om dette er helt vanlige råvarer, så kan måltidet skape negative reaksjoner hos enkelte, fordi det går imot matkulturen i Norge.

Veldig forenklet sagt er den rådende matkulturen i Norge at babyer skal ha grøt, barn skal ha brødskive. Dette gjenspeiles i spørsmålet vi får ved oppstart av fast føde: «Når skal babyen starte med grøt?» I Frankrike og Italia derimot, er det vanlig å starte med en variasjon av moste grønnsaker. I Sverige er det velling (en tynn grøt), i Kenya er det most søtpotet.3 Reaksjonene du får på maten du gir, er avhengig av hva som er vanlig i landet du bor i.

Matkultur påvirker også barnehagematen. I Norge er det vanlig med smøremåltid som stort sett består av brødskiver med pålegg. Dersom du har med en matpakke uten brødskiver, kan du få kommentarer på det. Selv har jeg fått høre at jeg må sende med brød til barna mine, «hvis ikke blir de ikke mette». Til kontrast serveres det stort sett varmmat i barnehager i Sverige.

Skill mellom matkultur og hva som er bra mat for barn

En fransk mamma og forfatter ved navn Lorelou Desjardins beskriver godt på sin blogg www.afroginthefjord.com hvordan hvert land har sin matkultur som vi tviholder på:

«Leverpostei, kaviar, brunost. All these pålegg are in institutions in Norway. They are so anchored in the Norwegian food culture that any criticism is not welcome since eating brunost is as Norwegian as going skiing. I compare this with the French tradition of “le goûter” for kids. When they come home from school around 4.30 pm French kids are given sweet bread and juice to get them to wait until the proper dinner, coming when their parents come home from work. If you try to tell a French family that this is an unhealthy habit, they will think you are crazy. We have always done it like this! And we are doing okay!»

Matkulturen i Norge har endret seg i et hurtig tempo. Fra kjøttkaker i brun saus til taco og sushi. Innmat var hverdagskost for bare en generasjon siden, nå er det blitt rart. Leverpostei er vanlig i dag, men ren lever orker vi ikke tanken på. Hvor er logikken? Nei, i matkultur er det ingen logikk. Matkulturen gjenspeiler hva som er vanlig her og nå, og er forskjellig ut ifra hvor du bor.

Om ti år holder jeg en knapp på at bevisbyrden ligger hos dem som fremmer usunn mat, og da er det plutselig du som er «normal».

Det er høy kulturell aksept for å servere sukker til barn. Om du takker nei, kan du bli kalt «hysterisk» eller få høre at «det må være lov å kose seg». Det er lett å tro at det er du som må «slappe av» når du hører dette på alle kanter, men egentlig handler det om matkultur.

Jeg vil at du skal huske denne power-tanken neste gang du opplever motstand:

Se på motstand mot sunn mat som en del av matkulturen, ikke som en kritikk av deg. Det er vanskelig å skille mellom seg selv og matkulturen, den er nærmest vevet inn under huden på oss. For å sette «innebygd» kultur i perspektiv: Kan du se for deg rosa som en guttefarge? Det er vanskelig, ikke sant?

Faktum er at rosafargen ikke alltid har vært knyttet til det kvinnelige kjønn. Før var rosa en maskulin farge, utvannet fra rødt, med en kongelig aura, forteller Jon-Amund Søfferud, seniorrådgiver ved School of Fashion Industry, i et intervju med NRK. Eksempler på menn med rosa i skapet er mange. I et maleri fra 1200-tallet er Jesubarnet malt rosa, jomfru Maria er kledd i lyseblått, den uskyldige fargen. Kjønnsfordelingen var altså totalt motsatt av hva vi ser i dag. Når du begynner å legge merke til hva som er matkultur, og hva som er «bra mat for barn», er du allerede et godt stykke på vei.4

De fleste endringer starter med at enkelte personer eller en liten gruppe mennesker sier eller gjør noe som virker alternativt eller rart for majoriteten. Jeg føler at vi har en slik endring på gang i Norge når det gjelder synet på mat til både barn og voksne. Jeg føler at du som leser denne boka er med på denne revolusjonen.

I denne boka er det fire kapitler:

• I kapittel 1 får du motivasjonen som kreves for å gi bra mat.

• I kapittel 2 får du vite hva du bør tenke på når du vurderer hvem du gir din ernæringstillit til.

• I kapittel 3 får du vite hvorfor du bør bli skeptisk til markedsføring, slik at du kan unngå å bli lurt.

• I kapittel 4 får du vite hvor du som travel forelder bør legge matfokuset, for å få mest mulig igjen for det.

Mulighetsvinduet

De første 1000 dagene i et liv kalles for «mulighetsvinduet». Det vil si fra barnet er en liten spire i magen til fylte to år. I denne perioden av livet har vi størst mulighet til å påvirke helsen til barnet, med livslang effekt. Det er fordi barnet vokser i et hurtig tempo: Skjelettet vokser, immunforsvaret trenes, tarmfloraen etableres og hjernen struktureres. Til denne utviklingen trengs vitaminer og mineraler som inngår i ulike byggeprosesser i kroppen.

Det mest kjente næringsstoffet som babyer trenger, er folat. Det blir anbefalt tilskudd av folat til alle gravide, fordi næringsstoffet er nødvendig for å lukke nevralrøret i fosterstadiet. Men næringsstoffenes betydning stopper ikke der.

MELDINGER JEG HAR FÅTT AV FØLGERE PÅ INSTAGRAM:

«Da min førstefødte var 5 måneder gammel, ville mine svigerforeldre gi ham is. Jeg sa så klart nei, han var rett og slett ikke gammel nok. Senere, da jeg gikk inn for å hente noe (de satt på verandaen), ga de ham en skje med is; de ventet på at jeg ikke skulle se, så ga de ham is.»

«Sommerfest i barnehagen med 1,5-åring og tilbud om is. Jeg sa ‘nei takk’. Ansatt sa: ‘Tror du har blitt nedstemt’ og ga ungen is. Følte meg helt overkjørt og klarte ikke si noe.»

«Gruer meg allerede til jeg må si nei til at min datter skal få is av besteforeldrene. Hun er foreløpig bare 2 måneder, men bestefar har allerede sagt ‘tenk når du kan få is og sjokolade av Besse.’»

Vil du ende opp som en gjennomsnittlig nordmann, gjør som en gjennomsnittlig nordmann. Det er mye å vinne på å gjøre noe annerledes og bry seg litt mindre om hva andre tenker.

Du som forelder har best oversikt over totalinntaket

Det er så lett å tenke at det bare er «én gang» for den som tilbyr søtsaker. Hvor mange ganger barnet får tilbud om søtt totalt, er det imidlertid foreldrene som vet best. Det er også foreldrene som vet best hvordan søtsakene påvirker barnet; inntak av søtt kan gi ringvirkninger som for eksempel redusert appetitt til neste måltid. Det er foreldrene (og barnet) som må ta konsekvensene av for mye søtt for ofte. Dermed er det foreldrene som har de beste forutsetningene for å sette grenser. Å få lov å bestemme hvilke matvaner barnet skal ha, bør være like selvfølgelig som å få lov å bestemme hvilke soverutiner barnet skal ha.

Det handler aldri om «den ene gangen», det handler om det totale antallet anledninger. Og det er det foreldre som har best oversikt over. T am e d-hjem-beskjed

Hvor mange ganger i året tilbyr vi barna noe søtt?

• 52 lørdager i året

• Nyttårsaften

• Vinterferie

• Karneval

• Påskeferie

• Sommerferie (sommeravslutninger, noen barn får flere is daglig gjennom sommermånedene og/ eller is i barnehagen for å «kjøle seg ned». Is-sesongen starter tidligere for hvert år. Isbilen minner oss hele tiden om at vi «trenger» is.)

• Høstferie

• Jul- og adventstid (noen barn får godteri hver dag i 24 dager fra godterikalender og/eller pepperkaker i barnehagen hele desember, nissen kommer både på julegrantenning, i barnehagen og hjemme med godteripose, pepperkakebaking hos venner, Lucia m.m.)

• Halloween

• 17. mai

• Fastelavn

• 10–20 bursdager hos venner, egen bursdag, familiebursdag (denne kan dobles dersom barna feires med sukker i barnehage/skole)

• På tur i skog og mark

• Fritidsaktiviteter/trening (sukkerholdig drikke og «energibarer»)

• Skoleavslutninger, treningsavslutninger og andre avslutninger

Sunnvasking

Sunnvasking betyr at matvarer fremstilles som sunnere enn de egentlig er. At vi har definert matens sunnhet etter utvalgte trekk, har vært en gullgruve for matindustrien. «Tilsatt jern», «plantebasert», «hjemmelaget» og «fullkorn». Alt dette er ord, eller merkelapper, som brukes til å sunnvaske produktene, som igjen har en tendens til å øke betalingsviljen vår.

Resultatet av sunnvasking kan i verste fall være at de som ønsker å velge sunt i butikken, til syvende og sist ender opp med å velge usunt. Det er det ingen som tjener noe på –bortsett fra matprodusentene.

Når matvarer markedsføres, kan du se på disse merkelappene som en slags matens «Tinder-profil». Visse trekk fremheves for å male et glansbilde av maten. De dårlige sidene ved maten nevnes selvfølgelig ikke for å øke sjansen for å få «napp».

Tilsatte vitaminer –

EN FORM FOR SUNNVASKING

«Kosttilskudd bør ikke erstatte et variert kosthold» – dette står ofte skrevet bakpå boksen med vitamintilskudd. Glemmer vi dette poenget når maten er tilsatt vitaminer? Det kan se slik ut: En klemmepose fikk plusspoeng i en terningkast-artikkel fordi den var tilsatt vitamin C57, flere barnehager bruker «den grønne melka» fordi den er tilsatt vitamin D, sukkerrik prim brukes fordi den er tilsatt jern. For ikke å glemme kjøpegrøten som inneholder opp mot 14 ulike tilsatte vitaminer.

Husker du at jeg snakket om nutrisjonisme i starten av dette kapittelet? Alt dette er eksempler på hvordan nutrisjonismen former våre matvalg: Vi velger på basis av en eller flere næringsstoffer. Det betyr at en matprodusent enkelt kan tilsette vitaminer til en ellers næringsfattig matvare, for så å «spille» på dette tilsatte vitaminet/mineralet i markedsføringen.

Matvarer som markedsføres på grunnlag av at de er tilsatt vitaminer, mineraler eller aminosyrer:

• Vitamin well water

• Nocco

• Smoothie Hippis, eple, pære, blåbær og solbær med jern

• Herkules Prim tilsatt jernsulfat og vitamin D

• Junior Prim beriket med jern

• Havredrikk med kalsium

• Industrielt fremstilt jernberiket grøt

• Is-te fra Espresso House tilsatt vitamin C og B6

Hvorfor er det slik at kosttilskudd ikke bør erstatte et variert kosthold?

National Institute of Health skriver at mange kosttilskudd ikke virker som antatt, og at de kan ha uheldige helseeffekter.58 For eksempel kan tilskudd av betakaroten hos røykere øke risiko for lungekreft.

I en oversiktsartikkel fra 2021 fant forfatterne at de fleste studier som undersøkte helseeffekten av tilsatte vitaminer og mineraler, ikke viste redusert risiko for hjerte- og karsykdommer eller kreft. Det var uklart om omega-3 hadde gunstig effekt på hjertehelse. Forfatterne understreker at kosttilskudd ikke er anbefalt for alle som en generell støtte for helsen, men bør heller brukes av mennesker som har langvarige næringsmangler, eller har fått påvist en mangel tidligere.

De skriver at det burde være et større fokus på å dekke næringsbehovet med kostholdsendringer, som ved å anbefale mer frukt og grønt der vitaminer og mineraler forekommer i kombinasjoner med andre næringsstoffer, som ikke lar seg kopiere i form av et tilskudd.

Hva du tror du får vs. hva du faktisk får

HVA MAN TROR DISSE ISENE INNEHOLDER

Helmelk, fløte, egg, sukker? 80 % most jordbær og vann?

HVA DE FAKTISK INNEHOLDER

Bare 16 % fløte. Tilsetningsstoffer som dekker over mangel av bruk på gode råvarer, og som gjør isen mer «likbar» (aroma, fargestoff). Ett tilsetningsstoff som har vist tarminflammasjon hos dyr (e407-karragenan).

INGREDIENSER

Skummetmelk, sukker, kremfløte (15 %), hvetemel, jordbær (8,0 %), kokosolje, skummetmelkpulver, glukose, vann, laktose, kakao, emulgator (e471, solsikkelecitin), stabilisator (e440, e466, e412, e407), melkeproteiner, aroma, salt, fargestoff (e150d, e160b(ii)), surhetsregulerende middel (sitronsyre).

Bare 26 % most jordbær, ikke 80 %. Hovedingrediensen er eplejuice, så det burde være bilde av epler på forsiden om man skal være ærlig. Den er tilsatt flere ulike former for sukker. Ikke akkurat «frukt på pinne» slik det står på emballasjen.

INGREDIENSER

Eplejuice (34 %), jordbær (26 %), sukker, bringebærjuice (12 %), jordbærjuice (8,6 %), invertsukker, sitronjuice (2,6 %), stabilisator (pektin), sort gulrotjuice.

Hva er råvarer og ultraprosessert mat?

DEN KORTE FORKLARINGEN

Råvarer er mat som er ingredienser, ikke mat som har ingredienser.

Ultraprosessert mat er ofte rene industriprodukter der råvarene ikke er gjenkjennelige i produktet.

DEN LANGE FORKLARINGEN

NOVA-klassifikasjonen98

Kategori 1

Uprosessert og minimalt prosessert mat, for eksempel ubehandlet eple, egg, grønnsaker og hele korn. Maten kan være fryst og varmebehandlet, men ikke tilsatt noen andre ingredienser.

Kategori 2

Prosesserte kulinariske ingredienser er matvarer vi ofte bruker når vi lager mat, men som vi ikke spiser alene. Sukker, salt, oljer, smør og lønnesirup inngår i denne kategorien.

Kategori 3

Prosessert mat får vi når vi kombinerer kategori

1 med kategori

2. Kan inneholde tilsetningsstoffer så lenge hensikten er å gjøre maten trygg. Eksempel: ost, røkt kjøtt, hermetikk, brød, vin og øl.

Kategori 4

Ultraprosessert mat inneholder ofte ingredienser du ikke finner i et vanlig kjøkken; aroma, hydrogenert plantefett, karragenan eller gluten. Det er omfanget og hensikten med prosesseringen som avgjør om en matvare havner i denne kategorien.

HVA SIER FORSKNING OM ULTRAPROSESSERT MAT?

• Ultraprosessert mat har en sammenheng med fedme, hjertesykdommer, diabetes, kreft, IBS og depresjon.99

• I en stor befolkningsstudie med over 100 000 deltakere ble det påvist at inntak av ultraprosessert mat har en sammenheng med kreft.

• En 10 % økning i inntaket av ultraprosessert mat var assosiert med større enn 10 % økning i risiko for alle kreftformer.100

• Kostholdsendringer kan påvirke depresjon! Denne studien var delt i to grupper: Den ene gruppen skulle gjøre kostholdsendringer, den andre skulle bare få sosial støtte. Gruppen som endret kosthold, skulle spise helkorn, frukt, grønt, meieriprodukter, olivenolje og nøtter hver dag. De begrenset inntaket av ultraprosessert mat til under 3 produkter i uken. Resultatet ble 32 % remisjon (ikke lenger aktiv depresjon) i gruppen som fikk kostholdsendringer, og kun 8 % remisjon i gruppen som fikk sosial støtte. 32 % remisjon er like mye som man kan forvente av behandling med antidepressiva. Kostholdsendringer er altså like effektivt som medisinen, bare uten bivirkningene.101

• Et høyt inntak av ultraprosessert mat hadde en sammenheng med en høyere risiko for depresjon i to prospektive kohort-studier av høy kvalitet fra Spania og Frankrike.102

Allerede fra første matbit blir vi anbefalt søt, ultraprosessert kjøpegrøt – hvis ikke får jo barnet jernmangel?

Vi lokkes av påstander som «rik på fullkorn», «jernrik» og «mindre sukker», men visste du at disse påstandene brukes for å sunnvaske ultraprosesserte matvarer slik at de virker sunnere enn de egentlig er? Samtidig står de beskjedne, men næringsrike råvarene helt uten merkelapp.

Det er ikke lett å velge rett. Resultatet er at nordmenn fyller hele 60 % av handlekurven med ultraprosessert mat. Denne maten er knyttet opp mot de vanligste folkesykdommene vi har, og et høyt inntak fører til overvekt. Å vite om det enorme forbedringspotensialet som finnes, er din gullbillett til endring.

I Barnematrevolusjonen motiverer Maja Skogstad deg til å gi barnet ditt gode matvaner samtidig som du bevarer forstanden. Det er aldri for sent – og heldigvis er barns smakspreferanser foranderlige! Hun hjelper deg med å vite hvem du kan stole på, bli skeptisk til markedsføring, og gir konkrete råd om hvilke endringer du kan gjøre i dag. Maja Skogstad er grunnlegger og daglig leder av Barnematbyen.no, og har en mastergrad i samfunnsernæring. På Instagram er hun godt kjent som @ernaeringsmamma hvor hun inspirerer over 50 000 følgere til å ta gode, informerte valg.

Spis råvarer, begrens ultraprosessert. Et enkelt, men likevel vanskelig råd.