www.fgks.org   »   [go: up one dir, main page]

Det du eier evig

Page 1

SILJA FROST HADDE ALDRI TENKT å flytte fra hovedstaden, men en syk bestemor tvinger politi­ etterforskeren hjem til Åsa utenfor Hønefoss. I barndomsbygda er det som om tida har stått stille. Vennene, naboene og festene er de samme – og Leo har fortsatt en farlig tiltrekningskraft. Siljas gamle bestevenninne, Ann, er fortsatt savnet etter at hun forsvant på vei hjem en kveld for 19 år siden. Traumet har hengt over bygda siden. Så blir liket av en kvinne funnet i en tønne på en nedlagt gård. Det viser seg raskt at det er Ann. Etterforskningen vekker uro i bygda, og gammelt grums kommer til overflaten. For Silja blir det personlig – så personlig at flere ønsker henne av saken. Jo nærmere hun kommer svaret, dess farligere blir jakten på morderen. Kan det være en hun kjenner?

DET DU EIER EVIG

«Hun vrir på hodet. Får et glimt av den kraftige, mørkkledde skikkelsen som ruver over henne. Ansiktet, som er synlig i skinnet fra lyset ved inngangsdøra, er skremmende flatt og konturløst, og det går noen sekunder før hun forstår at hun ser på noe hun tidligere bare har sett i tv-serier og på overvåkningsbilder: Angriperen har en nylonstrømpe trukket ned over hodet.»

FØRSTE BOK I NY SERIE OM POLITIETTERFORSKER SILJA FROST

RINGERIKES BLAD

RANDABERG24

INGER JOHANNE ØEN (f. 1971) kommer fra Åsa og bor i dag på Hallingby i Ringerike. Det du eier evig er hennes debutroman.

Det du eier evig er første bok i en troverdig og velskrevet krimserie om Silja Frost og hennes kolleger på Hønefoss politistasjon.

9 788205 597655 Omslag: Marius Renberg (www.mariusrenberg.no) Forfatterfoto: Julie Pike


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 4 av 396) NOT PRINT READY!

© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2024 www.gyldendal.no Printed in Lithuania Trykk/innbinding: ScandBook UAB, 2024 Sats: Type-it AS, Trondheim 2023 Papir: 55 g Creamy 2,0 Boken er satt med Sabon 10,5/12 pkt. Omslagsdesign: Marius Renberg ISBN 978-82-05-59765-5 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 3 av 396) NOT PRINT READY!

Inger Johanne Øen

Det du eier evig En politiroman


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 7 av 396) NOT PRINT READY!

«Evil is unspectacular and always human, and shares our bed and eats at our own table.» w.h. auden


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 9 av 396) NOT PRINT READY!

Prolog

September 1990 Ann løper alt hun kan. Panikken har tatt overhånd etter at hun kom vekk fra stien i mørket. Alle fryktinngytende vesener hun kjenner fra eventyr og filmer, har materialisert seg på en gang, og kommer jagende etter henne. Skrekken klemmer så hardt til i brystet at den tar kvelertak på pusten. Trærne har hender. De griper etter henne med de knoklete fingrene sine, filtrer seg inn i håret, i lokket på sekken, pisker mot kinnene, men hun enser ikke smerten. Alt hun tenker på, er at hun må komme seg vekk, at det virkelig er noen etter henne. For er det ikke lyden av trampende føtter hun kan høre bak seg? Hun øker farten. Hiver etter pusten til halsen blir sår. Må komme seg ut av denne skogen, hjem, inn i tryggheten og varmen. Endelig er det en lysning i det mørke. Hun haster mot den, blir for ivrig, setter foten feil der bakken begynner å helle, faller og sklir ned en skråning som går over i asfalt. Med hendene mot asfalten blir hun sittende en stund, ør og fortumlet, varm under huden, iskald utenpå. Da hun reiser seg på skjelvende ben og gir seg til å børste jord og grus av klærne, kikker hun seg samtidig stjålent rundt. Er det noen som kan ha sett henne? En rasling inne blant buskene får henne til å fare sammen, og hun tar noen skritt bakover. Holder pusten. Lytter. Hører bare et svakt sus i trekronene, det er alt. Hun tar seg til brys9


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 10 av 396) NOT PRINT READY!

tet og rister på hodet av seg selv. Hva er det egentlig med henne i kveld? Med hånda mot korsryggen som verker etter sammenstøtet med ryggsekken i fallet, begynner hun å gå. Nede ved fjorden skinner lysene fra husene rundt vika. Vannet hviler, blankt og stille. Foran henne bukter veien seg, svinger der berget stikker ut. Fra begge kanter trenger skogen seg på, men hun kan skimte lyset fra lyktestolpen i veikrysset et stykke unna. Endelig er hun ute av den påtrengende skogen, på sletta før krysset. Det er da hun hører motordur bak seg. Den krafsende uroen fra skogen er der med en gang. Hun gløtter mot stedet der hvor stien går ned til fjorden. Kan hun rekke dit, gjemme seg? Nei, herlighet, nå må hun gi seg! Dette er da vel ingenting å være redd for? Motorlyden blir sterkere. En forutanelse suger all kraft ut av bena. Da lysstrålen bikker ned mot sletta, står hun som paralysert, fanget i lyskjeglen som bringer alt annet ut av fokus, og gjør mørket omkring tettere. En stemme i hodet roper at hun skal løpe, flykte tilbake inn i skogen. For når alt kommer til alt, så er skogen et tryggere sted å være. Fantasimonstre kan ikke skade deg. Det er det bare de levende som kan.


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 11 av 396) NOT PRINT READY!

1

Juli 2009 Det blir sagt at hjemstedet ditt aldri forlater deg. I Silja Frosts tilfelle hadde dette vist seg å være altfor sant. Da hun dro derfra, kunne hun ikke komme seg fort nok av gårde, og det var utenkelig at hun noen gang skulle komme tilbake for å bli værende. Og nå er hun allikevel her. Silja fører bilen sakte gjennom landskapet hun kjenner like godt som ansiktstrekkene som møter henne i speilet hver dag. Én ting hun aldri tenkte på da hun flyktet bort herfra, så ung som hun var, var det grunnleggende menneskelige behovet for et sted å høre til. Og hun hadde heller ingen anelse om hvor dypt røttene hennes faktisk stakk. Til tross for strømmen av kjølig luft fra klimaanlegget, har stoffet i den nye sommerkjolen begynt å klebe seg til ryggen. Silja lener seg fremover, vekk fra skinnsetet, og åpner vinduet. Lufta flommer inn og får håret som hun for én gangs skyld har latt henge løst, til å danse i trekken. Håndflatene som knuger bilrattet, er klamme. Hun har gjort det hun kan for å snakke nervøsiteten til rette. Det er jo bare en bursdagsfest, hvor det i hovedsak vil være mennesker hun kjenner, folk hun har truffet sporadisk opp gjennom årene. Men det hjelper ikke. Da hun nærmer seg nedkjøringen til Grandegården, senker hun farten. Et skilt med logoen til et kjent byggefirma har kommet opp ved veien. Nysgjerrigheten slår inn og skyver nervene til baksetet for en stund. Her har det skjedd store 11


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 12 av 396) NOT PRINT READY!

endringer siden hun kjørte forbi for et par uker siden. Alt av busker og kratt som tidligere skjermet eiendommen for innsyn, er hugget ned og ryddet vekk. Silja strekker hals for å se bedre. Både huset og låven står. Falleferdige, men fortsatt gjenstridig på bena. I skyggen av låvebygningen står en gul hjullaster. En gysning går gjennom henne som et støt. Selv badet i ettermiddagssol har stedet noe dystert over seg. Hun girer kjapt til første og kjører videre. Vilkårlig sammensatte buketter av sommerblomster nikker til henne fra grøftekanten, da hun like etter svinger inn på grusveien som splitter en åker i to. Gården hvor venninnen Kath og ektemannen bor, ligger i et av de brattere hengene bygda har å by på. Veien er grei å kjøre nå, men av personlig erfaring vet hun at den kan være nærmest ufremkommelig om vinteren. Vel oppe parkerer hun ved siden av den brunmalte låven. Hun tar en kjapp sjekk av sminken i sladrespeilet, stryker på plass hårene som har bustet seg til i trekken fra vinduet. Med blikket hvilende på det hvite hovedhuset på gården, puster hun dypt inn og slipper lufta sakte ut mellom leppene. Ute av bilen, oppdager hun at skjørtet på kjolen har blitt skrukkete. Hun gjør et fåfengt forsøk på å rette det ut med håndflaten idet hun krysser tunet hvor et gammelt lønnetre strekker seg mot himmelen. En heftig irritasjon flammer opp, men hun kveler den like raskt. Hun har tross alt tatt seg bryet med å kjøpe en kjole, noe hun nesten aldri bruker. Da får det for helvete være bra nok. Det er bestevenninnen Kaths 35-årsdag som skal feires, og Silja har fått streng beskjed om at hun har å møte opp. Ingen unnskyldninger vil bli akseptert, såfremt det ikke er snakk om livstruende sykdom eller skade. Hittil har hun nemlig veket unna de fleste av venninnens forsøk på å reintrodusere henne i det sosiale livet i bygda. Hun har unnskyldt seg med at det har vært altfor travelt med oppussing og innkjøring i den nye jobben ved politistasjonen i Hønefoss. Og det er for så vidt sant, men bare en del av sannheten. Vegringen hennes har dreid seg om det som har voldt mest hodebry siden hun 12


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 13 av 396) NOT PRINT READY!

tok avgjørelsen om å flytte hjem: Hvordan vil hun bli tatt imot? Forholdet hennes til sambygdingene har vært preget av en sterk ambivalens, og frykten for å bli avvist har overstyrt ønsket om å finne en vei inn og bli én av dem. At hun i tillegg hadde proklamert høylytt at hun var fullstendig ferdig med dette stedet da hun dro, selv om hun mente å ha gode grunner for det, gjør ikke returen enklere. Silja stanser foran den todelte, blåmalte døra. Før hun rekker å ringe på, blir den slått opp og en kvinne med permanentkrøller som får henne til å se eldre ut enn hun faktisk er, kommer til syne i døråpningen. Hun rykker til og sperrer øynene opp da hun får øye på Silja. Astrid Berg, Kaths svigermor, tar seg til brystet. «Åh, gode gud, som jeg skvatt!» Bak henne i den store hallen står Kath og yngstedatteren, Anna. Kaths ansikt lyser opp inne i kaskaden av lyse krøller. «Silja!» «Gratulerer med dagen!» sier Silja og rekker frem gaveposen hun har i hånda. Kath tar imot og smilehullene blir dypere. To svangerskap har gjort det hjerteformede fjeset kledelig rundere. Hun klemmer Silja varmt. «Tusen takk», sier hun og tar et skritt tilbake. «Så fin du er med håret løst, og så kjole og allting. Det er jammen ikke ofte.» Hun løfter på håret som når Silja til midt på ryggen, og stryker over kjoleermet med minen til en stolt mamma. Lille Anna lener seg inntil moren og gløtter sjenert opp på Silja. Anna er fadderbarnet hennes. En oppgave som har vært en konstant kilde til dårlig samvittighet. Bortsett fra rause jule- og bursdagsgaver har hun gjort en elendig jobb som gudmor. Men det er kanskje ikke for sent å ta igjen for det tapte? Silja bøyer seg ned. «Hei, Anna», sier hun med sitt bredeste smil. Anna smiler sjenert og gjemmer ansiktet mot morens hofte. 13


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 14 av 396) NOT PRINT READY!

«Ja, det var en sjelden dame. Er jammen ikke mye vi har sett til deg, etter at du flyttet hjem», sier Astrid Berg. Hun får det til å lyde som en anklage. Silja retter seg opp. «Nei, det har vært en del å gjøre», sier hun. «Ja, Kathrine har fortalt det. Og så går det vel med en del tid hos besteforeldrene dine, vil jeg tro? Hvordan er det med Anette?» Astrid Berg trykker brillene på plass med pekefingeren, mønstrer henne inntrengende. Silja kan ikke sette fingeren på hva det er, men det er noe med væremåten til Kaths svigermor som stryker henne mothårs. «Det går greit», sier Silja og håper motviljen ikke skinner gjennom. «Men det er tøft for far, som må gå i det hele tiden.» «Jo takk, det vet jeg alt om», sier Astrid Berg og ruller oppgitt med øynene. «Svigerfar var ikke enkel å ha med å gjøre fra før av, men det ble ti ganger verre da han ble senil. Det er nesten fælt å si det, men det var en stor lettelse da han endelig fikk plass på hjemmet.» Ordet senil lugger i Silja. Hun er generelt lite komfortabel med dreiningen samtalen har tatt, og prøver å avslutte den ved å forflytte seg inn i hallen. Kath går til side for å slippe henne inn. «Og moren din? Hvordan er det med henne? Det er år og dag siden jeg så Erika sist.» Morens navn får Silja til å stivne til. Hun bruker noen sekunder på å la ansiktet falle på plass før hun snur seg mot Kaths svigermor. Spørsmålet er uskyldig nok, men bak brilleglassene brenner en invaderende nysgjerrighet. «Jo, hun har det vel bra, vil jeg tro.» Silja kjemper for å fremstå nøytral. Allikevel ser Astrid Berg på henne med det medlidende uttrykket hun alltid har hatet. «Så det er fortsatt vanskelig mellom dere? Det er virkelig trist å høre. Ja, ikke at det ikke er forståelig, etter at hun forlot deg på den måten, mener jeg …» Astrid Berg rister sørgmodig på hodet, og Silja kjenner det 14


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 15 av 396) NOT PRINT READY!

syde i den giftige lavastrømmen hun stort sett klarer å legge lokk på. Hun hater sympatien hennes. Det hun derimot ønsker, er å slippe å bli minnet på at hun har en mor, en av hovedgrunnene til at hun forlot dette stedet. Astrid Berg skal til å si noe mer. «Nei, nå er vi nødt til å komme i gang», bryter Kath inn og tar tak i dørhåndtaket. «Gjestene er her om en drøy time. Vi snakkes i morgen.» «Beklager tredjegradsavhøret», sier Kath da de kommer inn på kjøkkenet. «Det går bra», sier Silja, men ber en stille bønn om at temaet Erika er unnagjort, i alle fall for denne kvelden. Kaths ektemann, Jens, kommer etter dem inn i rommet. «Hei, Silja», sier han og trykker et nybarbert kinn mot hennes. «Hyggelig å se deg.» Lukten av maskulin parfyme får slumrende drifter til å glippe med øynene. At det er alt som skal til, gjør henne oppgitt. Riktignok er det en evighet siden hun har hatt en mann innenfor intimsonen, men allikevel … «I like måte», sier hun og klemmer ham tilbake, med et par kameratslige klapp på ryggen. «Setter du ut tallerkener og bestikk?» sier Kath i en utålmodig tone til ektemannen. Jens himler humoristisk med øynene til Silja, før han tar med seg en stabel med tallerkener og forsvinner ut på verandaen. «Jeg så det var store forandringer nede ved Grandegården», sier Silja til Kath. «Hva er det som foregår der?» «Noen oslofolk som har kjøpt det», sier Kath og åpner kjøleskapsdøra. «De skal visstnok rive hele skiten og bygge nytt.» «Oops», sier Silja. «Det må ha fått Henry Grande til å rotere i graven. Han som gjorde alt han kunne for å holde andre folk unna eiendommen sin mens han levde.» Kath gir fra seg et lite snøft av latter. «Ja, du skal ikke se bort ifra at han kommer til å gå igjen der nede og lage helvete for de som flytter dit», sier hun 15


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 16 av 396) NOT PRINT READY!

og kikker inn i kjøleskapet. «Så, hva vil du ha å drikke? Rusbrus, hvitvin, øl, tyrker?» Silja stålsetter seg. «Ingenting takk, jeg kjører.» Kath retter seg opp, setter to sylskarpe øyne i henne. «Du tuller nå, ikke sant? Har du vakt, eller noe?» Silja er fristet til å si ja, men det er grenser for hvilke hvite løgner hun kan prestere foran den beste vennen hun har. I stedet prøver hun seg med et avvæpnende smil og et skuldertrekk. «Nei, jeg har første dag med ferie i dag, men vil bare ha muligheten til å dra hjem når jeg føler for det.» Kath kommer bort til henne, griper henne om armen og rister henne lett. «Slapp av, det kommer til å bli en hyggelig kveld!» sier hun. «Ingen bryr seg lenger om mora di og alt det som skjedde for hundre år siden.» Silja hever det ene øyenbrynet. «Ja, bortsett fra Astrid da», fortsetter Kath og vifter med hånda, «men drit i henne. Og skulle du ikke komme deg hjem, så ligger du her. Gjesterommet står alltid klart.» Den vante avfeiingen av bekymringene hennes utløser en brå irritasjon. Kaths manglende forståelse for at hun opplever ting annerledes, er slik det alltid har vært. Det er grunnen til at hun så ofte har tydd til hvite løgner i stedet for å fortelle hva hun virkelig føler. «Åh, kom igjen da», nøder Kath og vaier en flaske rusbrus foran nesa hennes. «Når var det vi sist tok en durabelig fest sammen? Det er 35-årsdagen min, for pokker. Vi begynner å bli gamle, må feire mens vi kan.» Silja ser på flasken, følger duggdråpen som glir dovent nedover. Det ser fristende ut. Hun pakker ergrelsen inn igjen. Kath har rett, det er tross alt bursdagen hennes. «Greit.» Silja tar imot flasken. «Sleng på en tyrker også, da.» Da gjestene etter hvert begynner å sive på, har alkoholen fjernet all anspenthet. Silja hilser avslappet mens hun hjelper 16


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 17 av 396) NOT PRINT READY!

Jens med å dele ut punsj. Det er hyggelig å se folk igjen, og de møter henne på en måte som får henne til å senke skuldrene ytterligere. Helt til Leo Ask står i verandadøra. Magen hennes gjør en skru. Kath har ikke sagt noe om at han ville være blant gjestene. Riktignok var Jens og Leo kamerater i mange år, men inntrykket hun har fått, er at de for lengst har glidd fra hverandre. Silja ser nedover seg selv, føler seg enda mer utilpass på grunn av den forbaskede kjolen. Hun vurderer mulige rømningsveier, men finner ingen som ikke virker for påfallende. I stedet tømmer hun det som er igjen i glasset i tre lange slurker og fyller opp på nytt. Leo får øye på henne og lyser opp i et bredt glis. Han hever øyenbrynene og vipper hodet bakover i en karslig hilsen. Silja smiler stivt tilbake mens en varmedønning slår over henne. Hun prøver å komme på når hun så ham sist, og det er først da hun blir oppmerksom på kvinnen som står i bakgrunnen. Silja gjenkjenner henne umiddelbart. Selv om en åpenbar forkjærlighet for sol har eldet huden hennes mer enn alderen skulle tilsi, og håret er farget i en langt mørkere tone, er Renate Vangen i stor grad den samme. Og like pen. Er hun og Leo sammen? Silja følger med over kanten av glasset mens Leo begir seg ut på en hilserunde. Renate blir stående igjen med vertskapet, men følger ham med et blikk Silja kan kjenne igjen. De må være et par. Silja nekter å vedkjenne seg at det er skuffelse hun føler. Helvete heller. Hvorfor skulle hun bry seg om at Leo og Renate er sammen? Da Leo til slutt sikter seg inn på henne, forflytter han seg over verandagulvet med den samme smidigheten som et kattedyr. Det utstuderte og selvbevisste ved bevegelsene avslører hvor vant han er til å ha andres øyne på seg. Før Silja stuper ned i glasset igjen, rekker hun å registrere at det kullsvarte 17


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 18 av 396) NOT PRINT READY!

håret er klippet kort. Skinnarmbåndene er borte. Ellers er han hovedsakelig den samme. Pokker. Hun tar to reale slurker med punsj. Kjenner hvordan alkoholen begynner å gjøre henne småsvimmel idet hun setter glasset fra seg. Leo tar hånda hennes, gransker henne med et blikk så fylt av overdreven beundring at Silja ønsker verandagulvet ville åpne seg og sluke henne. «Det må jeg si, Frost, jeg trodde først noen hadde sluppet inn huldra.» Herlighet. Hun motstår impulsen til å himle med øynene. Men selv om hun ser tvers gjennom opplegget hans, hun er langt fra den naive tenåringen hun var for nitten år siden, er det forstemmende å merke at det allikevel har effekt. Da han trekker henne inntil seg for en klem, utløser det et ras av følelser og hun blir stående stiv og keitet i armene hans. Over Leos skulder kan hun se Renate betrakte dem, og hun trekker seg raskt vekk fra ham, men Leo beholder grepet om hånda hennes. «Ryktene har jo gått om at du var tilbake», sier han, «men siden jeg knapt har sett snurten av deg, begynte jeg å lure på om hele greia var oppspinn. Tenkte du i alle fall ville dukke opp på Harrys, men den gang ei.» Han blender henne med et gutteaktig smil. «Fader, når var det vi møttes sist?» «I bryllupet til Kath og Jens», sier Silja og drar til seg hånda. Fjorten år siden, med andre ord. Han var der med en veldig pen jente, husker hun. Modell, eller noe liknende. De hadde bare vekslet noen få ord. Nå løfter han høyre pekefinger i været. «Ja, og du var akkurat ferdig med befalsskolen», sier han. Silja klarer ikke skjule forfjamselsen. Så han husket det. «Det stemmer», sier hun. Leo gliser som om han akkurat har klart å svare riktig på det siste 48 000-kronersspørsmålet. Han åpner munnen for å fortsette da en stemme bryter inn. 18


Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 62238) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 20. november 2023 - 8:33 (side 19 av 396) NOT PRINT READY!

«Tørk vekk sikkelet du har rundt munnen, Leo», lyder det tørt fra Malin, Kaths storesøster. «Du ser ut som en katt som har fått øye på en saftig mus.» Malin tar øsen og forsyner seg rikelig av punsjen. De lett snøvlende s-ene og de blanke øynene vitner om at hun må ha varmet godt opp før hun kom. Da glasset er fylt, stiller hun seg ved siden av Silja og bøyer seg mot henne. Hun løfter hånda med glasset i og retter pekefingeren mot Leo. «Bare så du vet det, så har han ikke forandret seg en tøddel. Leo Ask er fortsatt den samme ulven i fåreklær.» Hun setter pekefingeren mot Leos bryst idet hun passerer ham. «Jeg mener det, Leo, fingrene av fatet. Vi vil gjerne at Silja blir værende denne gangen.»


SILJA FROST HADDE ALDRI TENKT å flytte fra hovedstaden, men en syk bestemor tvinger politi­ etterforskeren hjem til Åsa utenfor Hønefoss. I barndomsbygda er det som om tida har stått stille. Vennene, naboene og festene er de samme – og Leo har fortsatt en farlig tiltrekningskraft. Siljas gamle bestevenninne, Ann, er fortsatt savnet etter at hun forsvant på vei hjem en kveld for 19 år siden. Traumet har hengt over bygda siden. Så blir liket av en kvinne funnet i en tønne på en nedlagt gård. Det viser seg raskt at det er Ann. Etterforskningen vekker uro i bygda, og gammelt grums kommer til overflaten. For Silja blir det personlig – så personlig at flere ønsker henne av saken. Jo nærmere hun kommer svaret, dess farligere blir jakten på morderen. Kan det være en hun kjenner?

DET DU EIER EVIG

«Hun vrir på hodet. Får et glimt av den kraftige, mørkkledde skikkelsen som ruver over henne. Ansiktet, som er synlig i skinnet fra lyset ved inngangsdøra, er skremmende flatt og konturløst, og det går noen sekunder før hun forstår at hun ser på noe hun tidligere bare har sett i tv-serier og på overvåkningsbilder: Angriperen har en nylonstrømpe trukket ned over hodet.»

FØRSTE BOK I NY SERIE OM POLITIETTERFORSKER SILJA FROST

RINGERIKES BLAD

RANDABERG24

INGER JOHANNE ØEN (f. 1971) kommer fra Åsa og bor i dag på Hallingby i Ringerike. Det du eier evig er hennes debutroman.

Det du eier evig er første bok i en troverdig og velskrevet krimserie om Silja Frost og hennes kolleger på Hønefoss politistasjon.

9 788205 597655 Omslag: Marius Renberg (www.mariusrenberg.no) Forfatterfoto: Julie Pike


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.