Konjukturbarometer SMN søre sunnmøre

2017

SpareBank 1 SMNs

KONJUNKTURBAROMETER for Trøndelag og Møre og Romsdal

• • • • • •

Oljenedturen synes å være over for denne gang, og optimismen stiger igjen i alle tre ­ fylkene i Trøndelag og Møre og Romsdal Vi har analysert regnskapene til ca. 40 000 bedrifter i vår region. Konklusjonen er klar: Vi har en robust næringsstruktur som står seg godt i både gode og mer krevende tider 2016-regnskapene viser god vekst og økt lønnsomhet i Trøndelag. I Møre og Romsdal går ­samlet omsetning ned, mens lønnsomheten holder seg stabil Bankens eksperter gjør dypdykk i flere bransjer Havet gir og havet tar: Havbruk og fiskeri blomstrer som aldri før, mens maritim industri og ­offshore har det tøft Spesialtema: Bolig. Vi har analysert markedet i ni utvalgte byer i Trøndelag og Møre og Romsdal

Foto: Leif Arne Holme

Kronikker av konsernsjef Finn Haugan og konserndirektør Vegard Helland 3 Norsk og internasjonal økonomi 4-5 Nord-Trøndelag i 2017 og 2018 6-7 Sør-Trøndelag i 2017 og 2018 8-9 Møre og Romsdal i 2017 og 2018 10-11 Analyse av 2016-regnskapene og reportasjer 12-17 Bransjeanalyse: Fiskeri 18 Bransjeanalyse: Havbruk 19 Bransjeanalyse: Landbruk 20 Bransjeanalyse: Varehandel 21 Bransjeanalyse: Offshore 22 Bransjeanalyse: Maritim industri 23 Bransjeanalyse: Bygg/anlegg og næringseiendom 24 Bransjeanlyse: Bil 25 Spesialtema: Bolig i Trøndelag og Møre og Romsdal 26-30 Forventningsbarometeret 31

Konjunkturbarometeret 2017 for Trøndelag og Møre og Romsdal er utarbeidet av SpareBank 1 SMN. I tillegg til ­Sentio Research Norge har følgende bidratt fra SpareBank 1 SMN og datterselskapet SpareBank 1 Markets: Harald Magnus Andreassen (makroøkonomi), Snorre Hammerø Moen (makroøkonomi og 2016-regnskapene), Ola Øvrelid (fiskeri, maritim industri), Einar Eide og Lisbeth Terkildsen (havbruk), Anja Gotvasli (landbruk), Frode Brusveen (varehandel), Henning Moestue (offshore), Arnt Svensson (bygg/anlegg og næringseiendom), Tom Jensen (bil), Vegard Helland og Finn Haugan samt Jan Håvard Valstad og Ida Grønli Gran i EiendomsMegler 1 Midt-Norge. Redaksjon: Snorre Hammerø Moen, Tomas Oliver Werstad og Hans Tronstad. Redaksjonen ble avsluttet 20. oktober 2017.

KRONIKK

Hele regionen på vei opp Oljenedturen som startet i 2014 delte regionen i to. Nå ser vi tydelige tegn på at forskjellene jevnes ut. Trøndelag er fortsatt i godt driv, mens Møre og Romsdal øyner bedring etter det som synes å være en vellykket omstilling. Det viser makroestimatene vi har hentet inn i årets konjunkturbarometer. Vi har også analysert regnskapene til 40 000 bedrifter. De viser at Trøndelag og Møre og Romsdal har en robust næringsstruktur som står seg godt i både gode og mer krevende tider. 2016-analysen viser god vekst og økt lønnsomhet i begge trøndelagsfylkene, som for øvrig snart blir til ett fylke. I Møre og Romsdal går samlet omsetning ned, mens lønnsomheten holder seg stabil. Framover ser det fortsatt lyst ut i Trøndelag. Nordfylket vil nyte godt av økte petroleumsinvesteringer og potensielt nye oppdrag på Kværner Verdal, fylkesfusjonen med Steinkjer som administrativt hovedsete er allerede i ferd med å gi positive ringvirkninger og langs kysten blomstrer havbruket. Også sørtrønderne gleder seg over gode laksepriser og bedre kontroll på helsesituasjonen. Også har jo fylket et unikt fortrinn i det solide FoU-miljøet i Trondheim sentrert rundt NTNU og Sintef. Møre og Romsdal og spesielt Sunnmøre har hatt usedvanlig høy oppmerksomhet i banken i de siste tre årene. Oljeprisfallet førte raskt til ordretørke og kraftig dropp i aktiviteten. Dette har særlig gått utover offshorerederne, men også verftene på land.

Sammen med dem har vi klart å finne robuste løsninger hvor vi i fellesskap har klart å forsere den første bakketoppen. Så får tiden vise om det kommer flere slike motbakker. Det vi allerede ser spor av, er at næringslivet i Møre og Romsdal har lyktes med å omstille seg. I tillegg til et havbruk i godt driv kan også fylket glede seg over rekordaktivitet innen fiskeri. Det går også fram av det årlige forventningsbarometeret hvor Sentio måler stemningen blant 600 bedriftsledere i Trøndelag og Møre og Romsdal. Nå stiger optimismen igjen i alle tre fylkene i vår. Alt dette kan du lese mer om i årets utgave av SpareBank 1 SMNs konjunkturbarometer. Vi ønsker gjennom Konjunktur­ baro­ meteret å presentere ny kunnskap om landsdelen. Kunnskap er nødvendig for å utvikle næringslivet og lokalsamfunnene i regionen. Vi anser Konjunkturbarometeret som en viktig del av vårt samfunnsansvar som regionens ledende bank. God lesing! Trondheim, 20. oktober 2017

Finn Haugan Konsernsjef SpareBank 1 SMN

Bunnen er nådd, nå ser vi framover! Årets konjunkturbarometer er opp­ løftende lesing. Oljepris­ sjokket i 2014 gjorde oss usikre på om regionen kunne bli rammet av et stort antall store konkurser – med negative følger for leveran­ dører, tapte arbeidsplasser og mindre inntekt med dertil redusert etterspørsel etter varer og tjenester som gir nye negative ringvirkninger til andre bransjer. Det har heldigvis ikke gått så ille med regionen vår. Jeg har ved flere anledninger prøvd meg på å fremstille nærings­ strukturen i Trøndelag og Møre og Romsdal som et Norge i miniatyr. Her er alle landets viktige næringer representert med de fordeler det har for redusert sårbarhet og avhengighet til enkeltbransjer. I tillegg har vi et stort innslag av sysselsetting innenfor utdanning, forskning og helse som bidrar til å dempe konjunktursvingninger i både oppgangstider og nedgangstider. I fjor påpekte vi at utfordringene i næringslivet var bransje­ spesifikke. I år mener vi at det verste fra krisen innenfor olje og offshore synes tilbakelagt og at bunnen er passert. Det er på tide å se framover etter nye muligheter. Næringslivet i regionen har vist stor robusthet, og er for tiden i god balanse. Det er lav arbeidsledighet, men heller ikke nevneverdig mangel på kompetent arbeidskraft. Vi ser at enkeltnæringer som havbruk og landbruk gjør store investeringer som vil stimulere til vekst hos underleverandørene. Innenfor bygg og

anlegg er det stor aktivitet særlig på infrastruktur, og samtidig har vi relativt høy byggeaktivitet innenfor bolig og næring til tross for at førstnevnte viser en noe nedadgående trend. Samme signaler finner vi i SpareBank 1 SMNs rykende ferske forventningsbarometer, hvor optimismen igjen stiger etter et lite tilbakeslag i vår. Bedriftsledere ser betydelig lysere på utsiktene for de neste 12 månedene nå enn for et halvt år siden, og fortsetter på den positive stemningsbølgen vi har sett siden forrige bunn ble nådd i 2015. Like fullt er det noe som bekymrer meg stadig mer. Flere og flere privatpersoner har problemer med å betale regningene sine til riktig tid. Siden samme tidspunkt i fjor har antall betalingsanmerkninger blant privatpersoner økt med fire prosent. Det skjer i et marked hvor det er relativt enkelt å skaffe seg usikret kreditt. Vi ser ikke bort fra at økte gjeldsnivåer og økt mislighold blant husholdningene vil slå negativt ut for en allerede hardt prøvd handelsnæring. Vår konklusjon er at utsiktene for regionens næringsliv synes å være gode. Vi har lagt en tøff omstilling bak oss med resultater som er langt bedre enn fryktet. Himmelen er relativt skyfri akkurat nå!

Vegard Helland Konserndirektør Næringsliv SpareBank 1 SMN

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 3

NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI 2017-2018

GLOBAL ØKONOMI:

Stabil vekst, men oppgangen varer ikke evig Veksten i global økonomi har vært stabil og på et normalt nivå de siste årene. Likevel har arbeids­ ledigheten falt i så godt som alle industriland. Årsaken er at veksten i produktiviteten har vært lav. Ledigheten er blitt særlig lav i de fire største industrilandene – USA, Japan, Tyskland og Storbritannia. Det indikerer at vekstpotensialet de neste årene er lavere enn de foregående. I dag – og trolig de neste kvartalene – er vekstmomentet i global økonomi likevel godt, med Eurosonen i tet. Lav ledighet fører til at lønnsveksten tiltar i de fleste rike land, men den er fortsatt beskjeden. Dermed er også kostnads- og inflasjonspresset moderat. Etter finanskrisen har bedrifter og husholdninger i mange land redusert gjeldsbyrden som ble bygget opp før krisen. Boligprisene har i mange land falt mye og har ikke kommet tilbake til nivåene de kom fra, og nybyggingen har vært lav. De lave rentene har altså ikke generelt bygget opp nye investeringsog lånebobler. Men de samlede investeringene har steget i mange land, og de er ikke lenger lave. Når ledigheten også er lav, har sentralbankene forsiktig begynt å stramme inn. I USA har Federal Reserve hevet renten ett prosentpoeng, og mer ventes. Beholdningen av obligasjoner skal bygges ned. I Eurosonen vil ECB snart slutte å kjøpe obligasjoner – fordi stimulansene ikke er nødvendige. Andre land vil følge etter. I USA skaper president Trump usikkerhet, også på det økonomiske området. Vi antar at han ikke klarer å iverksette for mange skadelige, proteksjonistiske tiltak. Han får neppe gjennom store skattekutt heller når budsjettunderskuddet allerede er betydelig. Brexit skaper usikkerhet, men først og fremst for britisk økonomi, ikke verdensøkonomien. Flere fremvoksende økonomier ble rammet av fallet i råvare­ prisene og nedgang i investeringene i råvaresektorene fra 2011 og 2012 – slik oljesegmentet i norsk økonomi ble rammet fra 2014. Investeringene i råvaresektorene har bunnet ut og veksten i råvarelandene tiltar. Investeringene er likevel fortsatt lave, slik at veksten i tilbudet er lavere enn normalt. Balansen på råvaremarkedene bedres og prisene er stabilisert eller har kommet opp fra bunnen. Opec-landene har lykkes med å kutte oljeproduksjonen noe og globale oljelager bygges nå ned. Produksjonen av skiferolje i USA stiger igjen, men med svak lønnsomhet er dagens oljepris trolig i laveste laget for å dekke etterspørselen på langt sikt. Vi venter en noe høyere oljepris på sikt, opp mot 60-65 dollar per fat. Veksten i Kina har bremset til like under sju prosent. Veksten i investeringene er dempet og investeringene som andel av BNP har falt, men den er fortsatt høy. Samtidig stiger fortsatt gjelden raskere enn inntektene. Det er derfor – som det nå har vært i flere år – risiko for et mer markert omslag i kinesisk økonomi. Imidlertid er det ikke noe som tilsier at risikoen akkurat nå har tiltatt eller at Kina står på kanten av stupet. De kortsiktige vekstindikatorene er positive.

4 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

Samlet legger vi til grunn global vekst på om lag samme nivå som de siste årene, med en risiko på nedsiden noen kvartaler frem. Vi venter noe lavere vekst i Kina, men at de råvareavhengige økonomiene, som har kommet seg opp i knestående, reiser seg videre.

NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI 2017-2018

NORSK ØKONOMI:

Oljenedtur bak oss, men bolig kan dempe veksten Nedgangen i oljeinvesteringene går mot slutten og veksten i norsk økonomi har tatt seg opp. Nå faller ledigheten også i de oljetunge fylkene. Fremover synes bolig å være den største nedsiderisken. I perioden 2014–2016 steg arbeidsledigheten kun i de olje­ tunge regionene, mens den falt i resten av landet. Her dro man fordel av lavere renter, svakere kronekurs og mer ekspansiv finanspolitikk. Veksten i sysselsettingen har vært lav, men den tiltar, fordi veksten i BNP har tatt seg opp. Vårt hovedscenario er en moderat oppgang og videre fall i ledigheten. Norges Banks regionale nettverk forteller om bedring og at det nå er god vekst i storparten av landet, selv om oljerelaterte regioner ligger noe bak. Norges Bank venter første renteøkning våren 2019. Den kan komme raskere.

Vi venter en moderat oppgang i oljeinvesteringene neste år. En oljepris på 55-60 dollar per fat vil trolig være tilstrekkelig til å holde investeringsnivået på sokkelen oppe på et nivå noe over dagens. Investeringene i fastlandsbedriftene har vært lave siden et stort fall fra 2008 til 2010, dog fra et altfor høyt nivå. Bedriftene har økt gjelden moderat. Inntjeningen bedres nå. Råvareprisene stiger litt og konkurranseevnen er styrket. Bedriftsbarometrene viser at bedriftene vil øke investeringene noe. Arbeidsinnvandringen har avtatt raskt de tre siste årene, til rundt null. Befolkningsveksten har falt fra 65 000 personer i året i 2010 (1,2 prosent) til under 40 000 (0,7 prosent) nå. Arbeidsledigheten er lav i nabolandene. Fallet i kronekursen har gjort norsk lønnsnivå mindre attraktivt. Etter to tiår med nesten sammenhengende vekst i realløn­ ningene på nær tre prosent i året, falt de i fjor. Veksten i produktiviteten er lavere enn før, norske bedrifter er ikke like heldige som da råvareprisene var høye. Videre må fastlands­ bedriftenes konkurranseposisjon styrkes etter bortfallet av etterspørsel fra oljesektoren. Dermed er rommet for vekst i reallønningene begrenset de neste årene. Overføringene fra oljefondet har økt med i snitt 0,4 prosent av BNP siden år 2000, en solid stimulans. Påfyllet av nye oljeinntekter er nå lavt, og aksjemarkeder og kronekurs vil neppe løfte fondet raskt herfra. Med mindre fondets verdi faller mye og forblir lavt lenge, blir det ikke nødvendig med kutt i overføringen. Men veksten er bak oss. Lavere vekst i overføringene fra oljefondet, lavere vekst i befolkningen i arbeidsfør alder og lavere vekst i produktivitet og reallønninger enn tidligere demper vekstpotensialet i norsk økonomi, særlig for aktiviteter rettet mot innenlandske kunder. Vi venter derfor lavere vekst enn vi har betraktet som normalt, men fallende ledighet. Risikoen i norsk økonomi ligger i boligmarkedet. Boligbyggingen har steget mye og er høy over store deler av landet. Boligprisene har i årevis steget raskt, ganske likt over helt landet. Husholdningenes gjeld har steget raskere enn inntektene. Myndighetenes krav om strammere kredittpraksis har dempet boligetterspørselen, samtidig som nybyggingen er svært høy. Antallet boliger for salg har steget raskt og boligprisene har falt litt, ikke bare i Oslo. En nedgang i en uvanlig høy boligbygging må uansett påregnes. Et mulig videre fall i boligprisene vil forsterke en nedgang i byggingen og vil – som før – også kunne påvirket forbruket merkbart særlig fordi spareraten har falt en del de to siste årene. Heldigvis er andre deler av norsk økonomi i bedre balanse.

TEKST: HARALD MAGNUS ANDREASSEN

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 5

Foto: Leif Arne Holme

6 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

NORD-TRØNDELAG 2017-2018

Status Utsikter

Godt til rette for fortsatt vekst Nord-Trøndelag har god vekst i verdiskapingen til tross for lav vekst i offentlig tjenesteyting. God økonomi i jordbruket, høy lønnsomhet innen havbruk og økte forventninger til aktiviteten i ­petroleumsindustrien trekker opp. Nord-Trøndelag har en høy andel av sysselsatte innen offentlig tjenesteyting. Andelen består av helse- og sosialtjenester, under­ visning og offentlig administrasjon, alle med relativt høyere andel enn Midt-Norge forøvrig. Sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester i fylket utgjør nesten 60 prosent av syssel­ settingen innen offentlig tjenesteyting. Dette bidrar til verdiskaping særlig gjennom lønn og pensjonsutbetalinger, og påvirker utviklingen i konsumavhengige bransjer som varehandel og boligmarkedet. Andelen innen jordbruk, skog og fiske er også høyere i NordTrøndelag. Det tradisjonelle jordbruket har jevnt over god økonomi, og norsk landbruk opplever økt etterspørsel og fokus på lokalprodusert mat. Utfordringene i Norske Skog er av stor betydning for fylket med mye skog og Europas største avispapirfabrikk lokalisert på Skogn. Nedgangen i etterspørselen etter papir vil uavhengig av eierskapet i Norske Skog utfordre fabrikken. Havbruk har derimot gjort det meget bra med en lønnsomhet langt utover det normale.

hvor mesteparten av byggingen skjer i Verdal. Verftet har bidratt godt til inntjeningen i Kværner siste halvannet år, og vil fortsette å gjøre det inn i 2018. Første understell er levert, mens de to neste er planlagt til midten av 2018.

Industriklynge tilrettelagt for vekst Verdal industripark representerer over ti prosent av omsetningen i Nord-Trøndelag med 8,4 milliarder kroner i omsetning for 2016. Industriklyngen består av rundt 165 selskaper både innen bygg og anlegg, handel, industri og tjenesteyting og utgjør rundt 7,5 prosent av sysselsettingen for industrien i fylket. Selskapene i klyngen opplever rekordomsetning i 2016 etter en nedgang i 2015, og hadde en omsetningsvekst på 18 prosent. Det investeres betydelig i nye prosjekter og utviklingen av industriparken forventes dermed å fortsette. Med nærhet til E6, jernbane, havn, flyplass, norsk sokkel, unike kalkforekomster og et omland med stor landbruksaktivitet ligger det meste til rette for videre vekst.

Havet gir næring Sysselsetting etter bransje i Nord-Trøndelag

% 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0

Midt-Norge Nord-Trøndelag

44 40

20 15

12

13

11

13 8

9 6

6

Offentlig Industri Privat Varehandel Bygg Transport tjenesteyting tjenesteyting og anlegg og lagring

2

3

Jordbruk

Ringvirkninger av fylkesfusjon Fra årsskiftet slås de to trøndelagsfylkene sammen til ett. Den administrative ledelsen er lokalisert til Steinkjer. Dette kan også gi ringvirkninger, blant annet ble det nylig kjent av byen får et trettitall hovedkontorfunksjoner i Landbruksdirektoratet. I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 økes basisbevilgningen for Helse Midt-Norge med cirka fire prosent. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag to prosent neste år. Kommunene i Nord-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i frie inntekter på 1,8 prosent i 2017, mens Nord-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en vekst på 2,2 prosent.

Økte petroleumsinvesteringer Det er planlagt store utbyggingsinvesteringer på feltene Fenja (Pil) og Njord i Norskehavet utenfor Nord-Trøndelag i størrelsesorden 6 til 15 milliarder kroner de neste tre årene. Kværner vant oppgraderingskontrakten for Njord-plattformen tidlig i 2017. Kontrakten var på fem milliarder kroner. Konsernet bygger også tre av fire understell til fase 1 av Johan Sverdrup,

Havbruksnæringen gir et betydelig bidrag til verdiskapingen i Nord-Trøndelag med seks til sju prosent av samlet omsetning og verdiskaping i fylket. Veksten er særlig høy i Namdal, hvor blant annet Sinkaberg-Hansen, Salmonor, Emilsen Fisk, Bjørøya og Midt-Norsk Havbruk holder til. Marine Harvest har også betydelig aktivitet der. Fortsatt gode resultater og høy avkastning gir forventninger til økte investeringer for bransjen fremover. Risikoen er at lakseprisene nå er på et uvanlig høyt nivå.

Svakt konsum til tross for høy sysselsetting Nord-Trøndelag med nest høyest sysselsetting etter SørTrøndelag og lavest arbeidsledighet av fylkene i Midt-Norge. Likevel har detaljhandelen i perioder vært svak sammenlignet med Sør-Trøndelag og på nivå med Møre og Romsdal. Dette kan ha bakgrunn i lav disponibel inntekt per sysselsatt og at Trondheim tar noe av varehandelen fra Nord-Trøndelag. I sentrale områder som Namdal og Stjørdal har det vært høy igangsetting av andre bygg enn bolig. Etter den rekordhøye igangsettingen av boliger i 2016 har boligbyggingen kommet noe ned og vi forventer videre nedgang også i 2018.

Konklusjon Nord-Trøndelag har hatt en god utvikling de siste par årene. Dette forventes å fortsette. Dette skyldes til dels stabile over­ føringer fra stat til offentlig sektor og tjenesteyting. Økte for­ ventninger til aktiviteten i petroleumsrelatert industrien trekker opp. Videre har fylket høy andel innen havbruk som har levert meget sterke resultater over flere år. Dette forventes å kunne fortsette fremover. Status for Nord-Trøndelag vurderes dermed som positiv med nøytrale utsikter.

TEKST: SNORRE HAMMERØ MOEN

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 7

SØR-TRØNDELAG 2017-2018

Status Utsikter

Havbruk og innovasjon sikrer god vekst Sør-Trøndelag kan glede seg over fortsatt god verdiskaping takket være gode tider i havbruk og en generelt solid næringsstruktur. Kombinert med et sterkt FoU-miljø i Trondheim gir dette godt grunnlag for videre vekst, selv om investeringstakten i eiendom er lavere. Sør-Trøndelag har større andel av aktiviteten knyttet til privat tjenesteyting, varehandel og havbruk, og mindre andel innen industri, sammenlignet med de to andre fylkene i Midt-Norge. Vi finner 26 prosent av sysselsettingen innen privat tjenesteyting. Det utgjør nesten det dobbelte av andelen i Nord-Trøndelag og en tredel mer enn i Møre og Romsdal. Nesten 30 prosent av sysselsettingen innen privat tjenesteyting kommer fra yrkene teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. 21 prosent kommer fra forretningsmessig tjenesteyting og 30 prosent fra overnatting, service og personlig tjenesteyting. Den resterende sysselsettingen er fra finansiering og forsikring. Sammensetningen i privat tjenesteyting er bred. Næringene forretningsmessig- og privat tjenesteytinger vurderes som mest konjunkturfølsomme. Andelen innen teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift er relativt høy og påvirkes av utviklingen i markedet for næringseiendom. Sysselsetting etter bransje i Sør-Trøndelag

% 45 40

40

Midt-Norge

39

Sør-Trøndelag

35 30

26

25

20

20 15 10

13 12

13

8

0

8

8 6

5

2

1

Jordbruk

Teknologisk utvikling og entreprenørskap fra universitetsmiljøet i Trondheim har en viktig rolle som verdidriver i fylket. Ikke bare gjennom nyskaping, men også ved å gjøre regionen attraktiv for innflytting. Befolkningsvekst og sentralisering vurderes som to av hoveddriverne i fylket. Sammen med utviklingen i de store selskapene innen varehandel med nasjonal tilnærming, som for eksempel ASKO, COOP og Rema, og internasjonale selskaper innen havbruk som Lerøy og Salmar, styrer dette mye av den økonomisk utviklingen fremover.

Lavere investeringstakt i eiendom Leieprisene for kontor i Trondheim har holdt seg stabile i 2017, etter en nedgang i 2015 og første halvår i 2016. I den grad leieprisene i næringseiendom faller, så skjer dette i randsonen til Trondheim og i mindre sentrale områder. Ledigheten har steget noe og ligger på rundt ni prosent ved årsskiftet 2016/2017, ikke ulikt andre byer i Norge. Transaksjonsaktiviteten har vært god og prisene på attraktive næringseiendommer har steget jevnt siste årene. Som følge av dette har investeringsnivået vært høyt, men avkastningskravet på næringseiendom er rekordlavt og investeringsnivået forventes derfor å avta fremover. Igangsettingen av boliger i Sør-Trøndelag er høyere enn noen gang, men med en utflating i boligprisene forventes også aktivi­ teten her å avta.

8 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

Sør-Trøndelag, med høy andel av sysselsettingen innen handel og service, har blitt påvirket av svak vekst i varehandel de siste årene. Men detaljhandelen gjør det relativt bedre i SørTrøndelag enn resten av Midt-Norge, og er fortsatt på akseptable nivåer. Høyere konsum kan knyttes til høyere sysselsetting, sterk utvikling i boligprisene og lav arbeidsledighet, særlig sammenlignet med Møre og Romsdal. I tillegg tar Trondheim noe av handelen fra andre deler av landet.

Veibygging og økt satsing på bymiljø Påbegynte og planlagte investeringer fra 2017 videreføres i statsbudsjettet for 2018. Investeringer i infrastruktur, vei og bane i sentrale områder og E6 prioriteres gjennom Nye Veier. Satsing på bymiljø økes med 185 millioner til metrobuss i Trondheim. Videre foreslås det at bompengeperioden forlenges med fem år og takstene økes med to kroner. De økte inntektene vil blant annet bidra til finansieringen av metrobuss. Kommunene i Sør-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i frie inntekter på 2,2 prosent i 2017, mens fylkes­­­kommunen forventes å få en vekst på 1,9 prosent. Fra årsskiftet av slås de to trøndelagsfylkene sammen, og samlet sett forventes en nominell vekst i frie inntekter i kommunene på 2,4 prosent for 2018, mens fylkeskommunen anslås å få en vekst på 2,1 prosent.

God vekst for hotell og servering

4

Offentlig Industri Privat Varehandel Bygg Transport tjenesteyting tjenesteyting og anlegg og lagring

Høy sysselsetting gir høyt forbruk

Sør-Trøndelag, og særlig Trondheim, har en relativt stor andel innen hotell og servering sammenlignet med Midt-Norge forøvrig. Omsetningen og verdiskapingen viser stabil vekst på fem til seks prosent per år. Utviklingen i antall utleide rom er på tilsvarende nivå så langt i 2017 sammenlignet med de tre siste årene. Forslag om skatt på korttidsleie under 30 dager i statsbudsjettet for 2018 forventes å være negativt for blant annet nettjenesten Airbnb, men positivt for den tradisjonelle hotell- og overnattingsnæringen. Veksten innen hotell og servering forventes dermed å fortsette med bakgrunn i generell økonomisk vekst, næringsutvikling og økt turisme.

Eventyrlig vekst på kysten Nesten halvparten av havbruksnæringen i Midt-Norge er lokalisert på kysten i Sør-Trøndelag, med store aktører som Salmar og Lerøy. Til tross for at eksportveksten i Sør-Trøndelag så langt i 2017 har vært noe avtagende må utviklingen innen havbruk kunne sies å være eventyrlig. Det investeres stort i utviklingen av nye produksjonsmetoder fra smoltanlegg til havfarmer offshore. Midt-Norge har både teknologikunnskap og industrikapasitet til å løse utfordringene. Aktører ser mot offshorenæringen for videre utvikling av havbruk. Dette fører bransjene nærmere sammen, og kan også være en del av redningen for en utsatt offshore- og verftsnæring.

TEKST: SNORRE HAMMERØ MOEN

Konklusjon Sør-Trøndelag er slett ikke immun mot konjunkturnedgangen som vi ser innen offshore-service, verft og maritim industri med høy andel innen privat tjenesteyting hvor deler knyttes mot disse næringene. Men med en mer robust næringsstruktur, og

relativ høy andel mot havbruk, er utviklingen i fylket fortsatt god. Forventningene til investeringer i fylket er gode med unntak av noe usikkerhet knyttet til eiendom, særlig boligbyggingen. Status for Sør-Trøndelag vurderes dermed som positiv med nøytrale utsikter.

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 9

10 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

Status Utsikter

MØRE OG ROMSDAL I 2017 OG 2018

Bedring, men frykt for ny nedtur Møre og Romsdal preges av nedgangen i oljerelatert virksomhet. Vi øyner bedring, men med fare for fortsatt lav vekst grunnet overkapasitet i maritim næring. Usikkerhet rundt langsiktig bærekraft i de sentrale næringene gir frykt for ny nedtur. Møre og Romsdal har større andel av sysselsettingen, omset­ ningen og verdiskapingen i industrien enn det Trøndelag har. 17,1 prosent kommer fra industri, bergverksdrift og utvinning. Det utgjør nesten det dobbelte av andelen i Trøndelag. Fylket påvirkes derfor mer av svingningene i industrien. I tillegg kommer over halvparten av industriomsetningen fra verft og maritim industri, en industri som de siste årene har slitt med den kraftige nedgangen i oljerelaterte investeringer. Utviklingen i disse bransjene er derfor viktig for utviklingen i makroøkonomiske størrelser som sysselsetting, arbeidsledighet, investering og konsum. Disse bransjene er igjen ledende for utviklingen i andre deler av fylkets økonomi som varehandelen og boligmarkedet. % 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0

Sysselsetting etter bransje i Møre og Romsdal Møre og Romsdal 40

Midt-Norge

38

17 12

20 16

13

13 8

7

8 6

Transport Offentlig Industri Privat Varehandel Bygg tjenesteyting tjenesteyting og anlegg og lagring

2

2

Jordbruk

Uavklart i offshore Selskaper innen oljeservice har hatt betydelige tap også i 2017, og året er blitt brukt til fortsatt opprydning i selskaps­balansene. Flertallet av rederiene har vært gjennom restruktureringer og gjort avtaler med bankene om utsettelser. Dersom markedet fortsatt er svakt når avtalene utløper om noen år, ventes ny runde med restruktureringer. Noen rederier har i stor grad forsvunnet ut av regionen, som Farstad Shipping. Dette kan være et tap for fylket med tanke på fremtidige investeringer, sysselsetting og verdiskaping.

økte krav til kostnadskontroll og effektiv gjennomføring. Det kan være utfordrende samtidig som verftene må inn i nye fartøyssegmenter.

Avtagende vekst i eksporten Kronesvekkelsen fra 2014-15 bidrar fortsatt positivt til eksport­ næringen til tross for økt kronekurs i år. Høye fiskepriser både for oppdrett og villfisk gjør at verdiskapingen og investeringene innen disse bransjene er høy. Marinrelatert industri gjør det bra og er et motstykket til nedgangen i andre maritime næringer. Nå ser vi imidlertid en utflating i eksportveksten da effekten av kronesvekkelsen og økningen i råvareprisene ser ut til å være tatt ut. Det forventes derfor en flatere utvikling i eksportveksten fremover.

Etterslep i utviklingen fra industrien til husholdningene Utviklingen i industrien påvirker utviklingen i de samlede lønnsinntektene i fylket, og sammen med rentenivået danner dette mye av grunnlaget for utviklingen i samlet disponibel inntekt og dermed privatpersoners konsum og investeringer. Varehandelen i 2017 har vært svakere enn normalt, og Møre og Romsdal er svakest av de tre fylkene i Midt-Norge. Investeringer i økt areal på Moa kjøpesenter i Ålesund drar opp, men tar omsetning fra andre deler av regionen. Boligbyggingen, særlig rundt byene og sentrale strøk, forventes å fortsette på grunn av sentralisering. Men moderat utvikling i disponibel inntekt sammen med utsikter for svakere utvikling i boligprisene nasjonalt setter en demper på boliginvesteringene. Antall fullførte boliger er redusert de siste årene, men ikke tilstrekkelig til å bedre markedsbalansen da stadig flere boliger ligger ute for salg. Etterslepet fra utviklingen i utsatte næringer og svakere befolkningsvekst gjør at vi forventer fortsatt svak utvikling i 2018.

Offentlig satsing på helse og utdanning Offshorerederiene er sammen med verftene hjørnesteinene i den maritime klyngen. Når omsetningen og verdiskapningen reduseres, gir det negative ringvirkninger. Men mye av tapene er tross alt tatt og det ligger til rette for ny vekst. Men langsiktig bærekraft for bransjen får vi først når det oppnås tilstrekkelig balanse i markedet for skip. Det er for mange skip innen offshoreservice, og skroting må til dersom ikke aktiviteten hos oljeselskapene tar seg uventet mye opp. Vi tviler på at ytterligere konsolidering er løsningen. Da er det bedre at rederiene sammen med bankene og myndighetene ved GIEK klarer å gå sammen om en ordning som sikrer at gammel tonnasje tas ut av markedet. Vi er usikre på om selskapene selv evner å gjøre dette effektivt uten at for mye av verdiene går tapt.

Regjeringen foreslår å bevilge 220 millioner kroner i lån og en samlet låneramme på 3,6 milliarder til bygging av nytt sykehus i Nordmøre og i statsbudsjettet for 2018. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til Høgskolen i Molde med 1,3 millioner kroner. Det skal gå til å etablere 30 nye studieplasser ved høgskolesenteret i Kristiansund. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til NTNU, som har studiested i Ålesund, med 3 millioner kroner til 70 studieplasser i IKT.

De store verftene sliter

Konklusjon

Verftene og relatert maritim industri opplever fortsatt svak etterspørsel. Kun én offshorekontrahering har kommet i 2017. Kontraheringen er for øvrig et konstruksjonsfartøy for vind og er ikke oljerelatert. Øvrige kontraheringer er fartøyer til fiskeri, havbruk og cruise. Begynnelsen av 2017 har vært god, men tredje kvartal 2017 var det kvartalet med det laveste nivået for kontraheringer og leveringer siden 2013. Etterslepet fra andre bransjer, som måtte stille seg i kø bak oljeleveransene, kan begynne å bli tatt ut. Vi tror verftene vil ha utfordringer med å fylle ordrebøkene fremover og at lønnsomheten fortsatt vil være under press. Kampen om å vinne nye ordrer vil sette

Til tross for utfordringene i verdidrivende næringer forventer vi at investeringer og verdiskaping gradvis bedres. Men fortsatt behov for omstilling hos verftene og maritim industri samt en krevende situasjon i offshore-service gir risiko for ny nedtur. Positive utsikter i internasjonal økonomi og bransjens historiske evne til omstilling veier positivt. Samlet sett vurderes derfor status for Møre og Romsdal som nøytralt med svakt negative utsikter.

Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i frie inntekter på 2,1 prosent i 2017 og 2,5 prosent i 2018, mens fylkeskommunen anslås å få en vekst på henholdsvis 3,6 og 2,9 prosent.

TEKST: SNORRE HAMMERØ MOEN

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 11

ANALYSE AV 2016-REGNSKAPENE

Ulik næringsstruktur gjør Midt-Norge robust 2016 ble et vendepunkt for verdiskapingen i Midt-Norge. Mens Trøndelag fortsatte i godt driv, har Møre og Romsdal vist evne til omstilling. Ulik næringsstruktur gjør Midt-Norge robust, men det er fortsatt en vei å gå – særlig i Møre og Romsdal. Trøndelag og Møre og Romsdal er en region med et bredt bransjespekter: Fra den høye eksponeringen mot offshore, verft og maritim industri på Sunnmøre, til den store andelen offentlig tjenesteyting og annen industri på Innherred. Denne bredden reflekterer utviklingen i verdiskapingen.

Lønnsomhet

Verdiskaping

Nøkkeltall for Midt-Norge:

Nord-Trøndelag har høyest verdiskaping med en vekst på 8,7 prosent, etterfulgt av Sør-Trøndelag med 4,8 prosent. Møre og Romsdal viser en tilbakegang med 4,6 prosent, noe som hovedsakelig knyttes til Sunnmøres betydelige tap innen offshore-service. Men den negative utviklingen til tross: Situasjonen er en god del bedre enn i 2015, da nedgangen i verdiskapingen var på hele 12,3 prosent. Evnen til omstilling på verft og i andre deler av maritim industri er bedringens viktigste forklaring.

• • •

Omsetning Den sammensatte næringsstrukturen i regionen gir også resultater for omsetning og lønnsomhet. Sør-Trøndelag har hatt en omsetningsvekst på 5,2 prosent i 2016, og dermed den største oppgangen i regionen. Veksten er på samme nivå som fjoråret, og det er særlig eiendomsbransjen som bidrar positivt. Tjenesteyting trekker derimot ned. Hakk i hæl følger Nord-Trøndelag med 5,0 prosent i omsetningsvekst – mot 8,4 prosent i fjor. Havbruk bidrar positivt i nordfylket. I Møre og Romsdal ser vi fortsatt konsekvensene av oljeprissjokket, med en tilbakegang på 2,4 prosent i omsetning i 2016.

Ser vi på lønnsomheten har Trøndelag en driftsmargin på sju prosent, noe som er en bedring på ett prosentpoeng fra 2015. Møre og Romsdal har en driftsmargin på lave 2,2 prosent – en liten oppgang fra i fjor da den var på 2,1 prosent.

Omsetningsvekst på 1,7 prosent – ned fra 2,8 prosent i 2015.¹ Verdiskaping på 1,4 prosent – opp fra minus 3,5 prosent i 2015. Driftsmargin på 4,8 prosent – opp fra 4,2 prosent i 2015.

Vekst i verdiskaping %

2016

2015

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Midt-Norge -15

Vekst i omsetning %

2016

2015

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Møre og Romsdal

Midt-Norge

Midt-Norge 0

5

¹Revidert ned fra 4 prosent omsetningsvekst og minus 2,7 i verdiskaping for 2015

12 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

10

-5

0

Driftsmargin %

Sør-Trøndelag

-5

-10

0

2

5

2016

4

6

10

2015

8

TEKST: SNORRE HAMMERØ MOEN

ANALYSE AV 2016-REGNSKAPENE

Havet gir og havet tar Fiskeri fortsetter å vise god lønnsomhet, og havbruk setter prisrekorder som aldri før. ­Samtidig er det motvind for andre bransjer som har havet som arbeidsplass. Maritim industri har ­omsetningsnedgang, mens offshore lider av betydelige tap. Vi ser nærmere på hvilke bransjer som har størst betydning i regionen, og hvilke som er vinnerne og taperne.

Bransjer med størst betydning Lav vekst for industri og tjenesteyting Industri er regionens største bransje målt etter omsetning. Offentlig tjenesteyting er størst målt etter verdiskaping, på grunn av relativt større andel av sysselsettingen. Industri hadde en omsetningsvekst på minus 0,1 prosent i 2016 – en nedgang som hovedsakelig knyttes til Hydro Aluminium avdeling Sunndal. Ser vi bort fra det, har industrisektoren en omsetningsvekst på 2,8 prosent, opp fra 1,3 prosent i 2015. Offentlig tjenesteyting hadde en vekst på 1,6 prosent – en nedgang fra 2015. Dette kommer av at overføringene fra staten er normalisert i 2016. Et av tidenes beste år for motorbransjen Ser vi varehandel i regionen under ett, er bransjen størst målt etter omsetning og nest størst i verdiskaping. I denne analysen er varehandelen delt inn i tre: Engros, butikk og motor. Detalj- og butikkhandel har hatt en svak omsetningsvekst med 2,8 prosent mot 2,7 prosent året før. Varehandel innen engros og agentur ligger noe høyere, med fire prosent for 2016. Motorbransjen har derimot hatt en omsetningsvekst med hele 11 prosent, og utgjør med det nesten en femdel av varehandelen samlet. Avgiftssubsidiene for hybrid- og elbiler er en viktig forklaring. Det er registrert nesten 4000 flere bilkjøp i Norge i 2016 enn i 2015 – noe som betyr at året er det historiens tredje sterkeste for motorbransjen etter 1986 og 1985.

Vinnerne Stort år for eiendomsbransjen Eiendomsmegling, eiendomsforvaltning og kombinerte tjenester knyttet til eiendomsdrift har en omsetningsvekst på 17 prosent i 2016 – og dermed den høyeste av alle bransjer. Særlig eiendoms­meglerselskapene gjør det bra, noe som er direkte knyttet til prisene og omløpshastigheten på boliger. Også eiendomsprosjekt fortsetter å gjøre det svært bra, etter et sterkt 2015. Her er veksten på 15,3 prosent – opp fra 12,5 prosent. Boligprisøkningen spiller inn også her, og høy igangsetting over tid vises godt i bøkene til de som ferdigstiller prosjektene. Økt lønnsomhet og omsetning i marine bransjer Havbruk fortsetter fjorårets sterke utvikling, og ender med en omsetningsvekst på 16,6 prosent – den nest høyeste av alle bransjer. I tillegg er lønnsomheten god, med en driftsmargin på 26,7 prosent – opp fra 17,5 prosent året før. Biologiske utfordringer og regulatoriske begrensninger gjør at veksten ikke forventes å være like sterk fremover. Kostnadene har vokst i takt med prisene, som nå er på et rekordhøyt nivå. Muligheten for nedgang vurderes dermed som større enn for videre oppgang. Også fiskerinæringen har sterk omsetningsvekst med 9,5 prosent i 2016, selv om den ikke er like god som året før. Lønnsomheten ligger her på imponerende 34,3 prosent – opp fra 21 prosent året før. Også selskaper relatert til marin sektor innen shipping og maritim industri er inne i en god periode.

²Eksklusiv selskaper innen bransjene borettslag, landbruk og N/A.

God avkastning blant vinnerne Det er ingen overraskelse at samme bransjer har størst avkastning på egenkapitalen. Havbruk er på topp, etterfulgt av fiskeri og varehandel innen motor. Den høye avkastningen innen havbruk og fiskeri kommer av økte råvarepriser. Bedringen for motorhandel relateres til økt omløpshastighet. Vi ser en betydelig bedring også i kraftbransjen, på grunn av doblingen i kraftprisene og økt volum.

Taperne Betydelige tap for offshore-service Omsetningsveksten innen offshore-service er kraftig redusert til 26,6 prosent i 2016. Samtidig er det tatt betydelige tap over resultatet. Dette gjør at egenkapitalandelen er svekket til 8,9 prosent, ned fra 19,9 prosent i 2015. Flertallet av rederiene har nå vært gjennom restruktureringer, men uten bedringer i markedet vil rederiene trolig støte på nye problemer senere. Ringvirkninger av offshorekrisen Konsekvensene av oljeprissjokket i 2014 og 2015 ga full stopp i ordretilgangen for verftene. Det førte til en omsetningsnedgang i 2016 på 6,8 prosent. På den positive siden var det langt verre i 2015, da nedgangen var på hele 24,4 prosent. Mange verft har greid å erstatte deler av ordrebortfallet fra offshore med kontrakter innen fiskeri og transport, men de fleste sliter fortsatt med overkapasitet og lønnsomhet. Driftsmarginen var på minus 0,9 prosent, opp fra minus 1,4 prosent i 2015. Etter offshore-service har maritim industri den nest største omsetningsnedgangen i 2016. Nedgangen på 24,2 prosent kan knyttes til redusert aktivitet på verftene. Også lønnsomheten er presset, selv om situasjonen var noe bedre i 2016 enn året før.

Konkurser og nyetableringer Flest konkurser innen bygg og anlegg Totalt 516² bedrifter i regionen gikk konkurs eller ble tvangs­ oppløst i 2016. Dette var kun sju konkurser flere enn i 2015. Bygg og anlegg er næringen som har størst konkurshyppighet, med 128 konkurser i 2016. Deretter kommer varehandel, som hadde 127 konkurser. Det høye antallet i disse bransjene skyldes blant annet lave inngangsbarrierer og tøff konkurranse med svært mange selskaper. Etter forrige konkurstopp i 2013 ser vi nå en svak oppgang i konkurser fra et bunnivå i 2015. Størst økning har transport og lagring. Ser vi på antall konkurser i forhold til antall selskaper, ligger hotell- og restaurantbransjen fortsatt på topp. I tiden fremover forventes økning i antall konkurser i enkelte bransjer, som for eksempel varehandel. Økning i antall nyetableringer 2881 nye aksjeselskaper ble etablert i Trøndelag og Møre og Romsdal i 2016 – en oppgang på 8,5 prosent fra året før. De fleste nyetableringene var innenfor tjenesteyting og kommunikasjon, med 602 nye aksjeselskaper. Det er en oppgang på ti prosent fra 2015. Eiendomsbransjen kommer på andreplass med 559 nyetableringer. Vi ser en nedgang i antall etableringer for hotell og restaurant, industri samt transport og lagring.

TEKST: SNORRE HAMMERØ MOEN

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 13

ANALYSE AV 2016-REGNSKAPENE

Vekst i verdiskaping

2016

Vekst i omsetning

2015

%

2016

2015

%

HAVBRUK

EIENDOM ØVRIG

FISKERI

HAVBRUK

EIENDOM PROSJEKT

EIENDOM PROSJEKT

KRAFT

SHIPPING

EIENDOM ØVRIG

KRAFT

SHIPPING

VAREHANDEL MOTOR

VAREHANDEL MOTOR

FISKERI

MARITIM INDUSTRI

FISKEINDUSTRI/-EKSPORT

HOTELL / RESTAURANT

HOTELL / RESTAURANT

VAREHANDEL Detalj/Butikk

EIENDOM UTLEIE

VAREHANDEL Engros/Agentur

VAREHANDEL Engros/Agentur

BYGG OG ANLEGG

BYGG OG ANLEGG

IT

TRANSPORT OG LAGRING

VERFTSINDUSTRI

VAREHANDEL Detalj/Butikk

INDUSTRI

ØVRIGE

TRANSPORT OG LAGRING

OFFENTLIG TJENESTEYTING

EIENDOM UTLEIE

IT

OFFENTLIG TJENESTEYTING

INDUSTRI

ØVRIGE

PRIVAT TJENESTEYTING

PRIVAT TJENESTEYTING

MEDIA

MEDIA

VERFTSINDUSTRI

FISKEINDUSTRI/-EKSPORT

MARITIM INDUSTRI

OFFSHORE SERVICE

OFFSHORE SERVICE

-100

-70

-40

Driftsmargin

-10

2016

20

50

2015

-30

Størst betydning

-10

Andel av omsetning

0

10

20

Andel av verdiskapning

%

% EIENDOM UTLEIE

INDUSTRI

FISKERI

VAREHANDEL DETALJ/BUTIKK

HAVBRUK

OFFENTLIG TJENESTEYTING

SHIPPING

BYGG OG ANLEGG

KRAFT

VAREHANDEL ENGROS/AGENTUR

EIENDOM PROSJEKT

FISKEINDUSTRI/-EKSPORT

EIENDOM ØVRIG

VAREHANDEL MOTOR

INDUSTRI

PRIVAT TJENESTEYTING

IT

HAVBRUK

ØVRIGE

MARITIM INDUSTRI

BYGG OG ANLEGG

TRANSPORT OG LAGRING

HOTELL / RESTAURANT

VERFTSINDUSTRI

TRANSPORT OG LAGRING

EIENDOM UTLEIE

VAREHANDEL MOTOR

EIENDOM PROSJEKT

PRIVAT TJENESTEYTING

KRAFT

VAREHANDEL Engros/Agentur

OFFSHORE SERVICE

VAREHANDEL Detalj/Butikk

ØVRIGE

OFFENTLIG TJENESTEYTING

HOTELL / RESTAURANT

FISKEINDUSTRI/-EKSPORT

FISKERI

VERFTSINDUSTRI

IT

MEDIA

SHIPPING

MARITIM INDUSTRI

EIENDOM ØVRIG

OFFSHORE SERVICE -60 -50 -40 -30 -20 -10 0

-20

MEDIA 10 20 30 40 50

14 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

0

3

6

9

12

15

ANALYSE AV 2016-REGNSKAPENE

Bjørøya AS er blant de mest suksessfulle oppdrettsselskapene i Norge. – 2016 og 2017 har vært et eventyr, sier daglig leder Per Anton Løfsnæs. Her er han i fôrkontrollsenteret sammen med medarbeider Odin Dahle som fôrer fisk på et av Bjørøyas anlegg. Foto: Ove Magne Ribsskog.

REKORDÅR FOR FAMILIEBEDRIFT I FLATANGER:

Havets gull gir himmelske resultater De har havet som arbeidsplass, men lønnsomheten til Bjørøya har de siste årene skutt til værs. Etter et eventyrlig fjorår har oppdrettsselskapet allerede i høst klart å passere rekordomsetningen, så det er ikke rart at Per Anton Løfsnæs strever med å finne adjektivet som kan beskrive de siste 12 månedene. Hva som forårsaker oppdrettsselskapets suksess er derimot enklere å gi svar på: – Det handler nok om kombinasjonen av en stabil stab med dyktige folk, hardt arbeid for å senke risikoen og tett samarbeid med konkurrenter, sier Løfsnæs, som er daglig leder i oppdrettsselskapet Bjørøya AS. De hadde et rekordoverskudd på 115 millioner kroner i fjor etter skatt. Og i år slår de rekorden – med god margin. Men siden ferden startet på 80-tallet har det vært mange skjær i sjøen for familiebedriften fra Flatanger.

Stormfull start Pappa Ole Martin, mamma Lillian og brødrene Ove og Per Anton Løfsnæs startet Bjørøya i 1982, og Lillian driftet med meget gode resultater de første årene. Men etter fire år kom en brutal nedtur. Hele laksebestanden måtte slaktes på grunn av laksesykdommen furunkulose, og litt senere fikk de store problemer med lakselus og markedskollaps. Bjørøya gikk nesten konkurs. – Selskapet mistet finansieringen – banken turte ikke støtte oss på grunn av dårlige resultater. Alle ansatte ble derfor oppsagt, og jeg var plutselig alene med driften. I et halvt år jobbet jeg uten et rødt øre i lønn, forteller Løfsnæs.

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 15

ANALYSE AV 2016-REGNSKAPENE Samtidig ble regnskapet holdt ryddig av lillebror Ove Løfsnæs, den aller første siviløkonomen innen fiskeri og havbruk. Han var opptatt av å vise banken at Bjørøya kunne dokumentere tingenes tilstand. Og det lønte seg. Banken kom tilbake, og familiebedriften kunne hente inn både gamle og nye arbeidstakere. Fra 2003 har pilene kun pekt oppover.

Samarbeid på flere arenaer

Tar vare på de ansatte

– Etter forrige krise med lus på 90-tallet har jeg hatt klokkertro på rensefisk i kampen mot lakselus. Høsten 2016 satte vi for første gang ut rognkjeks fra Namdal Rensefisk i oppdrettsanleggene, og tidlig i oktober i år slaktet vi laksen. Resultatet er en snittvekt på 4,5 kilo, og minimal dødelighet og avlusing, sier en fornøyd Løfsnæs.

Bjørøya har 50 ansatte – enkelte med nesten 30 års fartstid i selskapet. – En stabil arbeidsstyrke med lite gjennomtrekk er et suksess­ kriterium. Slik er ansatte trygge både på hverandre og arbeids­ oppgavene. Bonussystemet vårt hjelper også. I fjor fikk hver ansatt 100 000 kroner i bonus, sier Løfsnæs. Men han pleier forholdet til flere enn egne ansatte. I 2005 inngikk Bjørøya en total samdrift med Midt-Norsk Havbruk fra Vikna. – For noen er det utenkelig å knytte tette bånd til en konkurrent, men for Midt-Norsk Havbruk og oss har det vært en seier. Helt konkret handler samarbeidet om at vi plasserer fisk i hverandres lokaliteter. Dersom én rammes av sykdom, sitter begge selskaper igjen med fisk. Samdriften minsker risiko og styrker faglig kompetanse.

Et annet samarbeidsprosjekt er Namdal Rensefisk – verdens største produksjonsanlegg av rognkjeks. Anlegget, som ble åpnet av fiskeriminister Per Sandberg i november 2016, eies av Bjørøya, Midt-Norsk Havbruk, Marine Harvest, Emilsen Fisk, AquaGen og Nova Sea.

På nabotomten til Namdal Rensefisk ble en 2000 kvadratmeter stor næringspark ferdigstilt i juli. Den har fått navnet Havbruks­ parken Midt-Norge, og eies av Per Anton Løfsnæs’ selskap Ellingflesa Holding og Namsos-selskapet Jaras Eiendom. Bjørøyas administrasjon flyttet nettopp inn hit, som den største leietakeren. – Ved å samlokalisere regionens maritime aktører får vi mer innovasjon og knoppskyting. Målet er å bli enda bedre til å bygge nettverk, og at bransjen skal dele på kunnskapen, sier Løfsnæs.

Kronprins Haakon klippet snoren da Havbruksparken Midt-Norge åpnet. Det første byggetrinnet sto ferdig i sommer, med om lag 60 kontorplasser, laboratorium og kantine. Store aktører innen fiskeri og havbruk skal flytte inn for å komme tettere på hverandre. Foto: Bjørn Tore Ness.

BJØRØYA AS • Driver lakseoppdrett på lokasjoner i Roan, Osen, Flatanger, Nærøy, Vikna og Leka • Har cirka 3,5 millioner laks i sjøen. • Produserer om lag 11 000 tonn laks hvert år, til en verdi av 400 millioner kroner (2016). TEKST: KIRSTI KRINGSTAD

16 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

ANALYSE AV 2016-REGNSKAPENE

Det er en kunst å beholde roen når det svinger som verst. Det vet hovedeier Ole Bjørnevik og administrerende direktør Helge Kvalvik i Boa Offshore. Rederiet fra Trondheim gikk med massivt underskudd i 2016, men en omfattende restrukturering etter god dialog med kreditorene skal utvikle selskapet og skape lønnsomhet igjen.

TUNG SJØ FOR TRONDHEIMSREDERI:

Boa styrer ut av stormen Oljeprisfallet førte Boa Offshore ut i opprørt hav. Godt samarbeid med kreditorene brakte selskapet i havn – uten havari. Nå ser offshorerederiet fra Trondheim at det lysner i horisonten. Boa Offshore fikk et hardt møte med uværet, og 2016 endte med et underskudd på 991 millioner kroner på bunnlinja – det verste noensinne. – Etterspørselen har ikke stått i samsvar med tilbudet de siste årene. Slik er det fortsatt, og totalt har vi vært nødt til å si opp flere hundre ansatte. Samtidig har vi prøvd å beholde roen og konsentrere oss om de arbeidsplassene vi faktisk har klart å bevare, sier administrerende direktør Helge Kvalvik.

Skal komme seg gjennom 2020 Lekterdrift er et viktig element i konsernets virksomhet. Innenfor dette segmentet har Boa Offshore drevet godt gjennom den ellers tøffe tiden, og det ser også positiv ut fremover. Dette er en av årsakene til at kreditorene gikk med på å utsette betaling av renter og avdrag ut 2020. – Med restruktureringen i boks kan vi bruke alle krefter på å bygge verdier og utvikle oss i takt med markedet, sier hovedeier i Boa Offshore, Ole Bjørnevik.

Finansiell restrukturering Redningen lå i godt samarbeid med kreditorene. I fjor måtte konsernet innlede forhandlinger for å sikre videre drift. Etter å ha lagt en konkret plan om finansiell restrukturering, gikk Boa i dialog med bankforbindelser og obligasjonseiere i november. Samtidig sluttet selskapet å betale renter og avdrag.

Han etablerte selskapet sammen med pappa Arthur på kaia i Trondheim i 1975. De startet som et lokalt selskap som opererte kun i Trondheimsfjorden. I dag har Boa hele verden som marked. Siden oppstarten har Bjørnevik lært at fornyelse er vesentlig – men også at det er farlig å bli overivrig i gode tider.

– Forhandlingene tok sju måneder – en del lenger enn vi hadde håpet. Men resultatet ble en løsning alle partene sa ja til. Vi kan endelig se en lysning i horisonten, sier Kvalvik.

– Det er ingen tvil om at også det kommende året blir heftig for oss. Men hadde jeg mistet nattesøvnen i perioder med motgang, ville jeg funnet noe annet å drive med for lenge siden, fastslår Bjørnevik.

Boa Offshore sitt morselskap selger verdier utenfor kjerne­ virksom­heten, som en del av løsningen for rente- og avdrags­ frihet i en periode mens de jobber seg ut av bølgedalen.

BOA OFFHORE • Konsernet består av en rekke skipseiende selskaper innenfor segmentene taubåter, lektere, offshore-fartøy. • Har hovedadministrasjon i Trondheim og kontor i Houston, Texas. • Består av ca. 350 ansatte. TEKST: KIRSTI KRINGSTAD

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 17

FISKERI

Foto: Bjørn Sævik

FISKEFARTØY Gode

tider for de fleste

De fleste fartøysegmentene har gode rammebetingelser for tiden. Det gjelder så vel fangstvolum som priser og driftskostnader. De mest sentrale fiskeressursene er bærekraftig regulert gjennom flere år, og fordeling mellom de ulike fartøygruppene har ligget fast over tid. For hvitfisksektoren er fiskeslagene torsk, hyse og sei de mest sentrale. Ressursene for disse er i god forfatning og det forventes en positiv utvikling fremover. For pelagisk sektor (omega3-fisk), er makrell, sild og kolmule de viktigste ressursene. Havforskningen har gitt en meget positiv anbefaling for alle disse i 2017, og det forventes en sterk utvikling fremover. Prisene på alle sentrale fiskeslag har gjennom to-tre år vist en sterk positiv utvikling, men flatet noe ut i 2016. Det meste av prisøkningen siste årene skyldes en sterk global etterspørsel etter rene og sunne proteiner, hvor villfanget fisk fra NordAtlanteren er ettertraktet mat. For noen av de såkalt pelagiske fiskeartene, som kolmule og sild, har vi fått en prisnedgang hovedsakelig på grunn av kraftig økt fangstvolum.

Fiskeri relatert til Midt-Norge hadde en omsetning på 6,4 milliarder kroner i 2016, en økning på 9,5 prosent fra året før. Driftsmarginen er på 34,3 prosent, opp fra 21 prosent. Dette bidro til en verdiskaping på 4,5 milliarder kroner, som er 24,1 prosent høyere enn året før. Lav oljepris kombinert med økt fokus på energiøkonomisering har medført lavere driftskostnader for de fleste fartøygruppene. Fartøyene som banken løpende analyserer, har økt fangstinn­ tektene med 1,9 milliarder kroner fra 2014 til 2016. Samtidig økte verdiskapingen fra 6,0 til 7,5 milliarder kroner. EBITDAmarginen har økt fra 30 prosent til 37 prosent. SpareBank 1 SMN finansierer 37 havgående fiskefartøy, med hovedvekt på ringnotfartøy og hvitfisktrålere. I tillegg er vi sentral bankforbindelse også for fartøysegmentene autoline og kystfartøy.

FISKEINDUSTRI OG -EKSPORT

Fortsatt høy vekst, men svekkede marginer Markedet er preget av høyt volum med en årsvekst på fire prosent. Konkurransen er imidlertid tøff og presser driftsmarginene ned. Samlet omsetter aktørene i bankens analyser for 50 milliarder kroner, en økning på sju milliarder fra 2015. Verdiskapingen er stabil på 4,6 milliarder kroner, og gjennomsnittlig driftsmargin ligger i området tre til fire prosent. Bransjen relatert til Midt-Norge hadde en omsetning i 2016 på 30,6 milliarder kroner, som gir en vekst på 9,1 prosent fra 2015. Verdiskapingen i 2016 var på 2,3 milliarder kroner, en nedgang på 18,1 prosent fra året før. Driftsmarginen i 2016 endte på 0,6 prosent mot 2,5 prosent i 2015.

og pelagisk (omega3-fisk) ligger ressursene på et bærekraftig høyt nivå. Bransjen har likevel utfordringer med valutaforhold og markedsadgang (toll) i flere markeder. Stabile og forbedrede betingelser gjennom fri markedsadgang er sentralt for at bransjen får utvikle seg. SpareBank 1 SMN finansierer 25 aktører innenfor fiskeindustri og -eksport, med en samlet omsetning på 8,8 milliarder kroner. Hovedvekt av bankens kunder er innenfor klippfisk og saltfisk, pelagisk industri samt salg og distribusjon av hvitfisk og oppdrettsfisk.

Næringens rammebetingelser med hensyn til råstoffvolum og marked synes svært positive fremover. Både innenfor hvitfisk TEKST: OLA ØVRELID

18 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

HAVBRUK

Svak volumvekst, men fortsatt høy verdiskaping Til tross for manglende produksjonsvekst og høy kostnadsvekst har de rekordhøye ­lakseprisene i 2016 og første halvdel av 2017 gitt høy verdiskaping og god inntjening for oppdretterne og ­tilhørende servicenæring. De biologiske utfordringene er imidlertid vanskelig å løse. Som en følge av sterk økning i kostnader til sykdoms- og lusebekjempelse har produksjonskostnadene økt til et nivå som gjør oppdretterne sårbare dersom prisene skulle falle. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2015 da prisene var på dagens kostnadsnivå på omtrent 37 kroner per kilo. Utviklingen i kostnadsnivået fremover vil være avhengig av biologi og utviklingen i oppdretternes fôrkostnader. Lakseprisene har hittil i år holdt seg omtrent lik snittprisen i fjor. Prisene har imidlertid falt etter sommeren, og er per oktober i overkant av 50 kroner per kilo. Med bakgrunn i forventninger om noe økt produksjon utover høsten og i 2018 vurderer vi at prisutviklingen utover høsten vil være svakere enn på samme tid i fjor. Myndighetene har gjennom de siste årene iverksatt flere tiltak for å stimulere produksjonsvekst og samtidig redusere den biologiske risikoen. Dersom, og når, næringen produserer innenfor de gjeldene produksjonsreguleringene ligger den an til å kunne produsere et betydelig større kvantum på lengre sikt. Årsakene til dette er: • Stor utbygging av post-/storsmoltanlegg • Tildeling av utviklingskonsesjoner • Trafikklysordningen, hvor grønt lys gir 6 prosent økning av MTB (dvs. produksjonsområdeforskriften) • Direkte kontroll med lakselusa, med høyere slaktevekt som konsekvens Dersom potensialet blir fullt utnyttet uten nye biologiske problemer vil næringen, selv i dagens sterke laksemarked, kunne få problemer med å ta unna volumøkning på dagens priser.

Med en slik produksjonsøkning vil dette påvirke leverandør­ industrien. Økt produksjon vil isolert sett gi økt aktivitet, men samtidig er det grunn til å tro at brønnbåt- og deler av service­ båtsektoren vil kunne få overkapasitet dersom luseproblemet avtar.

Sterk vekst i Midt-Norge Oppdrettsselskapene og tilhørende servicebedrifter med aktivitet i Trøndelag og Møre og Romsdal omsatte for 19,7 milliarder kroner i 2016, en økning på 16,6 prosent fra 2015. Selskapene økte lønnsomheten, og hadde samlet sett en resultatmargin på 21 prosent i 2016 mot 14 prosent året før. Dette inkluderer ikke videreforedling og salg/distribusjon av oppdrettsfisk samt brønnbåt- og fôrbåtrederienes aktivitet.

% 60

Havbruksaktører i Midt-Norge 2015 vs 2016 46 49

50 40 30 20 10

0

17 9

21 14

Omsetningsvekst Resultatmargin 2015

TEKST: EINAR EIDE

EK-andel

2016

TEKST: LISBETH THERKILDSEN

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 19

LANDBRUK

Fortsatt god stemning på landet Bøndene i Trøndelag og Møre og Romsdal griper mulighetene og satser friskt. Banken opplever stor kapitaletterspørsel og stor vilje til å ta risiko. Mange investeringsbeslutninger tas på bakgrunn av a ­ nnen motivasjon enn lønnsomhet. Landbruket er en næring som tar mye risiko for lite gevinst. Lav rente i en periode med tunge investeringer har hjulpet økonomien i landbruket mye. Større bruk med dyktige drivere har jevnt over god økonomi. Men det er ikke nok å være en dyktig agronom, du må også ha forretningsteft. Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, fjørfe­kjøtt og sau/lam har økt med 22 prosent siden 2005. Produk­ sjons­veksten i perioden 2005–2016 er drevet av sterk økning i de kraftfôrbaserte produksjonene svin og fjørfe. Den grovfôr­ baserte produksjonen av storfe og sau/lam har derimot utviklet seg lite. Det investeres nå tyngst i produksjon av storfekjøtt, en direkte konsekvens av stor underdekning av storfekjøtt. Det er i dag rom for en vekst på ca. 4000 ammekyr i året. Det investeres også godt i melkeproduksjon, og det er stor etterspørsel og høye priser på melkekvoter i Midt-Norge. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk for storfe­kjøtt­ produsenter ligger under snittet for jordbruket, og er 85 500 kroner lavere enn et årsverk med melkeproduksjon. Ifølge driftsgranskingene til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) økte produksjonsinntektene til trønderbonden generelt i 2015 med 5,5 prosent, mens de variable kostnader økte med 2,7 prosent og de faste kostnadene med 4,6 prosent. Tendensen har lenge vært at økningen i kostnader oftest har spist opp inntektsøkningene i landbruket, men de siste tallene fra driftsgranskingene viser altså en klar bedring i driftsresultatet fra året før. Det har vært en god utvikling i utbetalingene per liter melk til melkeprodusentene de siste årene. Men tallene fra drifts­ granskingene viser at det er stor variasjon i resultat mellom gårdsbruk med melkeproduksjon, også mellom gårdsbruk med tilnærmet like produksjonsforutsetninger.

20 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

Det er stort investeringsbehov i landbruket, både i drifts­ bygninger og teknologi. Endrede rammebetingelser gir behov for større investeringer med kortere tidsrom enn før. Bevissthet rundt nedbetalingstid og lånestruktur er viktig for å få rom for framtidige investeringer. Dagens landbrukspolitikk favoriserer de største bruksenhetene, og har satt ytterligere fart på utviklingen mot større enheter og sentraliseringen av produksjonen. Utfordringen er at arealene i landet ikke er slik at alle bruk kan drive i stor skala, og det er i dag krevende å investere i mindre driftsenheter. Den norske forbrukeren er blitt veldig matopptatt, og dette ser ut til å være en vedvarende utvikling, ikke bare en trend. Interessen for lokalprodusert mat og drikke gir muligheter for andre veier å gå enn å produsere store volum. Den tredje utviklingsretningen i landbruket er andre næringer kombinert med gårdsdrifta. Uansett hvilken vei gårdbrukerne ønsker å gå fremover er det fremdeles folkene på gården som er gårdens viktigste ressurs.

Utbetaling til Tines produsenter 2005, 2013–2016. Kr per liter 6 5 4 3 2 1 0

2005

2013

2014

2015

2016

Utvikling i pris utbetalt per liter melk til Tines produsenter. Kilde: Landbruksdirektoratet TEKST: ANJA GOTVASLI

VAREHANDEL

Svak vekst i detaljhandelen Flere bransjer sliter med omsetningsnedgang, og økt konkurranse gjennom bransjeglidning og digitalisering. Svak vekst i detaljhandelen stiller økte krav til butikkene. Vinnerne vil være de som er relevante og til stede i de kanalene kundene ønsker. 2016-regnskapene for handelsbedriftene i Midt-Norge viser liten endring i omsetning for varehandelen sammenlignet med 2015. Motor hadde en kraftig vekst i 2015. Veksten fortsatte i 2016, dog noe avtakende.

Veksten i samme periode året før var 3,2 prosent. Av tabellen nedenfor ser vi at de store bransjene som elektro og bredt vareutvalg (lavpris) drar omsetningen opp. Lavpris er butikker som Biltema og Clas Ohlsson. Bransjene klær, sko samt gull og sølvvarer har hatt en svak utvikling over tid. Sportsutstyr har de senere årene hatt en god vekst, men dette har snudd i år.

Vekst i prosent 2016 2015 2014 Engros/agentur 4,0 4,5 7,8 Detalj/butikk 2,8 2,7 3,7 Motor 11,0 13,9 -0,4 Varehandel totalt 4,9 5,5 4,3

Netthandelen vokser kraftig

Motor, sport og lavpris er vekstvinnerne med henholdsvis 11,0, 6,8 og 5,7 prosent. I motsatt ende finner vi flere med negativ vekst som musikk (-24,1 prosent), dyr (-13,3), blomster (-4,6) samt husholdning/jernvare (-4,4). Butikker som klær og sko hadde en vekst på henholdsvis 1,5 og 0,6 prosent. Varehandel er en av bransjene med de svakeste resultatene. I vår region har driftsmarginen bedret seg litt de siste årene, men er fortsatt svak med total driftsmargin på 3,1 prosent. Egenkapitalen har styrket seg litt. Butikkhandel er den delen av varehandel med svakest driftsmargin. Segmenter i butikkhandelen som gjør det best når det gjelder drifts­margin er lavpris med 9,8 prosent og kosmetikk 7,4 prosent. Segmenter med svakest driftsmargin er møbel 2,2 prosent, gull og sølv 2,2 prosent og sko 2,0 prosent. Skobransjen er utsatt med svak omsetningsøkning (0,6 prosent) og svake marginer. En av årsakene er sterk bransjeglidning til blant annet sport og klær.

Svakere vekst i 2017 Omsetningsutviklingen for detaljhandelen nasjonalt har vært svak hittil i år med en total vekst på 2,1 prosent per juli 2017.

TEKST: FRODE BRUSVEEN

Rene netthandelsaktører har forandret pris og lønnsomhet vesentlig. Dette gir en sterk transparens i pris. Flere rene nett­ handels­aktører er etablert og har tatt betydelige markedsandeler, ikke minst komplett.no. Elektronikk, klær, sko og accessories er de største vare­kate­ goriene som handles på nett. Netthandelen har hittil i år en vekst på 13,1 prosent og fortsetter den kraftige veksten fra tidligere år. Totalt handler vi for ca. 105 milliarder kroner på nett. Av dette utgjør varer 31 prosent. Netthandel i utenlandske butikker utgjør 25 prosent av varene vi kjøper på nett. Til tross for kraftig vekst i netthandelen utgjør det fortsatt bare fem prosent av den totale varehandelen. Fysiske butikker er likevel fortsatt svært viktig. Internasjonalt er det multikanalvirksomheter som er i fokus. Multikanal kan også forsterke de fysiske butikkene med klikk og hent der man bestiller på nett, men som også genererer trafikk til butikk. Flere rene netthandelsaktører etablerer fysisk butikk. Vekstvinnere (i prosent) Veksttapere (i prosent) Butikkhandel med jan-juli Butikkhandel med jan-juli Elektriske husholdningsapp. 8,9 Bøker -1,2 Blomster og planter 7,5 Sportsutstyr -2,0 Bredt vareutvalg (lavpris) 6,2 Leker -2,9 Apotekvarer 5,1 Kosmetikk -4,1 Møbler 3,2 Klær -4,1 Dagligvarer og kioskvarer 1,9 Sko -7,3

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 21

OFFSHORE

Tegn til bedring, men 2018 og 2019 vil bli krevende Flere år med redusert aktivitet har medført dramatisk nedgang i inntekter og fartøysverdier. ­Aktiviteten synes å ha bunnet ut, men det tar tid før inntjeningen i selskapene kommer tilbake. Siden desember 2013 har så vel rater som utnyttelse av fartøyene falt markant. I tillegg ligger over hundre fartøy i opplag. Dette har betydd en dramatisk nedgang i driftsinntekter og resultat for rederiene. I tillegg har lavkonjunkturen gitt betydelig nedgang i fartøysverdier som igjen har resultert i store nedskrivninger i selskapenes regnskap. Offshore i SpareBank 1 SMNs geografiske område omfatter 18 rederi med virksomhet primært innenfor offshore servicefartøy (OSV). Samlet omsatte rederiene for 10,3 milliarder kroner i 2016, en reduksjon på 26,6 prosent i forhold til 2015. Generelt er resultatene preget av store tap etter nedskrivninger av fartøysverdier og store deler av egenkapitalen er tapt. Vi ser nå tegn til at aktiviteten er i ferd med å bunne ut, men det vil fortsatt ta noe tid før aktiviteten tar seg tilstrekkelig opp slik at dette gjenspeiler seg i forbedret inntjening for selskapene.

Våre forventninger til 2018 og 2019: • Oljemarkedet vil rebalansere i 2018 forutsatt at OECD i mars 2018 blir enige om fortsatt produksjonskutt og disiplin i gjennomføringen • Høye lagertall kombinert med økt produksjon utenfor OECD legger en demper for prisoppgangen på olje

• Skiferolje fra USA har overtatt OPECs rolle som svingprodusent og vil bety større volatilitet i årene fremover. Kort ledetid fra beslutning om investering til produksjon kontra lang ledetid for offshoreprosjekter • Olje vil fortsatt være en viktig energikilde i mange tiår frem­ over, og på lengre sikt vil oljeselskapene måtte investere i ny kapasitet etter hvert som kjente reserver tømmes • Det vil ta tid før økte investeringer gir økt etterspørsel etter offshore service-fartøy. Dels på grunn av overkapasitet, spesielt innenfor supply og dels på grunn av lang ledetid i forbindelse med igangsetting av nye prosjekt offshore • Kontraktsdekningen for rederiene er lav og fartøy som går av kontrakt legger press på ratene • Overkapasitet bør tas ut permanent fra markedet spesielt innenfor supply ved skraping av eldre fartøy og salg/ ombygging til andre formål • De fleste rederiene har restrukturert gjelden, men dersom ikke markedet kommer tilbake i løpet av perioden vil enkelte rederi måtte gå igjennom en ny runde med restrukturering • Enkelte rederi har blitt overtatt av selskap utenfor regionen slik at kompetanse etterhvert kan forsvinne ut av regionen

TEKST: HENNING MOSTUE

22 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

MARITIM INDUSTRI

Fra offshore til sjømat, cruise og transport Skipsverftene og den maritime industrien har fortsatt utfordrende tider, selv om det finnes ­segmenter som klarer seg godt. Industrien viser imponerende evne til omstilling og innovasjon. Den maritime industrien som SpareBank 1 SMN analyserer løpende, fikk en samlet reduksjon i omsetning på 15 prosent i 2016, samtidig som verdiskapingen ble redusert med 12 prosent. Nedgangen gjelder spesielt deler av bransjen som tidligere hadde sterk fokus på offshore samt nybyggingsaktiviteten innenfor OSV-segmentet. Derimot har leverandører av utstyr og tjenester til sjømatnæringene klart seg til dels svært godt. Flere bransjesegmenter har, blant annet via kostnadstilpasninger, klart å opprettholde sine driftsmarginer i 2016. De fleste sentrale aktørene har bygget seg opp en god soliditet og god arbeids­ kapital etter flere år med gode driftsmarginer. Disse aktørenes evne til å tåle en midlertidig nedtur vurderes som god.

Mellomstore verft klarer seg godt Samlet har omsetning i 2016 blitt redusert med 24 prosent fra 2015 til 2016. Verdiskapingen er i samme periode blitt redusert med 33 prosent. Blant verftene er det de store verftsgrupperingene som er blitt hardest rammet av nedturen i offshore. Nye markedssegmenter har imidlertid åpnet seg innenfor hovedsakelig sjømat, cruise og transport.

Maritim industri Omsetning Verdiskaping Driftsmargin

Verft Omsetning Verdiskaping Driftsmargin

Blant de mellomstore verftene, som gjennom flere år har fokusert på andre markedssegment enn offshorefartøy, er det flere aktører som har økning både i omsetning og marginer i 2016. Også blant reparasjonsverftene er det flere aktører med en positiv utvikling.

Sterk vilje og evne til omstilling Skipsverftene og den maritime industrien til i Møre og Romsdal har i flere tiår levd med sykliske markedssegment innenfor blant annet offshore og fiskeri. Dette har ført til at aktørene besitter en sterk evne og vilje til markedsmessig omstilling, innovasjon og kostnadstilpasning. Dette gjelder hele verdikjeden, og aktørene lokalt har god nytte av styrken i den maritime klynge. Maritim industri bidrar med en årlig direkte verdiskaping på mellom sju og åtte milliarder kroner, og skipsverftene står for fire til fem milliarder. I tillegg bidrar industrien betydelig i indirekte verdiskaping for samfunnet for øvrig, og har derved både direkte og indirekte stor betydning for regionen.

TEKST: OLA ØVRELID

2016 (mrd.)

2015 (mrd.)

2014 (mrd.)

Vekst 2016

Vekst 2015

17,77 3,85 -9,6 %

23,43 3,58 -12,8 %

24,32 6,96 1,3 %

-24,2 % 7,70 %

-3,60 % -48,60 %

2016

2015

2014

Vekst 2016

Vekst 2015

16,47 2,27 -0,9 %

17,68 2,21 -1,4 %

23,37 3,22 2,5 %

-24,2 % 2,60 %

-3,60 % -31,30 %

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 23

BYGG OG ANLEGG OG NÆRINGSEIENDOM

Nybygg kan havne i skuffen Salg av nye bolig både nasjonalt og i vår region viser en kraftig nedgang. Flere nybyggingsprosjekter vil nok bli lagt i skuffen. Det er flere faktorer som spiller inn og som kan forklare nedgangen. Trondheim har hatt et fall i antall solgte enheter på over 40 prosent hittil i år sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Noe av forklaringen kan være når målingen foretas og når nye, store prosjekter legges ut i markedet. På bakgrunn av det store antall igangsettingstillatelser som er gitt, vil kjøpere ha et stort og variert tilbud å velge i. Vi vil nok se at flere prosjekter som legges ut for salg, ikke kommer i gang på grunn av for lavt forhåndssalg.

Kontorledigheten kan øke igjen Etter en økning i arealledigheten for kontoreiendommer i Trondheim i to foregående år, har denne holdt seg stabil på ni prosent i 2016 og hittil i 2017. Det er spesielt høy ledighet i randsonen, mens den er lavere i sentrum. Vi venter at kontorledigheten i byen vil øke noe i 2018 og 2019 som følge av tilførsel av mye nytt areal. Kontorleieprisene i Trondheim har holdt seg stabile i 2016 etter fall i 2015. Sentrumseiendommer samt nybygg og eiendommer med høy standard holder seg bedre i pris. Det generelle yieldnivået på kontoreiendom i byen ble redusert i 2016. Prime yield i Trondheim vurderes å ligge på fem prosent, mens den i Ålesund vurderes å ligge i området sju prosent. Forventning om fortsatt lave renter tilsier fortsatt lavt yield-nivå, men vi tror ikke på ytterligere nedgang. Sist sommer gjennomførte SpareBank 1 SMN og Eiendoms­ Megler 1 en kartlegging av ledig kontorareal i Ålesund. Resul­ tatene av undersøkelsen viser en ledighet på 8,7 prosent, men med betydelig variasjon mellom de ulike bydelene. Også her ventes noe økning i ledigheten som følge av ferdigstillelse av nytt areal. Kontorledigheten i Ålesund er på nivå med de store byene i Norge, og markedet for næringseiendom har absorbert

24 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

både krise og nytt areal på en bedre måte enn forventet. Også i Molde er ledigheten er høy, men det er ventet lite tilførsel av nytt areal fremover.

Fortsatt høy aktivitet i bygg og anlegg Midtnorske bygge- og anleggsbedrifters ordrereserver er fortsatt rekordhøye både innenfor bygge- og anleggsvirksomheten, men ordrereservene innenfor byggeprosjekter har vist svak nedgang de siste kvartalene. Sammenlignet med andre kvartal i fjor er bedriftenes beholdning av byggeprosjekter åtte prosent lavere. På landsbasis er utviklingen motsatt, med 15 prosent høyere ordrereserver per andre kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i fjor. Midtnorske bedrifters reserver av anleggsprosjekter er på tilnærmet samme nivå som i fjor.

Svake regnskap og mange konkurser Nær en av fire bedrifter i bygge- og anleggsnæringen i Trøndelag og Møre og Romsdal hadde negativt årsresultat i 2016. Dette er omtrent like stor andel som i 2015. Andelen er størst i Møre og Romsdal, der over 30 prosent av bedriftene hadde negativt resultat. I Nord-Trøndelag er andelen vesentlig lavere, med i underkant av 20 prosent. I Sør-Trøndelag var andelen 25 prosent. Det er en vesentlig større andel med svake regnskap blant de minste bedriftene enn blant de største aktørene i næringen. Antall konkurser i næringen har vært stigende det siste året, fra 127 konkurser på rullerende tolv måneders basis per august 2016 til 137 konkurser per august 2017. Det vesentlige av økningen kom høsten 2016, mens antallet har vært stabilt så langt i år.

TEKST: ARNT SVENSSON

BIL

Bilmarkedet i stor endring

Endringen i avgiftspolitikken med lav engangsavgift på hybrid og plug-in hybrid har endret b ­ ilmarkedet ­kraftig. Andelen av nye personbiler som går på fossilt drivstoff har gått ned fra 80 til 60 prosent. I foregående års statsbudsjett fikk plug-in hybridbilene en avgifts­lettelse. Resultatet er blitt en salgsøkning hittil i 2017 på totalt 4000 biler (24,8 prosent) i forhold til samme periode i fjor.

For de som bor i de største byene vil restriksjoner på bruk at fossile biler i bykjernen og differensiering av bompenger for­ sterke etterspørselen etter elektriske biler.

I forslaget til Statsbudsjettet for 2018 har regjeringen fremmet forslag om å fjerne fritaket for avgift på el-bil, omtalt som Teslaavgiften. Vil dette medføre full stopp for salget av dyre el-biler?

Tilnærmet halvparten av alle nye biler finansiert til privatpersoner i fjor var gjennom leie og privatleasing. Andelen er sterkt økende.

For inneværende år vil det få motsatt effekt; alle som har planlagt kjøp av denne type el-bil vil handle før avgiften trer i kraft. Samme effekt vil vi se på plug-in hybrid frem til medio 2018. På noe lengre sikt forventer vi ytterligere vekst i biler som går helt eller delvis på elektrisitet, kanskje opp mot 45 prosent ved utgangen av 2019. Det er nærliggende å tro at andel som går hundre prosent på elektrisitet vil øke ytterligere. Dette sees i sammenheng med: • flere modeller med rekkevidde +/- 500 km. • ingen eller lavere engangsavgift enn plug-in hybrid og fossile biler • ingen trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) • ingen omregistreringsavgift • strøm som drivstoff er fire ganger billigere enn diesel og bensin

For mange kjøpere er det største usikkerhetsmomentet hva som venter rundt neste sving innen ny teknologi. De nærmeste to til tre årene kommer det mellomstore biler med el-motor. De kommer med en rekkevidde som dekker behovet til hovedtyngden av den norske befolkningen. Dette medfører at mange opplever en usikkerhet om frem­tidig verdi på den bilen de ønsker å anskaffe. Ved å lease reduserer de denne risikoen. Kravet til egenkapital til bolig har medført at flere ser på leie av bil som en god løsning for å bygge opp eller frigjøre kapital. Dette gjelder spesielt i de bynære områdene, hvor veksten i boligprisene har vært størst. Dette, sammen med kravet om belåning innenfor fem ganger brutto årsinntekt, medfører at leie av bil anses som fordelaktig for de som fortsatt har ledig likviditet. Dette med bakgrunn i at leie ikke vurderes som belåning. TEKST: TOM JENSEN

Fordeling drivstofftype % 100

Elektrisk

Plugin Hybrid

Hybrid

Diesel

Bensin

35000 30000

90 80

25000

70 60

20000

50 15000

40 30

10000

20 10

5000

0 30.09.2014

30.09.2015

30.09.2016

30.09.2017

Nyregistrerte personbiler periode 1. januar til 30. september for årene 2014-2017. Kilde OFV.

0

Q22017

Q22016 Leasing

Q22015 Lån

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 25

BOLIG

Ann Elisabeth Wedø nyter formiddagssola på verandaen sin i Blussuvoll Allé for første gang. Til sommeren skal hun gjøre det samme hver dag – uten refleksvest og hjelm.

NEDGANG PÅ 22 PROSENT I NYBOLIGSALGET:

Mange velger fortsatt flunkende nytt 2016 var et rekordår for nyboligsalg i Sør-Trøndelag. Nå går det langt tregere. Men de som kjøper nytt gjør med samme begeistring som før. Bli kjent med noen av dem som valgte vekk brukt. Det er ikke mange ganger i livet en trenger å ta på hjelm og vernesko for å komme hjem. Men slik er det når Ann Elisabeth Wedø for første gang krysser dørstokken til leiligheten i Blussuvoll Allé på Tyholt. Hjemmet har foreløpig ingen møbler. Heller ikke ytterdøra er på plass ennå, og kjøkkeninnredningen er fremdeles kledd i plast.

De har gjort en del tilvalg og oppgraderinger, men var samtidig opptatt av å gå for et boligprosjekt som i utgangspunktet er bygget med kvalitetsmaterialer. – Her skal vi bo lenge – uten å pusse opp, fastslår Wedø.

Målgruppen for nybygg har endret seg Et nytt hjem med personlig preg – Vi har selvsagt gått forbi byggeplassen mange ganger, men ingenting slår det å få komme inn og endelig kjenne på romfølelsen. Det er kjempefint her – akkurat som jeg hadde håpet og trodd, sier hun, som til sommeren flytter inn sammen med mannen Michael Pande-Rolfsen. De er blant nesten 1 344 som kjøpte nybygg i Trondheim i perioden oktober 2016 til oktober 2017. Antallet er langt færre enn samme periode året før, da det var 1 726 nyboligsalg. Samme trend ser vi i resten av Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, mens nedgangen er mindre i Nord-Trøndelag. Men de som faktisk har kjøpt, ser seg ikke tilbake: – Én av de største fordelene med å kjøpe nytt er at hjemmet kan formes slik vi selv ønsker, i og med at vi kom tidlig inn i prosjektet. Vi pendler til Oslo, og med lite fritid er det supert at vi kan få det som vi vil uten å bruke tid på renovering, sier Wedø.

26 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

Mens sentrumsnære deler av Trondheim er i ferd med å fortettes, vokser en helt ny bydel frem på østsiden av byen. I tillegg har en rekke nabolag sett dagens lys flere steder de siste årene, deriblant på sørsiden. Det store spekteret av nybyggprosjekter har gjort at målgruppen utvider seg betydelig. – Fortsatt er det mange godt voksne med et langt arbeidsliv bak seg som velger nybygg, men stadig flere småbarnsfamilier ser også større verdi av å kjøpe nytt. For ikke å glemme unge i etableringsfasen. Det sier megler og avdelingsleder for nybygg ved Eiendoms­ Megler 1 i Trondheim, Tonje Borthen. Nei, det er ikke nød­ vendig­vis luksusen av at alt er nytt som trekker folket til nybolig­ markedet, sier hun: – Tidligere ble nok nybygg sett på som en investering for pengesterke – en luksus for de færreste. Dette har endret seg

BOLIG radikalt. Et argument som ofte går igjen blant dem som velger nytt fremfor brukt, er nettopp luksusen av mer fritid. At alt er nytt er nok mer en bonus enn selve årsaken for de fleste. Ifølge megleren er det også mange som argumenter med at prisforskjellen mellom nytt og brukt ikke er så stor, at dokument­ avgiften er lav og at de unngår stresset med budrunde.

Vil slippe oppussing og vedlikehold – Vi skal bo sånn cirka der, med vår egen hageflekk og utsikt mot skogen. 29 år gamle Pia Granbo peker mot det som foreløpig er et åpent sår i jorda, men som snart blir et rekkehus med fire soverom over to plan. Granbo gleder seg til å bo urbant – og samtidig fredelig. For fredelig skal det bli i Høiseth Hage på Heimdal, når gravemaskinene slutter å hvine og anleggsarbeidere erstattes av beboere.

– Opp gjennom årene har vi brukt mange frikvelder, helger og ferier på oppussing og vedlikehold. Nå er vi blitt modne for en ny epoke. Vi fant ut at vi ville ta steget fra den store eneboligen mens vi ennå er relativt unge, for å bruke vår beste alder på hytta, på reise eller i sosiale lag, forteller Hilde Granbo. Etter tre uker i leiligheten sier hun at det skal bli herlig å kunne låse døra for en uke, uten å bekymre seg for alt som må gjøres når de kommer tilbake. – Jeg tror flere og flere på vår alder tenker slik. Og hvis vi noen gang skal få abstinenser til oppussing, ja, da får vi gå i gang med et prosjekt på hytta, humrer hun. TEKST: KIRSTI KRINGSTAD

Det er ett år siden Granbo og kjæresten Kim Ove Olsen sikret seg drømmeboligen, som kun eksisterte som en tegning på et ark. Granbo vokste opp på Heimdal, og har alltid vært fast bestemt på at det er her hun også vil etablere seg. Men det var mer enn beliggenhet som spilte inn i valget av hjem. – Gjennom oppveksten har jeg sett hvor mye som kreves for å vedlikeholde en enebolig. Mange barndomsminner dreier seg om oppussing, og selv om det stort sett er veldig gode minner, har jeg alltid vært helt sikker: Jeg vil bruke fritiden min på noe annet, ler Granbo.

Steget fra stor enebolig til ny leilighet En eldre generasjon Granbo har allerede fått kjenne på luksusen av mer fritid. Ja, mamma Hilde og pappa Hans Edgar flyttet i høst inn i en nybygd treromsleilighet på Høisethåsen – tilfeldigvis med utsikt over det fremtidige hjemmet til datteren og svigersønnen. En lang tankeprosess ligger bak boligbyttet. Hilde Granbo har nemlig bodd i barndomshjemmet sitt nesten hele livet, og eneboligen fra 1959 med stor hage og enorm boltreplass har absolutt krevd sitt.

Det er solgt færre nyboliger i Trondheim i år mot fjorårets toppår. – Noen kaller det en nedgang – jeg kaller det en stabilisering. Nyboligmarkedet er fortsatt godt, sier Tonje Borthen i EiendomsMegler 1.

Hilde Granbo har bodd i samme enebolig nesten hele livet. I høst endret hun mønster, da hun og ektemannen tok over sin splitter nye leilighet. Datteren Pia Helen Granbo og svigersønnen Kim Ove Olsen oppfordret dem til det.

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 27

BOLIG

– Vi vil flytte rett inn i et nøkkelferdig hjem, slik at vi kan begynne å leve med en gang, sier Pia Helen Granbo. Hun og kjæresten Kim Ove Olsen har kjøpt sin første leilighet sammen.

PSYKOLOGIEN I BOLIGMARKEDET:

Media påvirker i liten grad Lavere boligpriser og færre solgte nybygg har vært hete temaer i media den siste tiden, og de fleste nordmenn opplever omtalen rundt boligmarkedet som mer negativ nå enn før. Likevel viser en ny undersøkelse at det som oftest er andre faktorer enn mediebildet som spiller inn når nordmenn tar boligrelaterte beslutninger. 2500 personer fordelt på 25 byområder over hele landet har latt seg intervjue i månedsskiftet august/september. Undersøkelsen er gjort av Prognosesenteret for EiendomsMegler 1, og et av målene har vært å danne et tydelig øyeblikksbilde for hvor stor betydning media har på utviklingen i boligmarkedet.

Optimisme i Trondheim

Rentenivå og finansiering betyr mer

– Av Norges fire største byer er det størst optimisme for store boliginvesteringer i Trondheim slik situasjonen er i dag. Tallene tyder på at mange her ser på prisfallet som en god investeringsmulighet heller enn å la seg skremme, sier Valstad.

– Respondentene har blant annet svart på om de vil endre planene for kjøp og salg av bolig basert på medieoppslag. Sju av ti svarer at de ikke blir påvirket, sier analysesjef i EiendomsMegler 1, Jan Håvard Valstad. Trondheim er storbyen i Norge med størst andel innbyggere som ikke lar medieoppslag spille inn for boligkjøp eller -salg. På landsoversikten er det dessuten to midtnorske byer som troner helt øverst: I Levanger og Orkanger svarer rundt 80 prosent at de ikke tar beslutninger basert på medieomtale. – Undersøkelsen er med på å bekrefte at dagens rentenivå og tilgang på finansiering avgjør hvor ivrige nordmenn er når det kommer til kjøp og salg av bolig. Synet på egen økonomi er nok også vesentlig viktigere for folk flest enn hva som står i media, understreker Valstad.

28 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

På landsbasis er folket splittet når det kommer til påstanden om at det er fornuftig å vente med store boliginvesteringer slik situasjonen er akkurat nå. De aller fleste respondentene svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden.

Optimismen i Trondheim kommer også til syne når vi ser på antallet som ønsker å kjøpe ny bolig før de selger den de eier. – Det er ingen andre steder hvor flere ønsker å gjøre boligkjøpet først. Forhåpentligvis får vi se samme trend flere steder i MidtNorge i tiden som kommer, sier analysesjefen.

TEKST: KIRSTI KRINGSTAD

BOLIG

De regionale boligmarkedene Trondheim:

Nord-Trøndelag:

Normalisert marked etter rekordår

Stabilt i nord

De siste 12 månedene har boligmarkedet i Trondheim stabilisert seg etter et svært godt år i fjor. Det selges fortsatt mange boliger her, men prisstigningen på 1 prosent er mer normal enn fjorårets stigning på 7,8 prosent.

Nord-Trøndelag hadde et rekordår for salg av nye boliger i 2016. Derfor var en nedgang i år forventet. De siste 12 månedene er det solgt 296 nye boliger, sammenlignet med 467 i fjor. I snitt sluttselges de nye prosjektene etter 20 måneder.

I juni startet et prisfall i Trondheims boligmarked etter en kort periode med nullvekst. Sammenlignet med Oslo, Stavanger og Kristiansand har fallet imidlertid vært lite i Norges tredje største by. Også arbeidsledigheten i Trondheim er lav, og befolkningsveksten har vært og ser ut til å fortsette å være stabil.

Nesten 1670 bruktboliger er solgt i Nord-Trøndelag det siste året. Dermed selges det flere her enn i Sør-Trøndelag utenom Trondheim. Det tar i gjennomsnitt 57 dager å selge en bruktbolig i nordfylket – et bedre resultat enn i fjor da det tok 65 dager. Befolkningsveksten i Nord-Trøndelag er jevn, noe som er en viktig driver for et fortsatt velfungerende boligmarked.

Den lave prisstigningen i boligmarkedet er et resultat av nye boligforskrifter, men også av det store utvalget av nybygg. Mange områder er frigitt til boligformål, og en rekke boligkomplekser er bygget. I år er det solgt 1344 nye boliger mot rekordmange 1726 i samme periode i fjor. Årets tall vitner om et stabilt nyboligmarked, og de nye prosjektene sluttselges på cirka 12 måneder. Det er solgt litt over 5000 brukte boliger i Trondheim de siste 12 månedene. 73 prosent av dem er leiligheter.

Sør-Trøndelag utenom Trondheim: Godt salg av familieboliger I resten av Sør-Trøndelag har nesten 1300 boliger fått nye eiere de siste 12 månedene. Det tilsvarer en firedel av boligsalget i Trondheim. Eneboliger, tomannsboliger og rekkehus utgjør 76 prosent av boligsalget. Kommunene Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun fortsetter som tidligere å avlaste boligbehovet i Trondheim, særlig for småbarnsfamilier. Det er solgt 438 nye boliger utenfor Trondheim siste 12 måneder – en økning på cirka 90 boliger fra samme periode i fjor. Dette henger sammen med det store tilbudet av nye boliger. Det tar i snitt 18 måneder å sluttselge de nye boligprosjektene. Mens Melhus har fått et overskudd av nye boliger i sentrum, ser vi et velfungerende boligmarkedet i Orkdal. Her er det bredt tilbud og stor etterspørsel av de nye boligene. Det at mange i aldersgruppen over 50 år flytter til nye leiligheter og frigjør familieboliger til den yngre garde, gir et godt tilbud også av eneboliger.

Arbeidsledigheten i Nord-Trøndelag er lavere sammenlignet med samme periode i fjor. Likevel forventer innbyggerne økt arbeidsledighet i større grad enn innbyggerne i andre deler av regionen.

Møre og Romsdal: Store variasjoner innad i fylket Etter et år preget av oljeprisfall og økende arbeidsledighet, ser vi nå tegn til bedringer. De siste 12 månedene har ledigheten i Møre og Romsdal gått ned, og innbyggerne viser større opti­ misme med tanke på arbeidsmarkedet. Så få som 13 prosent forventer høyere ledighet. 3128 brukte boliger er solgt i fylket det siste året – cirka det samme som i fjor. I snitt tar det 74 dager å selge en brukt bolig. Det er solgt 428 nyboliger de siste 12 månedene. Boligmarkedet innad i Møre og Romsdal har store variasjoner. I Kristiansund er det svært lav etterspørsel av boliger, og det har ført til et tregt marked med få nybygg. Markedet har vært best for brukte rekkehus og eneboliger. Så mange som 80 prosent av innbyggerne i Kristiansund vil selge boligen sin før de kjøper ny, noe som er et tydelig tegn på usikkerhet knyttet til boligmarkedet. Molde har hatt en nedgang i salget av nye boliger, men er stabil på salg av antall bruktboliger. Det tar i snitt 58 dager å selge en bruktbolig, noe som tilsvarer fjoråret. Prisene har økt med 4 prosent. Også i Ålesund ser vi en liten nedgang i antall solgte nye boliger det siste året. Salget av antall bruktboliger i Ålesund er stabilt med fjoråret, og de selges i snitt etter 41 dager.

TEKST: KIRSTI KRINGSTAD OG JAN HÅVARD VALSTAD

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 29

BOLIG

Ålesund - nøkkeltall bolig siste år

Stjørdal - nøkkeltall bolig siste år 938 41 -2,0 %

Bruktbolig*

Antall salg Omløpshastighet Boligprisvekst

Nybolig**

Antall salg Antall usolgte boliger per 10.10.2017 Andel solgte av for salg per 10.8-10.10

Befolkning***

Innbyggere Årlig vekst siste 10 år Årlig vekst neste 10 år

279 394 9% 47 336 581 493

Bruktbolig*

Antall salg Omløpshastighet Boligprisvekst

Nybolig**

Antall salg Antall usolgte boliger per 10.10.2017 Andel solgte av for salg per 10.8-10.10

Befolkning***

Innbyggere Årlig vekst siste 10 år Årlig vekst neste 10 år

Molde - nøkkeltall bolig siste år Bruktbolig*

Antall salg Omløpshastighet Boligprisvekst

Nybolig**

Antall salg Antall usolgte boliger per 10.10.2017 Andel solgte av for salg per 10.8-10.10

Befolkning***

Innbyggere Årlig vekst siste 10 år Årlig vekst neste 10 år

433 58 4,0 %

Bruktbolig*

Antall salg Omløpshastighet Boligprisvekst

131 146 11 %

Nybolig**

Antall salg Antall usolgte boliger per 10.10.2017 Andel solgte av for salg per 10.8-10.10

Befolkning***

Innbyggere Årlig vekst siste 10 år Årlig vekst neste 10 år

445 144 -0,8 %

Nybolig**

Antall salg Antall usolgte boliger per 10.10.2017 Andel solgte av for salg per 10.8-10.10

Befolkning***

Innbyggere Årlig vekst siste 10 år Årlig vekst neste 10 år

23 742 335 323

241 76 3,0 % 53 25 12 % 19 932 172 167

Verdal - nøkkeltall bolig siste år

Kristiansund - nøkkeltall bolig siste år Antall salg Omløpshastighet Boligprisvekst

67 72 12 %

Levanger - nøkkeltall bolig siste år

26 788 257 279

Bruktbolig*

373 53 5,3 %

18 48 4% 24 396 198 253

Bruktbolig*

Antall salg Omløpshastighet Boligprisvekst

Nybolig**

Antall salg Antall usolgte boliger per 10.10.2017 Andel solgte av for salg per 10.8-10.10

Befolkning***

Innbyggere Årlig vekst siste 10 år Årlig vekst neste 10 år

Trondheim - nøkkeltall bolig siste år

179 81 8,0 % 51 47 4% 14 942 89 123

Steinkjer - nøkkeltall bolig siste år

Bruktbolig*

Antall salg Omløpshastighet Boligprisvekst

5057 28 1,0 %

Bruktbolig*

Antall salg Omløpshastighet Boligprisvekst

350 47 7,1 %

Nybolig**

Antall salg Antall usolgte boliger per 10.10.2017 Andel solgte av for salg per 10.8-10.10

1344 1050 16 %

Nybolig**

Antall salg Antall usolgte boliger per 10.10.2017 Andel solgte av for salg per 10.8-10.10

21 16 19 %

Befolkning***

Innbyggere Årlig vekst siste 10 år Årlig vekst neste 10 år

Befolkning***

Innbyggere Årlig vekst siste 10 år Årlig vekst neste 10 år

191 152 2873 2520

22 081 135 138

Namsos - nøkkeltall bolig siste år Bruktbolig*

Antall salg Omløpshastighet Boligprisvekst

Nybolig**

Antall salg Antall usolgte boliger per 10.10.2017 Andel solgte av for salg per 10.8-10.10

Befolkning***

Innbyggere Årlig vekst siste 10 år Årlig vekst neste 10 år

NAMSOS STEINKJER STJØRDAL TRONDHEIM

VERDAL

217 43 2,6 % 25 32 3% 13 141 48 67

LEVANGER

KRISTIANSUND MOLDE ÅLESUND

30 | SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017

*) Salg og omløpshastighet per 30.09.17 Solgte bruktboliger per 01.10.2016 - 30.09.2017 Kilde Eiendomsverdi/ SpareBank 1 SMN **) Solgte nyboliger fra 10.08.2016- 10.08.2017, per bykommune, kilde ECON Nye boliger ***) Antall innbyggere per 2. kvartal 2017. Antall innbyggere fra 01.01.2007 til 01.01.2027, per kommune, kilde SSB og Trondheim kommune

FORVENTNINGSBAROMETERET HØSTEN 2017

Nå blomstrer optimismen igjen Den gryende pessimismen i vår er blitt byttet ut med større tro på framtida enn på flere år. Både i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal har stemningen snudd markant. Det viser SpareBank 1 SMNs forventningsbarometer per tredje kvartal 2017 gjennomført av Sentio Research Norge. 600 bedriftsledere er blitt bedt om å vurdere sin bedrifts utsikter neste 12 måneder. Svarene er oppsummert i en indikator, som viser tro på framtida basert på sysselsetting, omsetning og lønnsomhet. Etter å ha falt jevnt og trutt siden 2010 pekte forventnings­ indikatoren igjen oppover i fjor, og det nokså bratt. I vår snudde derimot stemningen igjen, så vel nasjonalt som regionalt. Det viser seg nå at bare var et blaff. Spørreundersøkelsen per tredje kvartal 2017 gir en indikatorverdi på 37,6 prosentpoeng for hele landet. Det er en tilbakegang på ni prosentpoeng fra forrige måling i april 2017. Særlig har forventningene til lønnsomhet økt, men også troen på ny vekst brer mer om seg igjen. Dette betyr likevel ikke flere ansatte, der er indikatoren mer stabil.

God stemning i hele regionen Samme hovedtrend gjelder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Optimismen er på stigende kurs, særlig i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Også i Sør-Trøndelag peker tallene riktig vei, men ikke like bratt oppover som for de to nabofylkene. Forskjellen mellom de tre fylkene er blitt mye mindre. Det skiller nå 3,5 prosentpoeng mellom laveste og høyeste verdi per fylke, mot 12,5 prosentpoeng for ett år siden. Den gang lå NordTrøndelag høyest, men etter et markant stemningsskifte i vår havnet nordfylket nederst. Nå plasserer Nord-Trøndelag seg i midten. Forventningene er gjennomgående litt lavere i vår region enn i resten av landet. Det skyldes særlig mindre tro på økt syssel­ setting lokalt enn hva som gjelder nasjonalt.

Forventningsindikator per tredje kvartal 2017 (endring fra april 2017 i parentes): Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Norge

29,1 (+7,9) 31,5 (+10,3) 32,7 (+3,6) 37,6 (+8,7)

Perioden 2002-2006 var en kontinuerlig oppgang i norsk næringsliv, og optimismeindikatoren var på sitt aller høyeste noensinne i 2006 med en indikatorverdi på 57. Året etter svalnet optimismen, og i finanskriseåret 2008 var den negativ med minus 0,4 prosent. Negativ indikatorverdi indikerer ren pessimisme. Forventningene hentet seg raskt inn igjen og indikatoren økte både i 2009 og 2010, før et nytt fall kom i 2011. Så gikk det opp i 2012, men deretter falt indikatoren frem til og med 2015. I fjor snudde det. Etter en kort nedtur i vår, er igjen optimismen på vei opp. TEKST: HANS TRONSTAD

Utvikling i forventningsindikatoren for Midt-Norge 60

53

Midt-Norge

59 46

50 40

48

34

30

34

20

42 37

38

33

34

21

24

21

10

Norge

31

30 24

21

0 -10

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016 Q1

2016 Q3

2017 Q1

2017 Q3

SpareBank 1 SMN • Konjunkturbarometer 2017 | 31

SpareBank 1 SMN gir ut Konjunkturbarometeret for Trøndelag og Møre og Romsdal. Vi ønsker å presentere ny kunnskap om landsdelen. Kunnskapen er nødvendig for å utvikle ­næringslivet og ­lokalsamfunnene i regionen. SpareBank 1 SMN anser ­Konjunkturbarometeret som en viktig del av sitt samfunnsansvar som regionens ledende bank.