Dagbladets redaksjonelle virksomhet har blant annet «Redaktørplakaten» og «Vær Varsom-plakaten» som ramme. I tillegg skal medarbeiderne holde seg til Dagbladets etiske husregler i sitt arbeid. Reglene skal sikre at våre reportasjer er etterrettelige og presseetisk forsvarlige. Nedenfor følger Vær Varsom-plakatens tekst med Dagbladets etiske husregler som underpunkter.
Vær Varsom-plakaten
1.Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
Dagbladets husregler
1.4.A Dagbladet har plikt til å sette et skarpt og kritisk søkelys på samfunnet rundt oss. Det betyr nærgående og pågående journalistikk som bygger på at avisas medarbeidere kjenner de etiske krav som stilles, at det Dagbladet offentliggjør bygger på grundige undersøkelser, at innhold og form er nøye overveid og at avisa har faktisk og etisk dekning for det som offentliggjøres.
1.5.Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
2. Integritet og troverdighet
2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.
Dagbladets husregler
2.1.A Det betyr at ansvarlig redaktør også har ansvar for kommentarfelt og andre brukerinteraksjoner, samt lenker til eksterne kilder og alle samarbeid med tredjeparter, inkludert på kommersielle flater.
2.1.B Den enkelte medarbeider har et personlig ansvar for den faglige og etiske kvaliteten på sitt arbeid.
2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.
Dagbladets husregler
2.2.A Dagbladets redaksjonelle medarbeidere skal opptre slik at det ikke kan oppstå tvil om deres egen eller redaksjonens integritet og uavhengighet.
2.2.B Redaksjonelle medarbeidere i Dagbladet skal ikke sette seg i avhengighetsforhold til enkeltpersoner, grupperinger, organisasjoner, bedrifter eller andre utenforstående. Det kreves særlig aktsomhet innenfor de stoffområdene vedkommende arbeider med i avisa.
2.2.C Dagbladets redaksjonelle medarbeidere representerer en avis som får stor oppmerksomhet blant publikum og i andre medier. Som følge av avisas posisjon i samfunnslivet, settes søkelyset lett på avisas medarbeidere og deres opptreden. Dette må vi ta hensyn til når vi omgås og snakker med våre kilder, kontakter og lesere.
2.2.D Vær oppmerksom på din rolle som redaksjonell medarbeider i Dagbladet også når du poster innlegg, lenker eller bilder som ikke er en del av arbeidet. Gå ut fra at også innhold publisert i lukkede nettverk kan bli spredd og offentlig kjent. Det du poster på dine private kontoer må tåle dagens lys, ved f. eks. å spres i en bredere offentlighet. Dette gjelder både plattformer der man poster anonymt, og der man benytter navn/bilde. Opptre åpent på sosiale medier så langt det er mulig.
2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.
Dagbladets husregler
2.3.A Redaksjonelle medarbeidere skal ikke ha tillitsverv eller styreverv i politiske partier, organisasjoner eller bedrifter innenfor det hovedområdet de dekker. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke delta i underskriftskampanjer eller aksjoner hvis det kan reise tvil om deres eller redaksjonens uavhengighet eller troverdighet.
2.3.B Redaksjonelle medarbeidere skal uoppfordret opplyse til nærmeste overordnede om økonomiske interesser eller andre forhold, også i nærmeste familie, som har eller kan få betydning for egen habilitet eller redaksjonens omdømme.
Dagbladets medarbeidere skal melde fra/diskutere med nærmeste overordnede hvis medarbeideren mener hun/han er inhabil eller er i tvil om spørsmålet om habilitet.
2.3 C HABILITET: Habilitetsvurderinger kan være vanskelige, og det vil være behov for å bruke skjønn. Ved vurdering av habilitet må følgende overordnede spørsmål stilles:
- Er det noen forhold i det aktuelle sakskomplekset som kan svekke, eller kan antas å svekke, din profesjonelle dømmekraft?
- Er det noen forhold i sakskomplekset som en kan ha grunn til å tro er egnet til å svekke den allmenne tilliten til en vurdering dersom du deltar?
- Kontrollspørsmålet må være: Hvilket inntrykk etterlater dette seg? Vil inntrykket fra leseren og seeren svekke tilliten til organisasjonen eller det journalistiske arbeidet?
2.3 D Dagbladets ansatte er inhabile, og skal ikke dekke – eller på annen måte involveres – i saken/området, dersom:
1) Man er part i saken.
2) Man er i slekt eller svogerskap med aktører i saken, eller aktører som har interesser i saken.
3) Dagbladets medarbeider, eller hennes/hans nærmeste, har interesser i saken som det er rimelig å stille spørsmål ved.
4) Man har et vennskapsforhold med aktører. Med dette menes en person man har en har en tillitsfull relasjon til, er ærlig med og har lojalitet til. Det kan for eksempel være at man har privat omgang som har pågått over tid og med en viss regelmessighet.
2.3 E Dersom man er bekjente, må det gjøres skjønnsmessige vurderinger i forhold til habilitet. Bekjentskap har en glidende overgang til vennskap, og grensen kan være uklar. Man kan ha privat omgang med hverandre, men dette skjer helst i en samling med flere mennesker. Bekjente kan for eksempel ha tilknytning gjennom deltakelse på større samlinger innenfor profesjonsområdet, i organisasjonsarbeid eller andre fritidsaktiviteter - eller gjennom felles private omgangskrets.
Hovedspørsmålet Dagbladets medarbeidere må stille seg også her er hvilket etterlatt inntrykk bekjentskapet etterlater seg. Den enkelte medarbeider skal ta kontakt med sin nærmeste leder for å avklare uklare habilitetsspørsmål tilknyttet bekjentskaper.
Vær varsom-plakaten
2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser.
Dagbladets husregler
2.4.A Redaksjonelle medarbeidere skal uoppfordret opplyse til nærmeste overordnede om økonomiske interesser eller andre forhold, også i nærmeste familie, som har eller kan få betydning for egen habilitet eller redaksjonens omdømme.
2.4.B Redaksjonelle medarbeidere skal ikke kjøpe eller selge aksjer i tilknytning til nyhetsmateriale som ikke er offentliggjort. Redaksjonelle medarbeidere bør ikke drive korttidshandel med aksjer (raskere omsetning enn tre måneder).
2.4.C Redaksjonelle medarbeidere skal ikke kjøpe eller selge aksjer i tilknytning til nyhetsmateriale som ikke er offentliggjort. Redaksjonelle medarbeidere bør ikke drive korttidshandel med aksjer (raskere omsetning enn tre måneder).
2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.
2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.
Dagbladets husregler
2.6.A Dagbladet skal ha en tydelig og riktig merking av kommersielt innhold. Det viktigste er ikke om publikum umiddelbart oppfatter hva slags kommersielt innhold det er snakk om, men at det ikke er journalistikk. Merkingen skal følge det kommersielle innholdet.
2.7 Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.
Dagbladets husregler
2.7.A Avisas medarbeidere må være seg bevisst muligheten for at kommersielle og politiske interesser eller andre grupperinger i samfunnet ønsker å bruke Dagbladet til å fremme egen virksomhet eller skade konkurrentenes. I slike tilfeller er det særdeles viktig å være varsom og ivareta egen journalistisk integritet.
2.7.B Når Dagbladet selv er sponsor, skal det skje under forutsetning av full redaksjonell frihet.
2.8 Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk. Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser.
Dagbladets husregler
2.8.A Dagbladet betaler medarbeidernes reportasjereiser. Redaksjonsledelsen skal på fritt grunnlag vurdere dekning også når avisa deltar på helt eller delvis betalt invitasjonsreise. Den som inviterer skal gjøres kjent med avisas syn på dette punkt. Tilbud om invitasjonsreiser skal henvises til redaktør, som avgjør om reisen skal gjennomføres. Dersom reisen er helt eller delvis betalt, skal dette tydelig komme fram i tilknytning til saken.
2.8 B Sponsing er tillatt på visse typer redaksjonelt innhold, men sponsing eller produktplassering er ikke tillatt i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn. Begrepet «sponsing» skal ikke benyttes dersom kommersielle aktører har innflytelse på hva som skal publiseres og hvordan det skal utformes.
2.9 Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen.
Dagbladets husregler
2.9.A Salg eller annen utnyttelse av redaksjonelt materiale skal skje i henhold til opphavsrettens bestemmelser. Gjengivelse av Dagblad-unike spalter, vignetter og andre kjennetegn, for eksempel i form av faksimiler i andre trykksaker, også reklametrykksaker, kan bare skje etter tillatelse fra redaktør.
2.9.B Redaksjonelle medarbeidere kan ikke påta seg journalistiske oppdrag utenfor avisa, eller utnytte/selge redaksjonelt materiale, uten at redaksjonsledelsen har gitt sin godkjenning. " "
2.9.C Redaksjonelle medarbeidere skal ikke delta i markedsføring av kommersielle produkter.
3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene.
3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
Dagbladets husregler
3.2.A Som hovedregel skal vi bruke kilder som står fram med fullt navn. Anonyme kilder kan brukes når dette er eneste mulighet til å få fram viktig informasjon og argumentasjon. Bruk av anonyme kilder stiller strengere krav til vurdering av kilden og de opplysninger vedkommende gir. Som hovedregel bør opplysninger fra anonym kilde bekreftes av minst én kilde til.
3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.
Dagbladets husregler
3.3.A Gi deg til kjenne som journalist. Den som blir intervjuet, skal som hovedregel gjøres oppmerksom på at uttalelsene kan bli offentliggjort, og i hvilken redaksjonell sammenheng offentliggjørelsen vil kunne skje.
3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.
Dagbladets husregler
3.4.A Vis stor varsomhet ved behandling og oppbevaring av fortrolig informasjon. Bruk de beste verktøyene som er tilgjengelig til enhver tid for å beskytte både kilder og informasjon, som for eksempel ved å kryptere kommunikasjon om nødvendig. Vær bevisst på sårbarheter, både knyttet til dine arbeidsverktøy og kommunikasjonsform. Rådfør deg med datasikkerhetskyndige om nødvendig.
3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.
Dagbladets husregler
3.5.A Dagbladets kildevern er absolutt. Dette gjelder også overfor kolleger i redaksjonen.
3.5.B Opplysninger om anonym kilde kan bare gis videre når kilden selv samtykker og sjefredaktør eller dennes stedfortreder har godkjent at opplysningene videreformidles.
3.5.C Når avisa mottar tips om planlagte kriminelle handlinger eller aktiviteter hvor menneskeliv er i fare, skal vi som hovedregel kontakte politiet.
3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.
Dagbladets husregler
3.6.A Journalister har - på lik linje med alle andre - vitneplikt i retten, men hovedregelen er at man ikke skal forklare seg om upublisert materiale. Journalister kan nekte å stille til avhør, men kan ikke nekte å vitne i retten dersom man blir innkalt. Det vil være naturlig å forklare seg om publisert materiale. Dagbladets kildevern er absolutt. Det gjelder også overfor domstolene, jmf pkt. 3.4 og pkt. 3.5 i VVP.
3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.
3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.
Dagbladets husregler
3.8.A Dagbladet redigeres på et fritt grunnlag, uten innblanding av intervjuobjekter og kilder eller andre aktører. Dagbladet fører en restriktiv linje når det gjelder utlevering og opplesning av manuskripter. Redaksjonelle medarbeidere skal overfor kilder tilkjennegi om samtalen er ment for publisering. Dette er spesielt viktig overfor personer som ikke er vant med intervjusituasjoner. Kilder kan ikke kreve å få manuskript utlevert for å endre meningsinnhold, men kan på forespørsel få forelagt egne uttalelser slik at faktiske feil og misforståelser kan bli rettet.
3.8.B Råderett over egne uttalelser kan fravikes når intervjuobjektet i ettertid endrer det faktiske innholdet i intervjuet i vesentlig grad.
3.8.C Med mindre annet er avtalt, kan ikke intervjuobjektet trekke intervjuet i etterkant av intervjusituasjonen.
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
Dagbladets husregler
3.9.A Kilder og øyenvitner som har vært utsatt for katastrofer eller ulykker, skal behandles med spesiell varsomhet og omtanke. Vær varsomme og kritiske når overlevende og pårørende intervjues.
3.9.B Kilder som er i sorg, psykisk ubalanse eller annet mentalt press, skal behandles med skjerpet hensynsfullhet og aktsomhet. Vi skal ikke ta direkte kontakt med nærmeste pårørende i ekstremt belastende situasjoner, men knytte forbindelser gjennom hjelpeapparat, venner og bekjente.
3.9.C Det kreves spesiell varsomhet og omtanke når barn er intervjuobjekt, eller på annen måte står i sentrum for vår journalistiske oppmerksomhet.
3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.
4. Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.
4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal-og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.
4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
Dagbladets husregler
4.6.A Omkomne eller savnede personer skal ikke identifiseres før de nærmeste pårørende er varslet og som regel ikke før identiteten er frigjort av politiet. Vis særlig hensyn der barn er berørt. Vær også bevisst på dette i saker fra utlandet. Alt vi publiserer digitalt kan også enkelt søkes opp, oversettes og leses i hele verden.
4.6.B Vær særlig varsom ved live dekning av dramatiske hendelser som terrordramaer, ulykker eller gisselsituasjoner, og vurder å legge inn en forsinkelse på streaming av live tv-bilder.
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
Dagbladets husregler
4.7.A. Vær særlig varsom ved digital publisering av anonymiserte personer på bilder. Ha oppdatert kunnskap om ulike verktøy som gjør identifisering enkelt for leserne.
4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.
4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.
Dagbladets husregler
4.9.A Dersom man omtaler selvmord, må det skje med særlig varsomhet. Samtidig mener fagfolk med stor kunnskap om selvmord at medieomtale som er presis, skånsom og som gir informasjon om mulighetene for å få hjelp, faktisk kan forebygge selvmord i befolkningen. Men vær varsom, søk råd og kunnskap, vis omtanke og vær bevisst på smitteeffekt. Norsk Presseforbund har utarbeidet en egen veileder for omtalte av selvmord.
4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.
4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falsk inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.
4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.
4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
Dagbladets husregler
4.14.A De som utsettes for sterke beskyldninger skal, så langt som mulig, gis rimelig tid til å områ seg før de kommer med en samtidig imøtegåelse. Dette er særlig viktig i kompliserte sakskomplekser.
4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.
4.16. Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner, er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.
4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.
Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!
Redaksjonelle retningslinjer for KI i Dagbladet
Dagbladet må hele tiden gjøre skjønnsmessige vurderinger av bruken av kunstig intelligens, da teknologien er i stadig endring. Overordnet forholder Dagbladets medarbeidere seg til følgende retningslinjer, for å sikre at teknologien brukes på en ansvarlig måte:
- Dagbladet oppfordrer alle medarbeidere til å være åpne og nysgjerrige i møtet med KI. Å lære mer om hvordan verktøyet kan tas i bruk på en etisk forsvarlig måte, vil være en stor fordel.
- All bruk av generativ KI skal godkjennes manuelt før det publiseres. Det innebærer at et menneske må overvåke og kvalitetssikre resultatene fra KI-verktøyene.
- Dagbladet skal vise åpenhet og transparens rundt bruken av KI. Alt KI-generert innhold skal derfor merkes tydelig.
- Vær varsom med å dele upublisert materiale med usikrede KI-tjenester. Innhold som skal deles må være publiseringsklart, og ikke inneholde opplysninger som krever kildevern. Sensitive opplysninger eller personopplysninger skal ikke deles med usikrede KI-tjenester uten godkjenning av nærmeste leder, redaksjonssjef eller redaktør.
- Dagbladet skal som hovedregel ikke bruke KI til å lage fotorealistiske bilder eller video. Dersom Dagbladet unntaksvis skal bruke KI-genererte bilder, skal de ikke kunne forveksles med reelle fotografier eller videoer og være tydelig merket for leseren eller brukeren.