pattedyr i Norge

Elgen er det største av landpattedyrene. Den er utbredt over størstedelen av skogtraktene opp til Nordland og mer spredt i Troms og Finnmark. Mange steder i landet er elgjakta en viktig sosial begivenhet og har stor kulturell betydning.

Hjorten finnes hovedsakelig i Vest-Norge mellom Boknafjorden og Namdalen og andre steder hvor vinterklimaet ikke er for strengt. Hjorten har spisse klover som ikke er bygd for dyp snø, og den er ikke hardfør nok til å skaffe seg vinterfôr på reinens vis.

Rådyr er det minste av hjortedyrene som lever vilt i Norge. Vi har en ganske stor bestand opp til Nordland og mer spredte bestander nord til Finnmark.

Reinsdyr finnes både som villrein og tamrein. Den er hardfør og tilpasset et liv høyt til fjells, også om vinteren. Den er et flokkdyr som kan bevege seg over store avstander, avhengig av sesong og næringstilgang. I Norge er det bestander av villrein fra Agder i sør til Dovre og Forollhogna i nord. Nord for dette er all norsk rein tamrein (se reindrift). Reindrift er en viktig del av den samiske kulturen.

Dåhjort kan minne om hjort, men er betydelig mindre. Den har vanligvis rødbrun pels og hvite prikker på ryggen, spesielt i sommerpels. I Norge har rømte dåhjort fra hegn ved Larvik og Onsøy gitt opphav til små bestander av frittlevende dyr i nærområdene. Spredte dyr er observert i Akershus og nord til Trysil.

Villsvin har brungrå og stri pels. Det har stor frampart og liten bakpart, i motsetning til tamsvinet. Det er omkring 1000 villsvin i Norge, og bestanden er økende. Villsvinet er regnet som en fremmed art og jakt er tillatt i hele landet, hele året. I Norge finnes villsvin som ville dyr i grensetraktene øst for Glomma fra Østfold til Trysil. Ynglegrupper (purkeflokker) har etablert seg i Østfold.

Moskusfe har korte og kraftige ben, halsen er kort og tykk, og hodet er smalt og høyt. Pelsen er lang og kan ofte sope ned i bakken. Den er mørkebrun av farge. Begge kjønnene har brede horn.

I Norge finnes det en bestand av moskusfe som stammer fra dyr utsatt på Dovre i 1947.

Nise er en liten hval med kort og kompakt kropp. Den dykker etter fisk. Nisa går sjelden dypere enn 220 meter, dykkene er vanligvis mye grunnere og varigheten sjelden mer enn ett minutt.

Spisshval er en sjelden tannhval utbredt i Nord-Atlanteren.

Nebbhval har fått navnet sitt fra hodeformen. Den lever på dypt vann hvor den dykker til bunnen. Nebbhvalen er kjent for å vise omsorg for individer i flokken.

Hvithval lever i Arktis, og som voksne er de helt hvite. Hvithvalene er kjent for å ha et stort repertoar av ulike lyder. Den kalles også beluga.

Narhval er en arktisk art som tilbringer hele livet sitt i områder med drivis. Arten er kanskje mest kjent for hannenes påfallende, spiralsnodde tann som peker rett framover som et spyd.

Spermhval er størst av alle tannhvalene; hannene blir nærmere 18 meter lange og kan veie opptil 45–50 tonn, mens hunnene neppe blir lengre enn 12 meter. Den har synlige tenner bare i underkjeven. Den er gråsvart oventil, noe lysere under buken. Den finnes i alle verdenshav. I norske havområder teller bestanden av kjønnsmodne hanner nå antakelig nærmere 9000 dyr.

Spekkhogger er kanskje den hvalen som er best kjent langs norskekysten. De er ganske store hvaler som er lette å kjenne igjen. De er svarte med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har også en karakteristisk ryggfinne. De er flokkdyr, og samles gjerne der det finnes mye sild. Spekkhoggere spiller en rolle i økoturisme langs kysten.

Kvitskjeving er en leken delfin som er vanlig i våre farvann. Den har svart rygg, snute og sveiver mens buken er hvit. Karakteristisk er den skarpt hvite flekken på siden, rett under ryggfinnen, og den okergule stripa fra denne sideflekken og bakover mot halefinnen. Forekommer i betydelige antall i våre farvann, særlig i Sør-Norge og i Nordsjøen.

Kvitnos er vanligvis lett gjenkjennelig på det karakteristiske snutepartiet som enten er helt hvitt eller lyst grått. Ryggen og sveivene er svarte mens buken er hvit. Kvitnosene forekommer i betydelige antall i våre farvann, særlig i Nord Norge og i Barentshavet.

langfinnet grindhval er en stor delfinart som forekommer i området rundt Norge. Den er svart eller mørkegrå i fargen bortsett fra et lysere område bak ryggfinnen. Den har et hvitt strupeparti og en hvit eller gråhvit stripe langs midten av buken.

Det er flere delfinarter som forekommer sporadisk i norske farvann.

• stripedelfin ² har en leken og svært akrobatiske adferd.
• gulflankedelfin er leken og liker å svømme med skip
• rissodelfin ² har en rolig måte å svømme på og svømmer ikke med skip.
• tumler er ofte brukt i både film og TV samt i akvarier.

• nordkaper
• grønlandshval

• vågehval
• seihval
• finnhval
• blåhval
• knølhval

Gaupa er et kraftig kattedyr og det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia. Gauper er effektive jegere og kan drepe dyr som er langt større enn seg selv. I norsk rødliste er gaupa vurdert til sterkt truet.

Brunbjørn, ofte bare kalt bjørn, er det største landlevende rovdyret på det europeiske fastlandet. I Norge trives den best i uberørt barskog, gjerne i ulendt terreng. Voksne dyr lever alene bortsett fra i paringstiden. Brunbjørnen er altetende med et kosthold som består av mest planter, men den spiser også noen dyr og honning.

Isbjørn er verdens største landlevende rovdyr. I Norge finnes isbjørnen på Svalbard. Den viktigste næringskilden til isbjørn er sel. Det meste av livet til isbjørnen utspiller seg på isen, og den er derfor svært utsatt for klimaendringer som fører til at leveområdet dens smelter.

Grevlingen er er lett å kjenne igjen på sitt avlange hode med brede sorte og hvite striper. Grevlingen er utbredt i det sørøstlige og sørlige Norge og i Trøndelag, og viser tegn til ekspansjon både vest- og nordover.

Mink hører til mårfamilien. De er nattaktive og tilpasset et liv i vann. Den er et realtivt nytt element i vår fauna, stammer fra rømte farmmink importert fra Nord-Amerika, og har bredt seg over så godt som hele landet.

Mår lever i skogen og er utbredt over hele landet. Den er en ypperlig klatrer og allsidig jeger med svært variert diett.

Oter er godt tilpasset til å tilbringe mye av livet i vann. Den finnes langs kyst, elver og innsjøer i hele Norge.

Jerv er det største medlemmet av mårfamilien i Norge. I Norge finnes jerv først og fremst i fjellområdene langs grensen mot Sverige og Finland. Jerven har status som sterkt truet i Norge.

Snømus er verdens minste rovpattedyr. Kroppen er typisk for mårdyr, men kroppslengden er bare omtrent 20 centimeter. I Norge forekommer arten fra kyst til høyfjell og den trives spesielt godt i kulturlandskap. Den gjemmer seg ofte i steingjerder og under bygninger.

Rødreven er utbredt over hele landet, fra kyst til høyfjell, unntatt på en del øyer. Reven er svært tilpasningsdyktig og allsidig i kosten og bor også i byer. Bestanden varierer fra år til år. Spesielt i smågnagerår overlever mange valper.

Fjellreven er tilpasset et liv i et barskt og kaldt miljø med varierende næringstilgang. Vinterpelsen er blant dyrerikets varmeste og fineste, noe som gjorde at arten nesten ble utrydda.

Ulv er den største arten i hundefamilien. Den lever i familiegrupper, og jakter ofte på dyr som er større enn den selv. I Norge ble ulven utryddet på midten av 1900-tallet, men har senere igjen vandret inn fra Finland og Russland og etablert en sammenhengende bestand i Sørøst-Norge og Midt-Sverige. Det finnes rundt 50 ulver i Norge. Ulven er fredet og rødlistet.

Mårhund har tegninger i pelsen og ansiktet som gjør at den ligner på en vaskebjørn. Mårhunden lever i trebevokste områder og elvedaler med skog. Den er en god svømmer. Første observasjon i Norge ble gjort i Finnmark i 1983, og den har siden vært registrert en rekke ganger. De sydligste observasjonene er gjort i Trøndelag. Mårhunden er oppført på Fremmedartslista som en art med stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Selene hører til rovpattedyrene. Seler er sjøpattedyr. Selene tilbringer størstedelen av livet i vann og henter maten sin der. Noen arter går med jevne mellomrom på land for å hvile,

Steinkobbe holder til i kystnære områder og er utbredt langs helse kysten. Den bruker holmer og skjær som liggeplass både i yngle- og røyteperioden samt når de bare skal ta seg en hvil.

Havert, også kalt gråsel, er litt mindre enn steinkobbe. Den er vanlig langs kysten fra Trøndelag og nordover. Som steinkobben bruker den holmer og skjær som liggeplass.

Ringsel er den minste av de nordlige ekte selartene og blir neppe mer enn 1,6 meter lange og kan veie opp mot 100 kilogram.

Gønlandssel kjennes på salformede flekker på hver av sidene. Den har tradisjonelt vært den viktigste selarten for norsk selfangstnæring. an bli 1,9 meter lang og veie nærmere 200 kilo. Grønlandsselen er i dag utbredt i de arktiske delene av Nord-Atlanteren

Storkobbe er den største av de nordlige ekte selartene og kan bli nærmere 2,5 meter lange og veie over 400 kilogram. Den kjennes på de de fyldige og bartelignende værhårene.

Klappmyss har grå pels med store, svarte flekker. Det er betydelig forskjell i utseende og størrelse mellom kjønnene. Hannene kjennetegnes ved den store blæra ved snuten alle kjønnsmodne individer kan blåse opp. Ungene har blåaktig pels og kalles blueback. Vestisbestanden holder seg i stor grad i de isdekte områdene langs Grønlands østkyst. Herfra foretar de beitevandringer.

Hvalross har en brun hårløs kropp og kjennes på de strie bartene og de store, svakt buede hjørnetenner. Det er en arktisk art som i Norge lever på Svalbard. Den er avhengig av grunt vann hvor den leter etter skjell og isfrie råker.

Beveren kjennes på den flattrykte halen og på byggverkene sine, både hytter og demninger. Det finnes gode beverbestander i Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud samt Hedmark.

Ekorn kjennes lett igjen på den karakteristiske buskete halen og øreduskene. Det er et av få norske pattedyr som klatrer i trærne og som dessuten er dagaktivt. Ekorn lever i store deler av landet helt opp til Finnmark, men mangler i enkelte strøk på Vestlandet.

Lemen er smågnager med fargerik pels. Oversiden er nesten oransje, med en stor, svart flekk på fremre del av ryggen. Oversiden av hodet helt fram til snuten er også svart. Buksiden er gulkvit. Lemen lever over tregrensa.

Skoglemen har grå pels og er mindre enn lemen. De lever i barskogbeltet.

Klatremus har tydelig rødbrun pels på ryggen som strekker seg godt nedover kroppssidene, med en utydelig grå overgangssone mot buken. Den finnes over det meste av landet nordover til Skjomdalen i Nordland (ved Narvik).

Rødmus ligner klatremus. Den er utbredt og vanlig fra like sør for Tysfjorden i Nordland og nordover.

Gråsidemus er litt større og litt gråere enn rødmus og klatremus. Den lever over det meste av Norge, i Sør-Norge hovedsakelig i høyereliggende strøk og over tregrensen.

Vånd er en stor smågnager med kroppslengde på 20–24 centimeter. De er gode gravere. Den er vanlig over store deler av det østlige Norge, men mer uvanlig på Vestlandet.

Bisamrotte har etablert seg i de nordlige delene av landet etter spredning fra Finland og Russland.

Markmus er vår vanligste smågnager. Den har en kompakt og rund kroppsform. Pelsen er brun (kaffebrun) på oversiden og gråkvit på buken. Markmusa trives først og fremst på grasmark og i åpen skog med gras. I Norge er den vanlig over hele landet, fra kysten og opp i den lavalpine sone.

Østmarkmus er svært lik sørmarkmus og markmus, både i utseende og levevis, men i Norge lever den kun på Svalbard.

Fjellmarkmus er svært lik markmus, men har litt lengre hale. Den er vanlig over en større del av Sør-Norge, både i lavlandet og i fjellet. Den ser ut til å mangle helt i Nordland, men finnes både i Troms og i Finnmark,

Dvergmus er vår minste gnager og en av de minste i verden. Utbredelsen i Norge ble kun kjent ganske nylig og er antakelig begrenset.

Storskogmus er ei typisk langhalemus, med lang hale, store øyne og store ører. Snuten er spiss med lange værhår. Kroppslengde inntil 13 cm, hale 14 cm. Den forekommer antakelig over store deler av Sør-Norge og nordover til Trondheimsfjorden, men ikke i fjelltrakter.

Småskogmus ligner storskogmus, men er noe mindre. I Norge lever småskogmus fra kysten til tregrensa over store deler av Sør-Norge, til Trondheimsfjorden i nord. Unntatt i byer og tettsteder er nok småskogmusa den smågnageren som oftest er å finne inne i hus og bygninger i Sør-Norge.

Rotte (brunrotte) er en store langhalemus. Den er gråbrun over ryggen, kroppssidene er mer grå og buken lysere grå eller gråkvit. Pelsen er lang og grov. Den finnes over hele landet, mest i byer.

Svartrotte ¹ er noe slankere og svartere enn brunrotta, halen er noe lenger. Svartrotta kom til Norge kanskje på begynnelsen av 1200-tallet, eller kanskje enda tidligere og er kjent for å . I dag finnes den neppe i landet. Av og til dukker den opp i norske havner, men forsvinner fort igjen.

Husmus er ei typisk langhalemus, med lang hale, store øyne og store ører. Den er gråbrun på ryggen og gråhvit på buken. Husmusa er antakelig utbredt over det meste av Norge, i det minste i større byer. I norske byer er dette den vanligste musa å få inn i hus og bygninger.

Bjørkemus er den er eneste representant for denne familien i Norge. Dette er en karakteristisk art med svart stripe over ryggen og svært lang hale. Den er også vår eneste gnager som går i dvale.

Piggsvinet Det er det eneste pattedyret vårt med pigger på ryggen. Finnes ganske langt inne i landet, rundt kysten til Nordland, og er på ekspansjon nordover. Den er utsatt flere steder med hell. Bestander i tettbygde strøk med sterk biltrafikk ser ut til å være i tilbakegang, da mange blir drept av biler.

Spissmus er små dyr med meget små øyne, fløyelsmyk, brun eller svart pels og en lang, spiss snute. Snuten gjør det lett å skille dem fra mus, som de kan forveksles med. Spissmus har svært god luktesans. Det er sju arter spissmus i Norge.

• liten dvergspissmus (knøttspissmus)
• dvergspissmus
• lappspissmus
• krattspissmus (tidligere kalt vanlig spissmus)
• husspissmus
• taigaspissmus
• vannspissmus