Fosfor finnes blant annet i hår, tenner, klover, skalldyrenes skall og fremfor alt i virveldyrenes knokler i form av forskjellige fosfater. Fosfatgrupper inngår i både DNA og ATP, og alle levende celler inneholder fosfolipider.
Hos dyr er blod, eggeplommer, melk, muskelfibrer og nerve- og hjernesubstansen særlig rike på fosfor. Menneskekroppen inneholder cirka 700−900 gram fosfor (85 prosent i knokler og tenner, resten i blant annet musklene, nervene og hjernen), og trenger en daglig tilførsel på 600–750 milligram fosfor i form av fosforforbindelser. For å dekke dyrkede planters behov for fosfor tilføres jorden fosfatgjødsel.
Hvitt fosfor er svært giftig. Allerede et inntak av 0,1 gram kan ha dødelig virkning. Ved lengre tids tilførsel av små mengder fosfor, enten ved svelging eller ved innånding av fosfordamper, oppstår kroniske forgiftninger. Symptomer på en slik forgiftning er magesmerter, oppstøt og brekninger, og blødning i slimhinnene. Særlig karakteristisk er harde forknoklinger i kjeveregionen med fremadskridende ødeleggelse av over- og underkjeveknoklene (fosfornekrose).
På huden fremkaller brennende hvitt fosfor dype brannsår som vanskelig leges. Man må derfor unngå å berøre hvitt fosfor med hendene. Skulle uhellet likevel inntreffe, må de forbrente hudpartiene dyppes i eller dusjes med vann. Ved alvorlige fosforforgiftninger og fosforbrannsår må den skadde snarest komme under legebehandling.