Buskerud

Landskapet i Buskerud preges av store, parallelle dalfører som løper fra nordvest mot sørøst gjennom fylket. I vest ligger Numedal med Numedalslågen som har sine øverste kilder på Hardangervidda og har munning i Skagerrak i Larvik.

Øst for Numedal ligger Sigdal med Eggedøla/Storelva/Simoa (henholdsvis overfor Solevatnet, mellom dette og Soneren, og nedenfor Soneren) med kilder nordvest for Norefjell. Videre mot øst løper Hallingdal med Hallingdalselva/Snarumselva (henholdsvis ovenfor og nedenfor Krøderen); den har sine øverste to hovedkilder henholdsvis vest for Finse og på nordsiden av Hallingskarvet. Lengst øst ligger Ådal, som utgjør fortsettelsen av Valdres mot sørøst. Her løper Begna/Ådalselva (henholdsvis ovenfor og nedenfor Sperillen), og denne har sine øverste kilder på Filefjell. Lengst øst renner Randselva inn i Buskerud mellom Jevnaker Hønefoss og løper sammen med Ådalselva i Hønefoss. Alle disse fire elvene hører til Drammensvassdraget og har munning i Drammen innerst i Drammensfjorden.

Fylket har svært variert natur med høyfjell, store skoger og veldyrket lavland; 41 prosent av arealet ligger over 900 meter og 7 prosent under 150 meter over havet (fylkesgrenser som i 2019). I sørøst finnes kyststrøk ved Drammens- og Oslofjorden med lavereliggende skog- og landbruksområder innenfor. Mot vest og nordvest hever landskapet seg gradvis mot vannskillet mot Vestlandet. De fire markerte dalførene, Numedal, Sigdal/Eggedal, Hallingdal og Valdres' nedre del (Ådal), fører opp mot høyfjellet i nordvest. Enkeltstående fjellområder rager mer enn 1000 meter over havet også i fylkets sentrale deler, for eksempel Vikerfjell og Norefjell vest for henholdsvis Sperillen (Valdres/Ådal) og Krøderen (Hallingdal) og Blefjell på vestsiden av nedre del av Numedal. Om lag en fjerdedel av Hardangervidda nasjonalpark (opprettet i 1981) ligger i Buskerud, i Nore og Uvdal og Hol kommuner.

Befolkning og bosetning viser store regionale forskjeller i fylket. I 2024 var vel 62 prosent av innbyggerne i Buskerud bosatt på bare 11 prosent av arealet i Drammensområdet i sørøst. Dette omfatter Drammenselvas dalføre nedenfor Tyrifjorden (kommunene Drammen, Modum, Øvre Eiker og Lier). Tett bosetning finnes også i Kongsberg og på Ringerike (Ringerike og Hole kommuner) med henholdsvis 11 og 14 prosent av fylkets folkemengde. I øvrige deler av fylket finnes bosetningen hovedsakelig i de store dalførene med store, nesten folketomme skog- og fjelltrakter imellom. I 2024 hadde Hallingdal og Numedal (utenom Kongsberg) henholdsvis åtte og vel to prosent av folkemengden i Buskerud. De siste to prosentene av befolkningen i Buskerud var bosatt i de to kommunene Sigdal og Krødsherad midt i fylket.

De geografiske forskjellene i bosetningen i Buskerud kan illustreres ved at befolkningstettheten på kommunenivå i 2024 varierte fra 1,0 og 1,6 person per kvadratkilometer landareal i henholdsvis Nore og Uvdal og Flå til 315 personer per kvadratkilometer i Drammen. Befolkningstettheten i fylket som helhet var samme år 19,9 personer per kvadratkilometer landareal (alle tall basert på kommune- og fylkesinndelingen fra 2024).

Drammen tettsted strekker seg fra Hokksund i vest til Spikkestad og Lierbyen i øst og har 122 955 innbyggere (2023), og er med dette landets femte største tettsted. Andelen innbyggere bosatt i tettsteder i Buskerud var dette året 82 prosent, varierende fra ingen bosatt i tettsteder i Flå til 98 prosent i Drammen. Av delområdene i fylket hadde i 2023 Sigdal/Krødsherad og Numedal utenom Kongsberg de laveste tettstedsandelene med henholdsvis 25 og 28 prosent, mens Drammensområdet den høyeste tettstedsandelen med 91 prosent.

Buskerud har siden andre verdenskrig hatt en litt større vekst i folketallet enn landet som helhet. I tiårsperioden 2014–2024 lå imidlertid den gjennomsnittlige årlige veksten i Buskerud på samme nivå som i landet som helhet, det vil si en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,8 prosent (fylket avgrenset som fra 2024).

Befolkningsutviklingen viser imidlertid store regionale forskjeller. I tiårsperioden 2014–2024 økte således folketallet både i Drammensområdet (Drammen, Lier, Øvre Eiker og Modum) og i Kongsberg med 0,9 prosent i årlig gjennomsnitt, mot 0,5 prosent i Hallingdal, 0,1 prosent i Numedal utenom Kongsberg og 0,6 prosent på Ringerike (Ringerike og Hole kommuner). Tre enkeltkommuner i Buskerud hadde i denne tiårsperioden en nedgang i folketallet: Nesbyen, Krødsherad og Nore og Uvdal og Nesbyen.

Flere endringer i kommuneinndelingen, som har vært ledd i kommunereformen, har fått følger for avgrensningen av Buskerud fylke. Sammenslåingen av Røyken og Hurum med Asker kommune og overføring til Akershus fylke førte til at Buskeruds grense i sørøst ble flyttet fra Oslofjorden til Drammensfjorden. Dette ga Buskerud et mindre areal enn tidligere. Sammenslåingen av Drammen med Nedre Eiker og Svelvik, som tidligere lå i Vestfold, førte til en liten økning i fylkets areal. Samlet sett har disse endringene resultert i at Buskeruds areal er redusert med 218 kvadratkilometer.

Industrien i Buskerud har gått tilbake de siste tiårene, og i 2023 hadde næringen 12 prosent av arbeidsplassene i fylket, 24 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (fylket avgrenset som fra 2024). I 2023 hadde til sammenligning forretningsmessig tjenesteyting og finansieringsvirksomhet i alt 13 prosent og primærnæringene 2 prosent av arbeidsplassene i fylket.

Drammen havn har en betydelig utenrikstrafikk. Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt, og flere av landets viktigste jernbaneforbindelser går gjennom Buskerud. Jernbaneforbindelsen Oslo–Drammen (Drammenbanen) kommer inn i fylket fra øst gjennom Liertunnelen. Fra Drammen går Vestfoldbanen sørover til vestfoldbyene og Porsgrunn og Skien. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover til Hokksund der Sørlandsbanen går videre vestover via Kongsberg og Telemark og Bergensbanen nordover til Hønefoss og via Hallingdal opp på høyfjellet. Fra Hønefoss er det ellers forbindelse til Gjøvikbanen på Roa. På Numedalsbanen ble persontrafikken nedlagt i 1989 og godstrafikken i 1997. I 2013 ble godstrafikken tatt opp igjen på banen på strekningen Kongsberg–Flesberg.

Viktige hovedveier i Buskerud er riksvei 7 (Oslo–) Sandvika–Hønefoss–Granvin–Trengereid(–Bergen) over Hallingdal og Hardangervidda, E134 fra E6 på Vinterbro i Ås via Oslofjordtunnelen, Drammen, Kongsberg og Haukelifjell til Haugesund og E16 (Sandvika)–Hønefoss–Lærdal–Bergen via Valdres og Filefjell. En arm av E16 går fra Hønefoss via Jevnaker og Roa til Oslo lufthavn Gardermoen. Fylkesvei 50 går fra riksvei 7 i Hol i Hallingdal over Geiteryggen til E16 i Aurland, og riksvei 52 fører fra Gol over Hemsedal til E16 i Lærdal, begge i Sogn i Vestland fylke.

Fylkesvei 40 Larvik–Kongsberg–Geilo forbinder riksvei 7 på Geilo med E134 i Kongsberg. E18 mellom Oslo og Kristiansand går gjennom Buskerud på en kort strekning i Lier og Drammen.

Det er en privat flyplass i Hol kommune, Geilo lufthavn, Dagali som drives av reiselivsinteresser. Hovedsender for radio og fjernsyn på Jonsknuten i Kongsberg.

Administrasjonen til både Buskerud fylkeskommune og Statsforvalteren i Buskerud ligger i Drammen. Fylkeskommunen driver tolv videregående skoler rundt om i fylket, likeledes en folkehøyskole, Ringerike folkehøgskole, på Hønefoss. Sammen med Akershus og Østfold fylkeskommuner driver Buskerud fylkeskommune også Fagskolen Viken som tilbyr ulike former for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående opplæring. Denne har skoletilbud både i og utenfor Buskerud.

Buskerud ble opprettet som amt i 1685 ved utskillelse fra Akershus stiftsamt, opprettet i 1671 som et ledd i innføringen av eneveldet i Danmark-Norge. Amtet besto til å begynne med bare av deler av det nåværende fylket, og amtsnavnet, som ble «Ringerige, Hallingdal, Eger og Buskeruds Amt», illustrerer dette; amtet bestod av fire fogderier der Buskerud svarte omtrent til dagens kommuner Modum, Sigdal, Eggedal og Krødsherad. Senere ble amtet utvidet med flere fogderier, og i 1760 fikk fylket den avgrensningen det hadde helt frem til 1960-tallet. Da var navnet Buskerud gått over til å bli amtets navn.

Buskerud utmerket seg tidlig som bergverksfylke. De viktigste verkene i så måte er Kongsberg Sølvverk (opprettet i 1624), Modum Blaafarveværk (produksjon av kobolt, opprettet i 1778) og Ringerikes Nikkelverk i Holleia (opprettet som kobberverk i 1688, senere med koboltproduksjon (1789) og nikkelproduksjon (sist på 1840-tallet).

Blant annet som følge av transportbehovene til sølvverket på Kongsberg fikk Buskerud en av landets aller første offentlige veier («kongeveier») kjørbare for hest og vogn. Denne gikk fra Kongsberg sølvverk til Hokksund og videre til Bragernes og ble bygget i 1620-årene.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er et norsk universitet opprettet i 2018 ved at Høgskolen i Sørøst-Norge fikk universitetsstatus. Universitetet er fordelt på åtte studiesteder hvorav tre i Buskerud: Drammen, Kongsberg og Ringerike.

Buskerudmuseet er en konsolidert museumsstiftelse bestående av en rekke avdelinger og besøkssteder over hele fylket, blant annet Ringerikes museum, Norsk glassmuseum Nøstetangen, Lågdalsmuseet i Kongsberg, Labromuseene, Krøderbanen, Lauvlia – Theodor Kittelsens kunstnerhjem, Hagan – Christian Skredsvigs kunstnerhjem og Hallingdal Museum. I Drammen ligger Drammen Museum som er en stiftelse opprettet i 1996 og består av en rekke tidligere lokale museer og vernede eiendommer, for en del også utenfor Drammen.

Navnet Buskerud har sitt navn etter storgården Buskerud i Modum, norrønt Biskupsruð, ‘Biskopsrydningen’. Den ble statseiendom etter reformasjonen og var lenge bosted for futene i Buskerud futedømme.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1966, har en opprett blå bjørn på sølv bunn. Motivet gir uttrykk for at det fremdeles forekommer bjørn i fylket. Fargevalget henspiller på to store, nedlagte bergverk: Sølvverket på Kongsberg og Blaafarveværket på Modum.

• Buskeruds Amt
• fylke

• Flatin, Tov (red.) (1914): Buskerud amt: jubilæumsskrift 1814–1914
• Schandy, Tom & Helgesen, Tom (2004): Kulturperler i Buskerud, isbn 82-995682-5-0
• Schandy, Tom & Helgesen, Tom (2000): Naturperler i Buskerud, isbn 82-995682-1-8
• Sellæg, Jo (2000): Buskerud, andre reviderte utgave, isbn 82-991105-5-6
• Svendsen, Bernt Bærem & Solberg, Olav (red.) (1983): Buskerud og Telemark i nær fortid, isbn 82-521-2338-4
• Throndsen, Ludvig (red.) (1977): Buskerud: Bygd og by i Norge, isbn 82-05-09440-3