Mannen uten minne (orig. Mies vailla menneisyyttä) er en finsk drama-komedie regissert, skrevet og produsert av den etablerte finske filmskaperen Aki Kaurismäki. Filmen er den femtende langfilmen i hans karriere og ble utgitt 1. mars 2002 i Finland. Mannen uten minne er andre del i Aki Kaurismäkis «Finland Trilogy»[1], og er et produksjonssamarbeid mellom finske Yleisradio og Sputnik, tyske Bavaria Film og Pandora Filmproduktion samt franske Pyramide Productions.[2] Aki Kaurismäki studerte media ved det finske universitet i Helsingfors før han startet sin karriere som co-regissør for sin bror Mika Kaurismäki. Hans første spillefilm var Crime and Punishment fra 1983.
Filmen begynner med at M ankommer Helsingfors med tog, mest sannsynlig på utkikk etter jobb. Under sin første natt i byen, blir han ranet og kraftig banket opp av tre pøbler. Han ender på sykehus hvor de etter kort tid erklærer ham død. Men, som Lasarus, reiser han seg og brekker nesen sin på plass. Fysisk er alt i orden, men han har mistet hukommelsen. Han husker kun hvordan han gjør ting, men har ingen minner om fortiden. Han forlater sykehuset og blir tatt vare på av en familie som bor i en kontainerkoloni i utkanten av byen.
M møter en frelsesarméoffiser, Irma, og de blir forelsket. M begynner å planlegge en karriere som manager for Frelsesarmeens orkester. Han har en visjon om å gjøre orkesteret mer rocka og moderne. Samtidig, på sin leting etter det som er nødvendig for å være en fullverdig samfunnsborger – som et personnummer, en bankkonto og en fast adresse – er M til stede under et bankran, han blir trakassert av politiet og gjenkjennes omsider av sin kone. Etter å ha møtt sin kone igjen, finner M ut at han hadde skilt seg rett før han reiste til Helsingfors. Han reiser deretter lykkelig tilbake til Irma og filmen avsluttes.
«I have to admit, that deep in my subconscious, there might have been a hope that this step would make me seem normal, too. My social, economical and political views of the state of society, moral and love can hopefully be found from the film itself».[3] – Sincerely Yours, Aki Kaurismäki
I «Finland Trilogy» som består av Drivende skyer (1996), Mannen uten minne (2002) og Lys i skumringen (2006) jobber Aki Kaurismäki mot et realistisk uttrykk. Mannen uten minne er preget av et svært estetisk mise-en-scene med kontrastfylt fargebruk, karakteristisk lys og sett-design som skaper et realistisk uttrykk av 1950-tallets Finland. Gjennom statisk skuespill og kamera skapes et svært minimalistisk uttrykk gjenkjennelig fra tidligere Aki Kaurismäki filmer som Skygger i paradis (1986), Ariel (1988) og Drivende skyer (1996). Filmen skildrer den fattige arbeiderklassen i Helsingfors og gir i kombinasjon med mise-en-scene, regi og kamera et intimt og ytterst stilistisk uttrykk som kan minne om Robert Bresson. Filmens minimalistiske portrettering av arbeiderklassen og samfunnets «underdogs» bærer fellestrekk med filmer som blant annet Stranger Than Paradise (1984) av Jim Jarmusch og Lommetyven (1959) av Robert Bresson.
Mannen uten minne bærer preg av et stort sjangerspenn. Filmen svarer godt til sjanger-konvensjonene romantisk komedie, krim og drama inneholder. Som tilskuer følger vi den ensomme M i det han starter et nytt liv i den fattige delen av Helsingfors. Vi får se hvordan han i starten blir banket opp av noen kriminelle pøbler, for så senere i filmen ende opp i konflikt med politiet på grunn av mangel på identitet. Krim aspektet er nokså lite, men tilstedeværende. I større grad er romantisk komedie konvensjonene tilstede i det M inngår i et forhold med Irma. Ettersom M er en mann uten minne og Irma en litt stusslig frelsesarmeoffiser er i seg selv en smule humoristisk. Det at skuespillet er såpass statisk som det er gir sin effekt på at pinlige hendelser i utgangspunktet blir enda mer pinlige, men desto mer sjarmerende og romantiske. Den kanskje mest gjennomgående sjanger typen i filmen er drama, i det vi som publikum tar del i M sin streben etter et anstendig liv.
Aki Kaurismäki har gjentatte ganger gitt publikum et innblikk i det som ved første øyekast kan se ut som en bisarr finsk fortelling for spesielt interesserte, men som viser seg å være noe veldig menneskelig og nært for det universelle publikum. Gjennom filmer som har tatt opp temaer som arbeidsløshet og nedgangstider, men uten å frata sine karakterers menneskeverd eller håp. Dette er sentralt i Mannen uten minne hvor han tar for seg livets storhet, hvordan mennesker forstår hverandre, medmenneskelighet og godhet. Filmen dykker også inn i hvordan arbeidsløse takler hverdagen, et universelt tema som gjør filmen mer tilgjengelig for det verdensomfattende publikum.
Mottakelse, ettermæle, priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]
I Norge fikk Mannen uten minne god mottakelse på Haugesund filmfestival[4] 2002 og fikk æren av å være avslutningsfilmen. Samme året den ble nominert til alle kategoriene under Nordisk råds filmpris, og vant juryens Grand Prix under Cannesfestivalen[5] og Kati Outinen mottok prisen for beste kvinnelige hovedrolle. Filmen høstet en rekke priser både nasjonalt og internasjonalt.
Filmen nådde 2 millioner seere verden rundt, og er den eneste Kaurismäki filmen som har fått et så bredt og stort publikum.
Mannen uten minne fikk svært positiv mottagelse i pressen verden over. Den har (18.11.2009) på Rotten Tomatoes skåret en positiv prosent på 98%[6] , så vel som på Metacritic, hvor den har 84%.
Noe som ifølge hjemmesidenes kriterier klassifiserer responsen som «verdensomfattende».
- ACCEC Awards
- Beste utenlandske Film (Kaurismäki, vant)
- Academy Awards
- Argentinean Film Critics Association Awards
- Beste utenlandske Film (nominert)
- Bangkok International Film Festival
- Best Skusepillerinne (Outinen, vant)
- Best Manus (Kaurismäki, vant)
- Best Film (Kaurismäki, nominert)
- Bodil Awards
- Best Ikke-Amerikanske Film (Kaurismäki, nominert)
- Foto
- Golden Frog (Salminen, nominert)
- Cannes Film Festival[7]
- Chicago Film Critics Association Awards
- Beste utenlandske Film (nominert)
- Chlotrudis Awards
- Beste manus – Original (Kaurismäki, nominert)
- Cinema Writers Circle Awards, Spain
- Beste utenlandske Film (nominert)
- César Awards
- Best Europeiske Film (nominert)
- European Film Awards
- Audience Award – Beste regissør (Kaurismäki, nominert)
- Beste Skuespiller (Peltola, nominert)
- Beste Skuespillerinne (Outinen, nominert)
- Beste Foto (Salminen, nominert)
- Beste Regissør (Kaurismäki, nominert)
- Beste Film (Kaurismäki, nominert)
- Beste Manus (Kaurismäki, nominert)
Skuespiller |
Rolle
|
Markku Peltola |
M
|
Kati Outinen |
Irma
|
Juhani Niemelä |
Nieminen
|
Esko Nikkari |
Bankraner
|
Sakari Kuosmanen |
Anttila
|
Kaija Pakarinen |
Kaisa Nieminen
|
Annikki Tähti |
Leder av loppemarked
|
Anneli Sauli |
Bareier
|
Elina Salo |
Havnemester
|
Outi Mäenpää |
Bankansatt
|
Pertti Sveholm |
Politietterforsker
|
Matti Wuori |
Legger
|
Aino Seppo |
Tidligere kone
|
Janne Hyytiäinen |
Ovaskainen
|
Antti Reini |
Elektriker
|
- Veier tilbake, Filmhistoriske perspektiver, 2009
- New readings in Nordic Cinema, Northern Constellations, 2006
|
---|
Beste film | |
---|
Beste dukumentar | Min mamma hade fjorton barn (2000) · Ljudmilas röst · (2001) · Muraren (2002) · Du ska nog se att det går över (2003) · Armbryterskan från Ensamheten (2004) · Prostitution bakom slöjan (2005) · Vikarien (2006) · Nunnan (2007) · Maggie vaknar på balkongen (2008) · Ebbe – The Movie (2009) · Ångrarna (2010) · At Night I Fly (2011) · Searching for Sugar Man (2012) · Belleville Baby (2013) · Om våld (2014) · Förvaret (2015) · Martha & Niki (2016) · Silvana – väck mig när ni vaknat (2017) · Rekonstruktion Utøya (2018) · Transnistra (2019) · Greta (2020) · Sabaya (2021) · Historjá – Stygn för Sápmi (2022) · Mirakelet i Gullspång (2023) |
---|
Beste kortfilm | Do Nothin' Till You Hear from Me (1995) · I skuggan av solen · (1996) Hem ljuva hem · (1997) · Aligermaas äventyr - i vildhästarnas dal (1998) · Clinch (1999) · Del av den värld som är din : en kofilm (2000) · Music for One Apartment and Six Drummers (2001) Viktor och hans bröder · (2002) · Min skäggiga mamma (2003) · Glenn, the Great Runner (2004) · En nattsaga (2005) · Aldrig som första gången! (2006) · Hur man gör (2007) · Lögner (2008) · Skrapsår (2009) · Tussilago (2010) Las Palmas · (2011) Dance Music Now · (2012) · On Suffocation (2013) · Still Born (2014) Kung Fury · (2015) · 6A (2016) · Min börda (2017) · Martyren (2018) · Excess Will Save Us (2019) · A Legacy of Horses (2020) · Man med duvor (2021) · Little to Big (2022) · Leila (2023) |
---|
Beste regi | |
---|
Beste kvinnelige hovedrolle | |
---|
Beste mannlige hovedrolle | |
---|
Beste kvinnelige birolle | |
---|
Beste mannlige birolle | |
---|
Beste manus | |
---|
Beste foto | Peter Mokrosinski (1988) · Göran Nilsson (1989) · Esa Vuorinen (1990) · Per Källberg (1991) · Tony Forsberg (1992) · Jens Fischer (1993) · Harald Paalgard (1994) · Jan Röed (1995) · Harald Paalgard (1996) · Jens Fischer (1997) · Philip Øgaard (1998) · Anders Bohman (1999) · István Borbás og Jesper Klevenås (2000) · Mischa Gavrjusjov og Jan Troell (2001) · Ulf Brantås (2002) · Peter Mokrosinski (2003) · Jens Fischer (2004) · Aril Wretblad (2005) · Linus Sandgren (2006) · Geir Hartly Andreassen (2007) · Hoyte van Hoytema (2008) · Hoyte van Hoytema (2009) · Aril Wretblad (2010) · Marius Dybwad Brandrud (2011) · Hoyte van Hoytema (2012) · Petrus Sjövik (2013) · Fredrik Wenzel (2014) · Gösta Reiland (2015) · Ita Zbroniec-Zajt (2016) · Fredrik Wenzel (2017) · Kristoffer Jönsson (2018) · Lisabi Fridell (2019) · Sophia Olsson (2020) · Sophie Winqvist Loggins (2021) · Jonas Alarik (2022) · Josua Enblom
(2023) |
---|
Beste kostymedesign | Moa Li Lemhagen Schalin (2011) · Cilla Rörby (2012) · Kicki Ilander (2013) · Cilla Rörby (2014) · Mia Andersson (2015) · Kicki Ilander (2016) · Louize Nissen (2017) · Ingrid Sjögren (2018) · Margrét Einarsdóttir (2019) · Kicki Ilander (2020) · Amanda Wing Yee Lee (2021) · Sofie Krunegård (2022) · Karen Fabritius Gram og Pierre Vienings (2023) |
---|
Beste maskedesign | |
---|
Beste produksjonsdesign | Roger Rosenberg (2011) · Lina Nordqvist (2012) · Paola Holmér og Linda Janson (2013) · Ulf Jonsson, Nicklas Nilsson, Sandra Parment, Isabel Sjöstrand og Julia Tegström (2014) · Kajsa Severin (2015) · Liv Ask og Bengt Fröderberg (2016) · Roger Rosenberg (2017) · Ulrika von Vegesack (2018) · Anders Hellström, Frida Ekstrand Elmström og Nicklas Nilsson (2019) · Linda Janson og Charlotte Alfredson (2020) · Michael Higgins (2021) · Linda Janson (2022) · Catharina Nyqvist Ehrnrooth (2023) |
---|
Beste lyddesign | Andreas Franck (2011) · Petter Fladeby og Per Nyström (2012) · Mattias Eklund (2013) · Andreas Franck (2014) · Andreas Franck (2015) · Patrik Strömdahl (2016) · Fredrik Jonsäter (2017) · Christian Holm (2018) · Andreas Franck og Fredrik Dalenfjäll (2019) · Fredrik Lantz (2020) · Erick Vargas Williams, Valène Leroy, Charles de Ville og Aline Gavroy (2021) · Ted Krotkiewski (2022) · Andreas Franck (2023) |
---|
Beste visuelle effekter | Håkan Blomdahl og Torbjörn Olsson (2011) · Andreas Hylander (2012) · Torbjörn Olsson, Fredrik Pihl, Robert Södergren og Joel Sundberg (2015) · Fredrik Nord (2016) · Torbjörn Olsson og Alex Hansson (2017) · (2018) Peter Hjorth, Mikael Windelin og Christian Sjöstedt · Arild Andersson, Per Jonsson og Andreas Wicklund (2019) · Jelmen Palsterman og Tony Kock (2020) · Alex Hansson og Torbjörn Olsson (2021) · Simon Sandin (2022) · Nora Berecoechea og Stefan Rycken (2023) |
---|
Filmklipp | Göran Hugo Olsson og Hanna Lejonqvist (2011) · Andreas Jonsson, Niels Pagh Andersen og Hanna Lejonqvist (2012) · Håkan Wärn (2013) · Jacob Schulsinger og Ruben Östlund (2014) · Kristofer Nordin (2015) · Tora Mårtens og Therese Elfström (2016) · Anders Skov (2017) · Dino Jonsäter (2018) · Erika Gonzales, Kristin Grundström og Karolina Bengtsson (2019) · Fredrik Morheden (2020) · Hanna Lejonqvist og Dino Jonsäter (2021) · Åsa Mossberg og Line Schou (2022) · Robert Krantz (2023) |
---|
Beste originalmusikk | Ahmir-Khalib Thompson og Om'Mas Keith (2011) · Benny Andersson (2012) · Matti Bye (2013) · Mattias Bärjed og Jonas Kullhammar (2014) · Lisa Holmqvist (2015) · Jan Sandström (2016) · Peter von Poehl (2017) · Johan Testad (2018) · Nathaniel Méchaly (2019) · Ola Kvernberg (2020) · Lisa Nordström (2021) · Eirik Havnes (2022) · Baba Stiltz (2023) |
---|
Relaterte priser | |
---|
Tidligere priser | Ingmar Bergman-prisen | |
---|
Juryens spesialpris | Leif Furhammar (1965) · Bengt Idestam-Almquist (1966) · Krister Wickman (1967) · Rune Waldekranz (1969) · Harry Schein (1970) · Bengt Forslund (1972) · Sven Nykvist (1973) · Per Axel Lundgren (1974) · Per Åhlin (1975) · Kollektivet bak Sven Klangs kvintett (1977) · Eric M. Nilsson (1978) · Keve Hjelm (1979) · Filmhäftet (1980) · Ulf Dageby (1982) · Folkets Bio (1983) · Rune Ericson (1984) · Studio Lagnö (1985) · Jörgen Persson (1986) · Bo Jonsson (1987) |
---|
Kreative innsatser | |
---|
Beste utenlandske film | |
---|
Årets nykomling | Bianca Kronlöf (2015) · Ahang Bashi (2016) · Rojda Sekersöz (2017) · Crazy Pictures (2018) · Emily Norling (2019) |
---|
Beste prestasjon | Bilde | Fredrik Morheden (2000) · Darek Hodor (2001) · Jan Olof Ågren (2002) · Anna Asp (2003) · Sofia Lindgren (2004) · Jaana Fomin (2005) · Marina Krig (2006) |
---|
Lyd | Jan Alvermark (2000) · Gábor Pasztor (2001) · Johan Söderberg (2002) · Bo Persson og Stefan Ljungberg (2003) · Eddie Axberg og Lars Liljeholm (2004) · Adam Nordén (2005) · Fabian Torsson (2006) |
---|
|
---|
Særskilte innsatser | Kimmo Rajala, Kicki Ilander, Charlotta Miller, Frida Hallberg og Pär Brundin (2007) · Matti Bye, Eva Norén, Jonas Jansson, Patrik Strömdahl og Per Sundström (2008) · Isak Gjertsen, Malte Forssell og Johan Söderberg (2009) · Åsa Mossberg, Jeanette Klingberg, Johannes Stjärne Nilsson, Magnus Börjeson og Ola Simonsson (2010) · Owe Svensson (2013) · Mats Holmgren (2014) |
---|
|
---|
|