Dansk
- «Dansk» kan også referere til Danmark.
| Dansk | |||
|---|---|---|---|
| dansk | |||
 | |||
 | |||
| Brukt i | Kongeriket Danmark, Danmark,[1] Færøyene,[2] Grønland,[3] Tyskland[4] | ||
| Antall brukere | 5 299 756[5] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Østnordisk Dansk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Danmark Færøyene Grønland EUNordisk råd | ||
| Normert av | Dansk Sprognævn | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | da | ||
| ISO 639-2 | dan | ||
| ISO 639-3 | dan | ||
| Glottolog | dani1284 | ||
 Wikipedia på dansk Dansk på Wiktionary | |||
Dansk tilhører de østnordiske språkene og brukes av rundt seks millioner mennesker, dvs. befolkningen i Danmark, men også av et mindretall i Sydslesvig, og det undervises i dansk på Færøyene og Grønland.[6] Språket er sterkt påvirket av nedertysk.
Typiske egenheter[rediger | rediger kilde]
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som IPA [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har «stein» gått over til «sten»; norrønt brauð er - som på norsk - blitt «brød».[7]
Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød («støt»),[8] et tilnærmet stemmebåndslukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på Sjælland følger en dyp og bred grøft som Christian 4. fikk gravd for å beskytte sitt jaktvilt på krongodset[9] - «viltbanegrøften».[10] Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (= sauen) annerledes enn «lammet» (= paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i Sibir, og britiske dialekter har paralleller til vestjysk stød foran ustemt konsonant. Også i lettisk, litauisk, gamle rhinske og flamske dialekter, i retoromansk og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i østerdalsmål finnes lignende innslag i uttalen.[11]
Historiske forhold[rediger | rediger kilde]
Med hanseatene ble nedertysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. I likhet med norsk fikk dansk mange lånord fra nedertysk.
Dansk og norsk[rediger | rediger kilde]
Etter at Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk gradvis felles skriftspråk. Ved reformasjonen i 1537 tok dansk over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Rundt 1600 var det i tillegg blitt rettsspråk.[12] Ettersom Norge også var blant de siste landene i Europa som fikk et boktrykkeri (i 1643),[13] var det bøker trykt utenlands - oftest i Danmark, på dansk - som var tilgjengelige.
Dansk påvirkning er tydelig i koinéspråket «dannet dagligtale», og i riksmål, den gamle formen av bokmål før fornorsking.
I 1948 foretok dansk skriftspråk en tilnærming til norsk og svensk ved å innføre bokstaven «å» som hittil ble skrevet «aa».[14] Stedsnavn som Århus kan fortsatt staves «Aarhus» om dette foretrekkes.
Dansk tellemåte[rediger | rediger kilde]
Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet, der man tenker i snes. «Halvtredje», «halvfjerde» og «halvfemte» er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk «halvannen» med betydningen 1½).
- 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
- 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
- 70: halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 3½ x 20 (eldre: halvfjerde sinde tyve)
- 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
- 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «ScriptSource - Denmark». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Faroe Islands». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Greenland». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Germany». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Ethnologues tall fra 1980
- ^ «dansk», hentet fra Wayback Machine
- ^ «bread», etymonline
- ^ Gundersen, Dag; Jensen, Jørgen Nørby: «dansk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [1]
- ^ Danske dialekttrekk: Stød
- ^ Nordeuropas største viltbane, Præstø arkiv
- ^ Ejskjær, Inger; Lund, Jørn: «danske dialekter» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 12. juli 2024 fra [2]
- ^ «Mellomnorsk og dansk i Norge»
- ^ Rannem, Øyvin; Borgersen, Odd; Kalleklev, Katrine: «boktrykkerkunst» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [3]
- ^ «dansk», hentet fra Wayback Machine
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Danish - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
- Det danske sprog i Sydslesvig
- Ordbog over det danske sprog
 | ||