Tømmerfløting er transport av tømmer i et vassdrag.
Tømmerfløting dreier seg om å utnytte det faktum at tre flyter på vann til transport, fra skogområdene der virket ble hogd til andre steder der virket – ofte i noe bearbeidet form – ble solgt. I praksis var dette en transport som gikk fra innlandsbygdene mot kysten, fra små bekker og åer, via større elver og innsjøer, mot sjøen og byene, som ofte vokste fram ved utløpene av de store vassdragene. Tømmeret fikk tidlig betydelig markedsverdi, for skogressursene var ujevnt fordelt, både i Norge og i andre land med kystlinje mot Nordsjøen. Stokkene var imidlertid både tunge og voluminøse, så før jernbanens og lastebilenes tid, var fløting den eneste overkommelige måten å få tømmeret fra skogene i innlandsbygdene til sagbruk, papirfabrikker og havneanlegg i kystbyene.