En spark er et fremkomstmiddel som brukes på is og hardpakket snø. Spark er en kortform av den eldre betegnelsen sparkstøtting, som sier noe om konstruksjon og bruksmåte. Støtting er beslektet med 'stutt' (kort) og har nok sammenheng med at opphavet til sparkstøttingen er en kort kjelke.
Faktaboks
-
Også kjent som
-
sparkstøtting
Sparken har to meier som i fremkant går opp i en bue og er festet sammen med en «støtfanger» på tvers. Fra fremenden av sparken går to skråstivere mot et trestykke mellom to oppstandere, som i sin tur er festet til meiene. Et tverrtre på toppen av stolpene ender i to håndtak. Oppstanderne kunne også tjene som ryggstø for en passasjer, som satt på et sete av spiler.
Meiene var fra først av laget av tre, som etter hvert fikk beslag av metall. Sparkene ble lettere å styre når de fikk meier av stål. Sparker med slike meier dukker opp i kildene først på 1900-tallet.
Sparken drives fremover ved at en person står med foten på den ene meien og sparker fra med den andre. Frasparket blir mer effektivt hvis man har en sparkklo på foten man sparker med.