Bioremediering er prosessen der mikroorganismer brukes til å fjerne uønskede kjemiske forbindelser fra miljøet. Bakterier som bryter ned olje kan for eksempel bistå i opprydning etter oljelekkasjer i havet, både ved å forbruke oljen som energi og ved å fjerne giftige stoffer.
bioremediering
Når mikroorganismer bryter ned kjemiske forbindelser i miljøet, kalles det bioremediering. For eksempel kan mikroorganismer bryte ned komplekse hydrokarboner (CnHm) til karbondioksid og vann.
Når mikroorganismer bryter ned kjemiske forbindelser i miljøet, kalles det bioremediering. For eksempel kan mikroorganismer bryte ned komplekse hydrokarboner (CnHn) til karbondioksid og vann.
Prosess
Kjemiske forbindelser som er dannet i naturen, av planter, dyr eller mikroorganismer, bør kunne brytes ned av en mikroorganisme. Den kjemiske forbindelen vil da inngå i mikroorganismens metabolisme, for eksempel som en energikilde.
Bioremediering kan gjøres ved å tilføre gjødsel i miljøet, slik at det forekommer en økt bakterievekst, eller ved å introdusere nye bakteriearter med evnen til å bryte ned de uønskede forbindelsene til miljøet. En utfordring ved å introdusere bakteriearter som ikke finnes naturlig i miljøet er at bakteriepopulasjonene som allerede er etablert i miljøet ofte vil utkonkurrere de tilførte bakterieartene.
Bakteriesamfunn som består av flere ulike bakteriearter brukes til rensing av kloakk og avfallsvann. I et renseanlegg skjer det først en mekanisk fjerning av faste stoffer og partikler. Deretter brukes bakterier for å fullføre vannrensingen. Dette gjøres i to trinn under to ulike betingelser; med luft (aerobt) og uten luft (anaerobt).
Det er nødvendig å gjøre bioremedieringen trinnvis, da det trengs mange ulike bakteriarter for å rense vannet fullstendig. Ingen enkelt bakterieart er i stand til å bryte ned alle de ulike forbindelsene som er til stede, og ulike bakteriearter har ulikt behov for oksygen. For enkelte bakteriearter er oksygen giftig.
Nedbrytning av miljøgifter
Miljøgifter er stoffer som kan være skadelige for helse og miljø. En miljøgift kan være naturlig forekommende stoffer eller menneskeskapte stoffer. Miljøgiftene utgjør en potensiell skaderisiko ved at de både er giftige og lite nedbrytbare. Fordi de er vanskelig å bryte ned, vil organismer som er utsatt for miljøgifter få i seg stadig større mengder av disse stoffene. Det vil si at stoffene hoper seg opp i næringskjeden, noe som kalles bioakkumulasjon. Dette betyr at et stoff som i seg selv bare er litt giftig, kan utgjøre en stor skaderisiko hvis det hoper seg opp og blir konsentrert i en organisme eller i miljøet.
Miljøgifter kan være en lokal utfordring, for eksempel i et industriområde, men enkelte miljøgifter har god mobilitet og kan forflytte seg til miljøer langt unna kilden.
Bioremediering kan bidra til å redusere mengden av miljøgifter i forurensede områder. Mikroorganismer kan noen ganger bryte ned de skadelige forbindelsene fullstendig, hvis forbindelsen for eksempel kan forbrukes som en energikilde. I andre tilfeller kan mengden miljøgifter reduseres ved at mikroorganismene omdanner miljøgiften til en mindre giftig forbindelse.
Nye miljøgifter
Nye miljøgifter har blitt trukket frem som en økende problemstilling i FNs miljøprogram de siste årene. Med nye miljøgifter vises det til flere ulike stoffer som blant annet mikroplast, antibiotika, hormoner, steroider og ulike stoffer som stammer fra industriell produksjon.
Hovedårsaken til at de kalles for «nye» miljøgifter er at disse stoffene ikke har blitt sett på som en trussel for miljøet eller helsen tidligere. Produksjonen og bruken av disse nye miljøgiftene har derfor ikke blitt regulert internasjonalt tidligere, noe som har ført til en stadig økende mengde av nye miljøgifter. De nye miljøgiftene har i særlig grad blitt spredd ved avfallsvann og utgjør derfor en spesiell risiko i akvatiske miljøer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.