Lykke markerte motstand mot det tyske styret, og kom som en konsekvens i okkupasjonsmaktens søkelys. Kontorene hans ble beslaglagt, angivelig som represalie for at en av sønnene hans hadde revet ned en tysk propagandaplakat. Sterkest kom Lykke trolig likevel i tyskernes søkelys fordi han nektet å bøye seg for nazifiseringen av næringslivets organisasjoner i 1941. Han meldte seg, som en av få, ut av både Norges Rederforbund og Skipsmeglerforbundet.
Lykke ble arrestert på revefarmen sin i Hegra, sent på formiddagen 6. oktober 1942, av to norske lensmannsbetjenter. Da hadde han fått beskjed fra sitt kontor i Trondheim at tyskerne ville ha tak i ham, men avstod like fullt to muligheter som bød seg til å flykte på veien til Trondheim. Han ble først bragt til Gestapo-hovedkvarteret på Misjonshotellet, og derfra til Falstad fangeleir på kvelden, for så å bli henrettet sammen med de ni andre sonofrene ved daggry 7. oktober 1942.