Bosetningen rundt sjøen er spredt. På vestsiden ligger Sømådal og på østsiden Elgå som de største grendene. Femunden trafikkeres med båtrute om sommeren, fra Synnervika i nord til Buvika i Sømådal i sør. Det foregår et betydelig fiske etter sik, med fiskemottak og fiskeforedlingsbedrift på Elgå. Innsjøen har åtte nålevende fiskearter, der sik dominerer, men også en god bestand av storørret, og dessuten røye, gjedde, harr, abbor og lake. Det er historiske observasjoner av ål, som er oppsiktsvekkende så langt inn i landet. På vestsiden ligger Femundshytten, tidligere Røros Kobberverks smeltehytte, med museum og overnattingsmuligheter. Store områder øst for innsjøen er vernet som Femundsmarka nasjonalpark.
Navnet er utolket, men antagelig et gammelt sjønavn; første ledd kan ha sammenheng med ordstammen feim, skum (sammenlign med engelsk foam), eller verbet fysse/fisse, fosse; en annen tolking er at det er avledet av fim, myrjord, et ord som finnes i svenske dialekter og betyr sjø i myrlende. Siste ledd er -mund eller -und, som er avledningsendelser om henholdsvis sjøer og elver.