www.fgks.org   »   [go: up one dir, main page]

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Akershus universitetssykehus HF

Versj. 21
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 24. oktober 2023. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Akershus universitetssykehus HF, best kjent som Ahus, er et helseforetakRomerike med ansvar for over 500 000 innbyggere i Romerike, Follo, Kongsvingerregionen, samt de tre nordligste bydelene i Oslo; Alna, Grorud og Stovner. Helseforetaket er underlagt det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst, som har ansvar for spesialhelsetjenester i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, Innlandet og Agder.

Akershus universitetssykehus HF har ansvaret for behandling av somatiske og psykiske lidelser, samt rusbehandling. Helseforetaket har også virksomhet innen pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, samt forskning og utdanning av helsepersonell. Helseforetakets virksomhet innen pasientbehandling foregår i Nordre Follo, Kongsvinger, Nordbyhagen i Lørenskog og Gardermoen. Helseforetaket har i tillegg flere behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Akershus universitetssykehus ble først etablert i 1961, som Sentralsykehuset i Akershus, etter at byggeprosjektet som startet i 1955 ble ferdigstilt fem år senere, i 1960.

Sykehusreformen ble vedtatt i 2001. Vedtaket innebar at alt eierskap av blant annet alle offentlige sykehus, ambulansetjenester, psykiatriske institusjoner, og rusomsorg under spesialisthelsetjenesten, skulle overføres fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2002. Helseforetaket, som i nyere tid har ansvaret for driften av virksomheten, ble etablert i desember 2001 som Sentralsykehuset i Akershus før de 1. januar 2002 endret navnet til Akershus universitetssykehus HF.

Utbyggingen av nye Ahus startet i 2004, og har vært i full drift fra 2008. Under hovedinnflyttingen oppstod det flere uforutsette problemer som gjorde at helseforetaket måtte ta i bruk alternative løsninger for blant annet forsyning av medikamenter, logistikk i akuttmottaket og IP-telefoni.

Helseforetaket fikk i ettertid kritikk for manglende kontroll av risikoen i forbindelse med innflyttingen. For å forhindre at tilsvarende problemer skulle oppstå i andre helseforetak på et senere tidspunkt, ble det gjennomført en uavhengig vurdering. Statens helsetilsyn konkluderte imidlertid at det ikke var grunnlag for å hevde at virksomheten ble drevet uforsvarlig når man også tok hensyn til den løpende iverksettingen av kompenserende tiltak for de problemene som meldte seg.