www.fgks.org   »   [go: up one dir, main page]

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Os – kommune i Nord-Østerdal

Versj. 34
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 26. juni 2022. Artikkelen endret 10 tegn fra forrige versjon.

Os er en kommune i Innlandet fylke, øverst i Nord-Østerdal. Os ble utskilt fra Tolga som egen kommune i 1925, var på ny sammen med Tolga som del av kommunen Tolga-Os i perioden 1965–1976, og er fra 1977 igjen egen kommune.

Os er en langstrakt kommune på tvers av Glommas dalføre. Fra tettstedet Os strekker kommunen seg 30 kilometer mot nordvest til Midtre Gauldal og Holtålen kommuner i Trøndelag. Dalsbygda, Vangrøftdalen og Tjurudalen ligger i denne delen. Mot sørøst går Os langs Nøras dalføre til Femunden og Engerdal kommune. På denne strekningen ligger grendene Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdalen; sistnevnte har avløp til Femunden. I nordøst er grensen til Røros og Trøndelag fylke, og i sørvest er det en 90 kilometer lang grense mot Tolga kommune.

Naturen har store variasjoner, fra det karrige og særpregete morenelandskapet i østre deler av kommunen, til de frodige og kalkholdige seterdalene i nordvest. Berggrunnen er hovedsakelig omdannete kambrosiluriske bergarter (fyllitt), som gir rolige terrengformer. Høyeste punkter er Håmmålsfjellet (på grensen til Tolga) litt sør for Glomma (1543 meter over havet) og lengst sør Sålekinna (1595 meter over havet), dannet av overskjøvet sparagmitt. I dalsidene ligger noen steder store mengder løsmasse (kvabb) avsatt under avslutningen av siste istid.

Det meste av bosetningen finnes langs Glomma rundt Os tettsted og i Vangrøftdalen. Strekningen fra Glomma til Femunden, som utgjør rundt halvparten av kommunens areal, har bare 13 prosent av folketallet. I tiårsperioden 2009–2019 har folkemengden vist en svak nedgang (– 6 prosent).

Næringslivet er sterkt preget av jordbruk med storfe- og sauehold som de viktigste driftsformene. På grunn av høyden over havet er skogavvirkningen den minste i fylket. Også industrien er beskjeden, men likevel allsidig.

Os er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 20 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ett kraftverk i kommunen.

Rørosbanen og fylkesveg 30 følger Glomma gjennom Os. I tillegg er det gjennomgangstrafikk på fylkesveg 28 gjennom Tufsingdalen og langs Nøra, en del av den såkalte Kopparleden (Kopperveien) mellom Røros og Falun i Sverige.

Os hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Fjellregionen regionråd sammen med Alvdal, Folldal, Holtålen, Rendalen, Røros, Tolga og Tynset.

Os kommune tilsvarer de tre sokna Dalsbygda, Narbuvoll og Os i Nord-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Os til Nordre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Os kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 11 grunnkretser: Vangen, Breen, Moseng, Oslia, Østvangen, Nøra, Os, Bakos, Narjordet, Øvre Tufsingdal og Nedre Tufsingdal.

I Os ligger kunstsenteret Hagenjordet samt Os museum med Oddentunet, et bevart gårdstun med hovedbygning dekorert i 1820-årene. Det er skitrekk i Håmmålsfjellet og et godt utbygd skiløypenett. Nørdalen natur- og kultursti ble kåret til årets friluftslivsområde i Norge i Naturvernåret 1995. Os kirke er en korskirke i tre, bygd i 1862.

Kommunevåpenet (godkjent i 1993) har tre gull bjeller, 2–1, mot en grønn bakgrunn. Motivet henspiller på tradisjonelle næringsveier.

Navnet er etter gården Os der sideelva Vangrøfta munner ut i Glomma.

  • Gjermundsen, Jon Ola: Bygdebok for Os: bygda og folket, 1999–2001, 3 b.
  • Grue, Thoralf: Os i Østerdalene, 1943
  • Midtdal, John & Magne Kvilvang: Narbuvoll, Holden og Kvilvang: gårder og slekter, 2001
  • Midtdal, John: Tufsingdalen: gårder og slekter, 1991
  • Spangen, Amund: Øst på dalom : langs en gammal ferdselsvei i Os, 1996