Helse- og omsorgstjenesten er en av Norges største samfunnssektorer med nærmere 300 000 årsverk (2018). Etter helsepersonelloven er det 33 yrkesgrupper (2023) som kan få egen autorisasjon som helsepersonell. I tillegg kommer en rekke spesialiseringsordninger innenfor disse autoriserte gruppene, for eksempel legespesialister.
I helsetjenesten arbeider også flere yrkesgrupper som ikke har autorisasjon etter helsepersonelloven slik som sosionomer, spesialpedagoger, barnevernspedagoger og prester. Det er også mulig å oppnå fagbrev som portør uten at dette gir grunnlag for autorisasjon om helsepersonell.
Det har vært vanlig å regne med at vi har 64 sykehus (2002), men dette tallet er under stadig endring på grunn av de store omleggingene i spesialisthelsetjenesten etter den statlige overtakelsen i 2002. Det finnes ca. 16 000 sengeplasser i sykehus, hvorav nær 3000 i psykiatriske behandlingsvirksomheter (2006). Det er årlig rundt 110 innleggelser i sykehus per 1000 innbyggere og gjennomsnittsoppholdet i somatiske avdelinger er på omtrent fire dager.
I 2017 utgjorde helse- og omsorgstjenestens utgifter i overkant av 10 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), mot 7,9 prosent i 1995. I 2003 passerte andelen for første gang 9,0 prosent. Da er ikke trygdeytelser og sosialhjelp medregnet.
Den kraftige økningene i denne perioden skyldes både allmenn utgiftsvekst til helsetjenesteformål og store satsninger, blant annet innenfor eldreomsorg og psykiatri.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.