angst

Angst i seg selv er forskjellig fra en angstlidelse. Angstfølelsen er i og for seg ikke sykelig, men en evolusjonært utviklet respons som forbereder kroppen på potensielle farer og utfordringer. Imidlertid kan angst bli problematisk når den er overdreven, vedvarende, og forstyrrer ens fungering i dagliglivet. Dette benevnes da som en angstlidelse. Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene.

Ofte kan også følelsen av angst være relatert til andre psykiske lidelser utover angstlidelser, som for eksempel ved psykoser og depresjoner.

Angstresponsen inkluderer både kroppslige og psykologiske komponenter.

Det er viktig å skille mellom angst og frykt. Mens frykt er en umiddelbar og kortvarig respons på en spesifikk og identifisert trussel, er angst en mer diffus, fremtidsrettet, og langvarig respons på en potensiell eller uklar trussel. Dette fremtidsrettede elementet i angst gjelder også repeterende tanker om tidligere hendelser, hvor personen kan få gjentagende tanker om de fremtidige konsekvensene av hendelsen.

Ved frykt er det altså et rimelig og tidsavgrenset forhold mellom trussel og reaksjon, mens ved angst er reaksjonen mer vedvarende og sterkere enn det situasjonen skulle tilsi.

Angst har en viktig funksjon i å forberede oss på potensielle farer ved å aktivere kamp- eller flukt-responsen. Denne responsen øker kroppens beredskap til å reagere på trusler. Evolusjonært har derfor angst bidratt til å øke overlevelsesmuligheter ved å hjelpe mennesker til å unngå farer og håndtere utfordringer. Problemet, særlig når det kommer til angstlidelser, er at den farlige situasjonen ofte kan være overdreven eller forestilt.

Årsakene til angst kan være mange og er som oftest sammensatte. Disse kan best forstås i et systemperspektiv, og utgjør en kombinasjon av psykologiske, miljømessige, og biologiske eller genetiske sårbarheter.

Noen mennesker kan for eksempel være spesielt disponert for å oppleve angst ved at de lettere opplever kroppslig aktivering kombinert med at denne aktiveringen i større grad tolkes som negativ enn hos andre. Dette kan skyldes psykologiske tilbøyeligheter knyttet til bekymring og negative tankemønstre. Det er her viktig å bemerke at kroppen og hodet påvirker hverandre, slik at bekymring og negative tanker også kan forårsake urolige kroppslige reaksjoner.

En måte å skille mellom ulike typer angst er om angsten er rettet mot noe spesifikt eller om den er generell. Angst kan være uspesifikk («frittflytende») ved at man ikke har en konkret formening om hva man er redd for. Dersom denne tilstanden blir vedvarende og utvikler seg til en lidelse, kalles dette generalisert angstlidelse.

Angst som er rettet mot spesifikke situasjoner eller objekter kalles for fobier. Eksempel på fobier er flyskrekk eller araknofobi (edderkoppfobi).

Angst kan også inndeles på andre måter, som for eksempel episodisk angst (panikkangst), angst for å gå i oppløsning og miste kontrollen (fragmenteringsangst), angst for adskillelse (separasjonsangst), angst for død (dødsangst) eller angst knyttet til tilværelsen (eksistensiell angst).

Tvangsforstyrrelser omfatter ofte angst, i det tvangstanker vekker angst, og tvangshandlinger og ritualer er måter å unngå eller redusere angst på.

Angst er en allmennmenneskelig opplevelse og kan derfor være konsekvensfri dersom den er kortvarig, utenom den umiddelbare ubehagelige opplevelsen som responsen fører til. Dersom angstproblemer vedvarer og går utover daglig fungering, kan angst føre til angstlidelser, henge sammen med andre psykiske lidelser som depresjon, eller føre til familieproblemer, da livsutfoldelsen ofte blir hemmet.

Å være hemmet av angst er i seg selv nedbrytende og kan gjøre en motløs og deprimert, i det man kan miste følelsen av egenverd når man ikke får utført sine vanlige gjøremål. I tillegg kan skyldfølelse være tilstede overfor familiemedlemmer som også får begrenset livsutfoldelse, både i det daglige, og ved at for eksempel feriereiser må planlegges ut fra hva den angstlidende kan være med på (for eksempel flyskrekk).

Andre kompliserende forhold kan være at man for å dempe angst bruker uheldige regulerende strategier (for eksempel alkohol eller stoffmisbruk), noe som kan føre til avhengighetsproblematikk.

Ved angst som hemmer funksjon og utfoldelse i livet, altså angstlidelser, kan behandling søkes. Det er flere effektive psykologiske behandlinger, som for eksempel kognitiv terapi, også kalt kognitiv atferdsterapi. Slik behandling benyttes ofte alene, men kan også kombineres med medikamentell behandling.

Behandling av angst med tradisjonelle angstdempende medikamenter, slik som benzodiazepiner, har etter hvert møtt en økende skepsis på grunn av den høye risikoen for avhengighet, og fordi den terapeutiske gevinsten er av kort varighet.

• angstlidelse
• stress
• angst som filosofisk begrep
• frykt
• stressresponsen
• fight-or-flight-responsen