Hetebølge: Forskjell mellom sideversjoner

En hetebølge er en lengre periode med særdeles varmt vær, ofte i sammenheng med høy luftfuktighet. Det er ingen universelle definisjoner på en hetebølge, og definisjonene varierer fra område til område.^[1] Temperaturer som folk fra varmere klimasoner regner som normale, kan kalles en hetebølge i et normalt kjøligere område. Uttrykket blir brukt både om vanlige værvariasjoner, og om helt spesielle varmeperioder som kanskje bare skjer en gang hvert hundre år. Alvorlige hetebølger har ført til katastrofal avlingssvikt, tusenvis har omkommet av hypertermi, og store områder har fått strømbrudd på grunn av økt bruk av luftkondisjonering. Enkelte mener at noen av hetebølgene oppstår som følge av global oppvarming.

Hetebølger oppstår ofte i hundedagene om sommeren. Det franske ordet for hetebølge er til og med canicule, som kommer fra det italienske ordet canicula, som betyr «liten tispe». Enkelte områder på Jorden har oftere hetebølger enn andre, slik som områder med middelhavsklima.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Helse[rediger | rediger kilde]

Alvorlige hetebølger kan føre til hypertermi, også kjent som heteslag. Eldre, små barn, syke og overvektige har høyere risiko for å ta skade av varme. I mange områder er hetebølger kanskje det mest dødelige værfenomenet. Mellom 1992 og 2001 omkom det 2190 personer i USA av heteslag, sammenliknet med 880 av flom og 150 av orkaner.^[2] Et offentlig tiltak i hetebølger er å opprette spesielle offentlige bygninger som er luftkondisjonert.

Av og til har man observert at de normale dødstallene i et område etter en hetebølge har gått ned, og en grunn til det kan være at personer som er så syke at «klokka slår på ellevte time» stryker med i hetebølgen. Siden de svakeste er de mest utsatte i en hetebølge, er det naturlig å tenke at det fører til færre dødsfall i tiden etterpå.^[3]

Strømbrudd[rediger | rediger kilde]

Hetebølger fører som regel til økt bruk av luftkondisjonering der dette er vanlig, og dette medfører økt strømforbruk. Det kan av og til føre til alvorlige strømbrudd, som skaper en enda mer alvorlig situasjon og økt varme innendørs.

Skogbranner[rediger | rediger kilde]

Dersom hetebølgen oppstår i en tørkeperiode, som tørker ut vegetasjonen, kan dette føre til økt skogbrannfare. Under den alvorlige hetebølgen i Europa i 2003, ble Portugal rammet av skogbranner som ødela 3010 km² skog og 440 km² jordbruksland, og gjore skader for omtrent 1 milliard euro.^[4]

Historiske varmebølger[rediger | rediger kilde]

• 2003: Under varmebølgen i Europa 2003 omkom 35 000 mennesker.^[5] Mye av varmen var konsentrert i Frankrike, der nesten 15 000 mennesker døde.^[6]
• 2006: Tidlig i 2006 ble Adelaide, Sør-Australia rammet av en tørr varmebølge med temperaturer på 40+ °C i fem dager på rad, mens Port Augusta opplevde temperaturer omkring midt på 40-tallet °C med en dag omkring 48 °C. Også i Sydney nådde det 44,2 °C på den første dagen i 2006.^[7] I juli 2006 opplevde USA varmebølgen i Nord-Amerika 2006, og nesten alle deler av landet målte temperaturer over gjennomsnittstemperaturen for den tiden på året. Temperaturer i enkelte deler av Sør-Dakota overgikk 46 °C og medførte mange problemer for innbyggerne. Dessuten opplevde California ekstreme temperaturer med rekorder fra 38 til 54 °C. Den 22. juli målte Los Angeles County, California sin høyeste temperatur noensinne på 48,33 °C.^[8] Varmebølgen i Europa 2006 var den andre massive varmebølgen som rammet kontinentet på fire år.

• 2008: I mars 2008 erfarte Adelaide i Sør-Australia maksimumstemperaturer på over 35°C i femten påfølgende dager, syv dager mer enn foregående lengste på 35°C dager. Varmebølgen i mars 2008 omfattet også elleve sammenhengende dager over 38°C.^[9] Varmebølgen var spesielt notabel fordi den kom i mars, en høstmåned, da Adelaide vanligvis bare har 2,3 dager over 35°C.^[10]
• 2019: Den 25. juli 2019 var det 42,6°C i Paris ifølge værbyrået Météo-France. Den nye varmerekorden i Paris slo den forrige rekorden i juli 1947 på 40,4°C. Den franske byen Bordeaux nådde 41,2°C som var høyere enn hetebølgen i 2003 som var på 40,7°C. Samme uke hadde Tyskland 42°C, mens Belgia og Nederland hadde 40,2°C og 40,4°C.^[11] I Norge ble det meldt rundt 30°C flere steder i landet.^[12] I tillegg ble tropenetter meldt.^[13]
• 2021: En hetebølge rammet det vestlige Canada og USA. Den 29. juni 2021 ble det satt varmerekord for Canada da det ble målt 49,6 °C i Lytton i British Columbia,^[14][15] 4,6 grader over varmerekorden som gjaldt før denne hetebølgen.^[16] Det er også den høyeste temperatur som er målt nord for 50°N.^[17] Per 29. juni 2021 var det satt varmerekord for 103 målestasjoner i Canada.^[18]

Se også[rediger | rediger kilde]

• Global oppvarming
• Naturkatastrofe
• Vær
• Kuldebølge

Referanser[rediger | rediger kilde]