1976年塞舌尔独立后,其政府推动该语言的发展,发展了它自己的正字法、语法规则,建立了克里奥尔语协会(Lenstiti Kreol)。
语言 |
词
|
克里奥尔语
|
Nou |
|
tou |
bezwen |
|
travay |
ansanm |
pou |
kree |
nou |
lavenir
|
法语 (IPA)
|
/nu/ |
/a.vɔ̃/ |
/tus/ |
/bə.zwɛ̃/ |
/də/ |
/tra.va.je/ |
/ɑ̃.sɑ̃bl/ |
/pur/ |
/kre.e/ |
/nɔtr/ |
/av.nir/
|
法语
|
Nous |
avons |
tous |
besoin |
de |
travailler |
ensemble |
pour |
créer |
notre |
avenir
|
解释
|
我们 |
有 |
全部 |
需求 |
于 |
工作 |
一起 |
为了 |
创造 |
我们的 |
未来
|
在该克里奥尔语中,定冠词(源自法语的le、la和les)构成单词的一部分,比如未来是lavenir(法语中是l'avenir)。人称代词前置表示所有关系,如“我们的未来”是nou lavenir,字面意思是“我们|未来”。
- Ou, nou papa ki dan lesyel,
- Fer ou ganny rekonnet konman Bondye.
- Ki ou renny i arive.
- Ki ou lavolonte i ganny realize
- Lo later parey i ete dan lesyel
- Donn nou sak zour nou dipen ki nou bezwen.
- Pardonn nou pour bann lofans
- Ki noun fer anver ou,
- Parey nou pardonn sa ki n ofans nou.
- Pa les tantasyon domin nou,
- Me tir nou dan lemal.
- D'Offay, Danielle & Lionnet, Guy, Diksyonner Kreol - Franse / Dictionnaire Créole Seychellois - Français. Helmut Buske Verlag, Hamburg. 1982. ISBN 3-87118-569-8.