Båter som sliter seg gir full utrykning: – Det er potensielt livsfare

– Det utløser full alarm, med redningsdykking.

Det sier Espen Johansen, beredskapsleder i Fredrikstad brannvesen. Han forteller om hvordan en kantret båt som fløt nedover Glomma i Fredrikstad forrige uke, utløste en full redningsaksjon.

– Alle nødetater rykker ut i slike tilfeller: politiet, ambulansetjenesten, redningstjenesten og Redningsselskapet.

Han sier at de må ta utgangspunkt i at det har vært folk i en tom båt som driver rundt.

– Det er potensielt livsfare for den som har vært i båten. Når vi ikke vet, blir det behandlet som en hvilken som helst annen redningsaksjon.

Mange mennesker involvert

Det viste seg etter hvert at situasjonen ikke var så dramatisk som en i utgangspunktet kunne frykte. Båten var tom da den slet seg fra fortøyningene.

Men det visste de ikke på det tidspunktet.

For terminalsjef Kenneth Mathisen ved Borg Havn, der båten ble heist opp, har dette blitt nærmest rutine:

– Vi er involvert i 30–40 sånne tilfeller hver sommer, sier han.

Hvor mye aksjonen kostet, er det ingen som vet konkret ennå. Men terminalsjefen sier han gjorde en kjapp opptelling på kaia.

– Jeg anslår at det var opptil 30 mennesker involvert i redningsaksjonen bare der.

Han mener det er en stor utfordring at mange ikke sikrer båtene sine godt nok.

– Mange slurver med fortøyninger. Det kan være mye hardt vær her i Nedre Glomma, med mye sørvestlig vind.

Beredskapsleder Johansen er ikke fullt så bastant:

– De fleste er flinke, Husk at det er mange båter, og de fleste har orden. Så vi kan nesten ikke kjefte på båtfolket heller. Men enkelte har jo noen utfordringer, da.

Vet ikke hvor mange

Det er Hovedredningssentralen som koordinerer alle redningsaksjoner til sjøs. I 2023 håndterte de nesten 9000 søk- og redningsaksjoner.

Siden de ikke skiller ut oppdrag om førerløse båter i en egen statistikk, har de ikke tall på hvor mange slike oppdrag de har årlig.

– Den aksjonen i Fredrikstad er veldig typisk, der nødetatene rykker ut. Så er det vår jobb underveis i aksjonen å finne ut om dette er en ikke-reell alarm, sier redningsinspektør Andreas Høie Næsheim.

Redningsinspektøren sier at de kan sette inn store ressurser hvis det skulle bli behov for det.

– Vi har en stor verktøykasse å gripe til i form av frivillige organisasjoner og offentlige ressurser, som redningshelikoptertjenesten og kystvakt. Vi kan også bruke private aktører hvis vi har behov for det.

Det kan for eksempel være et skip som blir bedt om å delta i en leteaksjon.

Dyr berging

Selv om kantringen sist uke førte til en full redningsaksjon, en håndteringen sett fra Borg Havns side «plankekjøring». Båten fløt rett forbi en av deres kaier.

Terminalsjefen sier at slike tilfeller koster dem opp mot 300.000 kroner hvert år bare i ren håndtering og heising av småbåter.

– Men hvis vi ikke kan heise båten opp ved en av våre kaier, kan det bli dyrt. Da må man leie mobilkraner. En kranoperasjon på en relativt liten båt blir fort kostbar.

Borg Havn deltar ikke i redningsaksjoner. Men for å understreke hvor dyrt det kan være å få en båt på land, bruker han partybåten «Moder'n» som konkret eksempel. Den strandet på Hvaler i vinter.

– Det ligger ikke i nærheten av noen kai. Du kommer ikke ned dit med bil, så den må løftes fra sjøsida. Vi snakker fort 1,2 millioner kroner bare for kranen.