Utgitt av:
Sykehuset Innlandet
Versjon :
1.0
Siste litteratursøk :
(utgått)
Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Ergoterapeuter
Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter med hjerneslag/TIA-anfall
Hensikt og omfang
Prosedyren skal sikre at pasienter som henvises ergoterapeut ved hjerneslag/TIA får individuell kartlegging av kognitivt funksjonsnivå i akuttfasen.
Tidlig kartlegging av kognitiv funksjon er viktig for å sikre best mulig rehabilitering. Kartleggingen gjøres med standardiserte tester og/eller systematiske observasjoner i kjente daglige aktiviteter og enkle kognitive tester ( 1 ).
Ansvar
Prosedyren gjelder for ergoterapeuter i Sykehuset Innlandet. Prosedyren kan være veiledende for andre yrkesgrupper.
Bakgrunn
Et hjerneslag kan i større eller mindre grad føre til reduksjon i kognitive funksjoner. Noen av de hyppigst forekommende kognitive vansker er: nedsatt oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse, vansker med eksekutive funksjoner, neglekt, apraksi, agnosi og rom-retningsvansker. Økt trettbarhet, redusert mentalt tempo og effektivitet kan også oppstå. Disse vanskene kan føre til problemer med utførelse av daglige aktiviteter, redusere delaktighet i rehabilitering og svekke mulighetene til deltakelse i samfunnet ( 1 ).
Fremgangsmåte
Etter mottak av henvisning skal ergoterapeuten innhente utfyllende opplysninger fra elektronisk pasientjournal og annet helsepersonell før første pasientkontakt. Ved første kontakt gjennomføres en samtale med pasienten for å danne et inntrykk av funksjonsnivå. Innhentet informasjon danner grunnlag for videre kartleggingsmetoder.
Aktuelle kartleggingsmetoder
Systematisk observasjon i kjente daglige aktiviteter kan være:
- Personlig stell ( 1 )
- Toalettbesøk ( 1 )
- Forflytning ( 1 )
- På- og avkledning ( 1 )
- Måltid ( 1 )
- Kjøkkenobservasjon
- Bruk av telefon og PC
Arnadottir OT-ADL-Nevrobehavioral Evaluation (A-ONE)
Kartlegger nevro-adferdsfunksjoner som påvirker personers mulighet for aktivitetsutførelse ( 2 ). Personen observeres i forbindelse med fem primære aktiviteter i dagliglivet, PADL, deretter vurderes personens behov for hjelp og årsaken til hjelpebehovet. Sertifiseringskurs kreves før bruk ( 3 ).
Aktuelle kognitive tester for spesielle aspekter av rehabilitering etter hjerneslag
Norsk Revidert Mini Mental Status Evaluering (MMSE – NR)
Testen er et grovt screeningsverktøy for orienterende kartlegging av kognitiv funksjon. Testen måler kognitiv kapasitet på en rekke områder: hukommelse, orienteringsevne, språk, forståelse og visuokonstruksjon ( 4 ).
Klokketest
Testen fanger først og fremst opp pasientens evne til å orientere seg og handle i rom, og setter samtidig krav til oppmerksomhet og tallforståelse, ikke hukommelse ( 5 ).
Trail Making A og B
Tester evnen til kompleks visuell scanning med en samtidig motorisk komponent. Testen måler psykomotorisk tempo og oppmerksomhet, og er meget følsom for ulike typer hjerneskade ( 6 ).
The Rivermead behavioural memory test (RBMT)
Testen består av varierte oppgaver som vurderer evnen til gjenkjenning og gjenkalling, både av auditivt og visuelt presentert materiale. RBMT gjenskaper forskjellige hverdagssituasjoner og resultatene kan relateres til det virkelige liv ( 7 ).
The Loewenstein Occupational Therapy Cognitive Assessment (LOTCA)
En kognitiv test til kartlegging og evaluering av hjerneskade i en terapeutisk planmessig behandling. Tester innen 4 områder: Orienteringsevne, visuell og spatiell oppfatning, motoriske ferdigheter og tankemønstre ( 8, 9 ).
Apraksitest
En screeningtest for å måle forekomst og alvorlighetsgrad av apraksi (ideasjonell, ideomotorisk) ( 10 ).
Kombinasjon av observasjon og kognitive tester
ErgUs
Gjennomføres etter ErgUs mal som innebærer helhetlig observasjon gjennom kartleggingen. ErgUs er metodisk bruk av aktivitet, trakte kaffe, kombinert med tre standardiserte tester; MMSE-NR, Trail Making Test A og B og Klokketest ( 11 ).
Vurdering av kartleggingsresultat
Resultat fra kartlegging av kognitiv funksjon, danner grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak. Disse tilpasses ut fra pasientens funksjonsnivå og mål.
Dokumentasjon
Resultatet av kartleggingen dokumenteres i elektronisk journal etter gjeldende rutiner.
Aktuell informasjonsbrosjyre som kan gis til pasient og pårørende
« Hjerneslag. Hvem – hva nå? Usynlige skader og vansker som følges av hjerneslag » ( 12 ).
Referanser
- Nasjonale faglige retningslinjer. Behandling og rehabilitering ved hjerneslag . Helsedirektoratet 2010. (hentet 2013.02.21)
- Arnadottir OT-ADL-Nevrobehavioral Evaluation (A-ONE) (hentet 2013.02.21)
- Guðrún Árnadóttir: The Brain and Behavior: Assessing Cortical Dysfunction Through Activities of Daily Living, Mosby Co, 1990
- Strobel,C & Engeland, K. Norsk revidert Mini Mental status Evaluering MMSE-NR . Helsedirektoratet. Revidert og utviklet manual. 2009 (hentet 2013.02.21)
- Klokkestesten (hentet 2013.02.03)
- Trail Making A og B (hentet 2013.02.21)
- Wilson B, Cockburn J, Baddeley A, R. The Rivermead behavioural memory test. Handbok for voksne. Oversatt av logopeder ved Sunnaas Sykehus. Pedagogisk psykologisk forlag 1991
- Itzkovich M, Elazar B, Averbuch A. Loewenstein Occupational Therapy Cognitive Assessment LOTCA Manual Second Edition 2000
- LOTCA (hentet 2013.02.21)
- Apraksitesten (hentet 2013.02.21)
- Skøien, R. Rosseland, H. Vågsmyr, U. Hovden, H. Kornkveen, S. ErgUs. Vurdering av kognitiv funksjon i akuttsykehus. Ergoterapeuten 05.11 (2011).
- Hjerneslag. Hvem – hva nå? Usynlige skader og vansker som følges av hjerneslag (hentet 2013.02.21)
For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.